V
vredensgnag
Gjest
Det har jeg overhodet ikke skrevet, hverken her eller noen annen gang. At du velger å påstå dette, er noe annet.Espen R skrev:Du tror at du her kjenner den hele og fulle sannheten om teknologiens virkemåte. Men det gjør du ikke.vredensgnag skrev:1. Pedal og RoDa og en del andre subjektivister, er ekstremt opptatt av å høre forskjeller i teknikken, også der teknologien tilsier at det ikke skal kunne være forskjeller -- og de mener samtidig at man vha ulike virkemidler skal kunne påvirke teknologien til å yte enda bedre (jmf pedals referanse til en kjeller fylt med hifi-duppeditter).
La oss ta det én gang til, meget enkelt.
1. Teknologien har en terskel den presterer mot. Hvorvidt alt den evner formidles er avhengig av mange faktorer - enkelte av disse faktorene kan styres vha teknologi. Enkelt eksempel: slik vi en gang styrte wow&flutter ved vinylavspilling.
2. Når det stimulus teknologien formidler skal oppfattes av en lytter, så åpner det seg for et stort antall fortolkninger av inntrykket. Disse fortolkningene vil variere med grad av hørselsskarphet, lyttetrening, dagsform, psykisk humør, personlig smak, osv. Teknologien er ens, men fortolkningene er ikke bare like store i antall som det er lyttere, men varierer også med dagsformen til lytteren, og med den erfaring vedkommende etterhvert bygger opp.
3. Derfor blir det et fåfengt prosjekt å skulle forsøke å "bevise" de to paradoksene:
- At teknologien er variabel, ikke invariabel.
- At subjektive fortolkninger kan gjøres allmenne. "Du vil høre det jeg hører" er simpelthen umulig.
4. Om du setter deg ned og kikker igjen på det du har skrevet, vil du se at det faktisk underbygger hva jeg skrev i forrige innlegg; men fordi Audiofilien biter seg selv i halen, og faktisk forveksler sine subjektive og objektive roller hipp som happ, så blir det et eneste logisk rør av argumentene den bruker for å forsvare sine paradokser.
Det hele blir langt enklere, og nærmere "sannheten" om man avfinner seg med at teknologien er invariabel, og at fortolkningene er supervariable.
Her har du noe som kanskje illustrerer hva jeg mener.
Se på setningen: Det står et hus på høyden.
Her er den gjengitt elektronisk på en skjerm. Teknologien som har gjort det mulig for meg å skrive den ned, og for HFS å gjengi den, er velkjent. Du ser presis den samme setningen som jeg skrev.
Men du og jeg er ulike, og vil "se" ulikt for våre indre øyne, når vi leser setningen. Er huset nytt, gammelt, bygd av murstein, av tre, falleferdig, velholdt, stort, lite. Hva legger du i "høyden," i forhold til hva jeg legger i det? Går det en vei dit, setter du opp et gjerde inne i hodet, eller står huset på en åpen tomt.
Er det natt, dag, kveld, morgengry - soloppgang, striregn, stormskyer, kveldsrøde?
Er det flere hus der, et villastrøk - står huset helt for seg selv, ødslig og forlatt? Lyser det ut av vinduene? Hører du noe fra huset - knirk, skrål, skrik, stønn, utrop, festlyder, Beethovens 9. spilt på et superanlegg?
Problemet med audiofilien er at den forveksler personlige inntrykk og fortolkninger med gitte forutsetninger for produksjon av stimulus, uten å forstå at resultatet er en kombinasjon av teknisk stimulus og fortolkning.
ABX-tester er ett av flere verktøy for å kunne gjøre en reset i forhold til skillet mellom faktisk produksjon av stimulus og innbilt produksjon av stimulus.