Grådighet som motivasjon.

[Gjest.]

Enkelte hevder at grådighet er en positiv drivkraft. De hører som regel til på høyresiden i politikken. Andre mener at idealisme, omsorg og samfunnsansvar er en viktig drivkraft. Disse hører oftest hjemme til venstre i politikken.

Hvilken ideologi er best?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2737408.ece

 

[BT]

Enktelte synes svært ille om andre mennesker. De hører som regel til på venstresiden i politikken.

 

[Gjest.]

Enktelte synes svært ille om andre mennesker. De hører som regel til på venstresiden i politikken.

Intressant betrakning. Om du kopler den til grådighetsideologien som drivkraft ville det bli en argumentasjon med substans - hvis det går an da.

 

[Parelius]

Grådige mennesker bryr seg vel generelt lite om andre. Men ille bør vi tenke om alle mennesker, okke som. Vi lever i en usosial sosialitet.

 

[Zomby_Woof]

Enktelte synes svært ille om andre mennesker. De hører som regel til på venstresiden i politikken.

Enkelte synes ille om de som greier seg godt. De befinner seg gjerne på venstresiden.

Andre synes ille om de som greier seg dårlig. De befinner seg gjerne på høyresiden.

 

[Gjestemedlem]

Grådighet er det desidert mest nyttige virkemiddel man har for å motivere folk til å gjøre noe. Det er selve grunnsteinen i vår vestlige sivilisasjon. Hvis folk blir fornøyd og kan nøye seg med mindre ville ferre giddet å arbeide i det hele tatt, det er svært få som gidder å jobbe av rent altruistiske grunner, det er greit som et fritidsprosjekt, men ikke noe mer.

Ville hifindustrien eksister i det hele tatt uten grådighet? Hva hvis folk ble fornøyd når de fant noe som låt bra? Uffda..

Jeg var på besøk hos noen en lørdagskveld som hadde fjernsyn i bruk. Det var interessant å betrakte hva som er blitt prime time underholdning i Norge nå:

Lottotrekning, Ekstratrekning, vil du bli millionær?, Kvitt eller dobbelt, Vil du bli millionær i lagutgaven.... så var det blitt sent og jeg gikk hjem.

Grådighet er så dypt forankret i den norske folkesjelen at apatien ville ta overhånd om den hadde blitt fjernet. Kamufler det med litt fjas, litt trivia, litt lett underhodldning og det er Grunnsteinen.

Et annet ord for grådighet er investering. Ethvert kjøp man klassifiserer som en investering er et utslag at man håper at noen ande skal betale mer for noe enn det en selv har gjort uten at men selv trenger å gjøre eller tilføre noe annet enn tid.

Leve grådigheten! Det sikrer en omfordeling fra de trege, apetiske og uinformerte til de initiativrike, smarte, oppegående menneskene.

 

[omholt]

Jeg er lei av at høyrepolitikk for stadig betegnelsen egoisme. Mindre statlig styring innebærer ikke at man ikke bryr seg om samfunnets svake og er kun opptatt av personlig nytelse. Det finnes andre måter å gi og hjelpe på enn via statens pengekasse.

 

[BT]

Enktelte synes svært ille om andre mennesker. De hører som regel til på venstresiden i politikken.

Intressant betrakning. Om du kopler den til grådighetsideologien som drivkraft ville det bli en argumentasjon med substans - hvis det går an da.

Selvtilfredshet er sjarmerende, men min erfaring er at grådighet er rimelig jevnt fordelt mellom politiske skillelinjer. Men idealismen står utvilsomt sterkere på venstresiden. Hos mange står den sterkere enn en religion.

Omsorg er rimelig jevnt fordelt, men det kan virke som at mens folk på venstresiden mener omsorg er et offentlig ansvar og forventer at andre skal ta seg av det, tar folk på høyresiden mer ansvar på egen hånd, og har innsett at det offentlige kommer til kort.

Samfunnsansvaret virker å stå sterkest på høyresiden. Det har kanskje sammenheng med at det er en større andel velstående mennesker på høyresiden og de har mer mulighet til å ta samfunnsansvar. Også her virker det som venstresiden stoler på stat og kommune.

 

[Gjest.]

Grådighet er det desidert mest nyttige virkemiddel man har for å motivere folk til å gjøre noe. Det er selve grunnsteinen i vår vestlige sivilisasjon. Hvis folk blir fornøyd og kan nøye seg med mindre ville ferre giddet å arbeide i det hele tatt, det er svært få som gidder å jobbe av rent altruistiske grunner, det er greit som et fritidsprosjekt, men ikke noe mer.

Ville hifindustrien eksister i det hele tatt uten grådighet? Hva hvis folk ble fornøyd når de fant noe som låt bra? Uffda..

Jeg var på besøk hos noen en lørdagskveld som hadde fjernsyn i bruk. Det var interessant å betrakte hva som er blitt prime time underholdning i Norge nå:

Lottotrekning, Ekstratrekning, vil du bli millionær?, Kvitt eller dobbelt, Vil du bli millionær i lagutgaven.... så var det blitt sent og jeg gikk hjem.

Grådighet er så dypt forankret i den norske folkesjelen at apatien ville ta overhånd om den hadde blitt fjernet. Kamufler det med litt fjas, litt trivia, litt lett underhodldning og det er Grunnsteinen.

Et annet ord for grådighet er investering. Ethvert kjøp man klassifiserer som en investering er et utslag at man håper at noen ande skal betale mer for noe enn det en selv har gjort uten at men selv trenger å gjøre eller tilføre noe annet enn tid.

Leve grådigheten! Det sikrer en omfordeling fra de trege, apetiske og uinformerte til de initiativrike, smarte, oppegående menneskene.

Betyr det at grådigheten er den eneste "drivende" ideologien som skal verdsettes?

 

[BT]

Betyr det at grådigheten er den eneste "drivende" ideologien som skal verdsettes?

Huff, nei.

 

[Gjestemedlem]

Betyr det at grådigheten er den eneste "drivende" ideologien som skal verdsettes?

På ingen måte, det finner mange andre motiverende faktorer også, men de fleste av dem er undergrupper av grådighet:

Emosjonell grådighet, relgiøs grådighet, status- og annselsesgrådighet, osv. Det hele handler om at man alltid vil skaffe seg ting og fordeler med minst mulig innsats, helst helt gratis. Således kan man også betrakte forventningene om statlig velferd og ofentlig omsorg som en grådighet, her forventer og tildels krever man noe som andre har fremskaffet uten særlig egeninnsats.

Problemet er ikke grådigheten i seg selv, men hvordan den kanaliseres og til hva denne motivasjonen brukes til. Grådigheten må fungere innenfor akseptable rammer og virke i et egnet system, det drar vi alle nytte av, også de utenforstående som ser seg fri fra grådigheten (men det er bare et nytt eksempel på grådighet).

Tenker du spesiel på den finansielle krisen som har oppstått, så er det tegn på svikt i systemet som ikke var forutsett. Det er ikke usannsynlig at vi ender opp med litt anderese regulering på det internasjonale finans- og pengemarkedet som resultat av dette. Få er jo tjent med dette ikke fungere, selv ikke de som av ren grådighet ønske å ta pengene fra de rike og vellykkede.

Grådighet er en drivkraft, en motivasjon og en motor. Og som dette er det meningsløst å moralisere rundt om den er god eller ond, eller høyre eller venstebrtont. Grådighet er en helt nøytral kraft, nett som tyngdekraften.

 

[Zomby_Woof]

Det slår meg at 'egoisme' beskriver fenomenet som diskuteres bedre enn 'grådighet'.

Egoisme fanger opp et ønske om å styrke selvbildet ved å være til nytte for andre, i tillegg til all egen vinning.

 

[Gjest.]

Endel unge jenter har en moivasjon i å ville hjelpe andre, og velger yrkesvei ut i fra dette. Jeg synes det er mistenkeliggjørende å si at de er grådige. Dessuten tror jeg det er feil.

Menneskene er mere nyanserte enn som så.

 

[Slubbert]

Enkelte hevder at grådighet er en positiv drivkraft. De hører som regel til på høyresiden i politikken. Andre mener at idealisme, omsorg og samfunnsansvar er en viktig drivkraft. Disse hører oftest hjemme til venstre i politikken.

Det reneste vås og nonsense, en latterlig og idiotisk problemstilling uten noen som helst forståelse for selv helt grunnleggende ideologisk tenkning. Omtrent som forventet egentlig. :

Er det altruistisk å være gavmild med penger man tar fra andre? Er det altruistisk å mene at staten må ha forsørgerrollen så en selv slipper å bry seg? Hvis man ikke kan vise empati ovenfor andre mennesker uten å tvinges til dette av en statsmakt så må man vitterligen være moralsk avstumpet.

Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery. - Winston Churchill

 

[Zomby_Woof]

Endel unge jenter har en moivasjon i å ville hjelpe andre, og velger yrkesvei ut i fra dette.

Enkelte middelaldrende menn også.

Likevel erkjenner jeg at mitt yrkesvalg er truffet ut fra antatt følelse av personlig velvære, eller egoisme om du vil.

Grådighet er et ikke-tema i denne sammenhengen.

 

[Gjestemedlem]

Endel unge jenter har en moivasjon i å ville hjelpe andre, og velger yrkesvei ut i fra dette. Jeg synes det er mistenkeliggjørende å si at de er grådige. Dessuten tror jeg det er feil.

Menneskene er mere nyanserte enn som så.

Nyanserte kanskje, men det meste er nyanser av grådighet.

Hvorfor har disse et ønske om å hjelpe andre? Neppe på grunn av direkte håp om høy lønn, men deres grådighet er kanskje mer på det emosjonelle plan. De ønsker seg mest mulig anerkjennelse som en snill person, de vil ha mest mulig følelsemessig tilbakebetaling, de motivers av faktorer som er vanskjelig å skaffe seg ved ved å betale penger for dem, og må derfor operere i en annen "myntenhet" enn mange andre. Men økonomien og grådigheten er akkurat de samme her som hos dem som higer etter mer konkrete objekter som lettere kan skaffes med norske kroner eller dollar.

Det koker som oftest ned til hva men ønsker seg sterkest og hva men er villig til å gjøre for å oppnå det, og hvilke kulturelle sperrer man har fått implantert i oppveksten.

Men uten den motiverende grådigheten, kommer apatien.

 

[Zomby_Woof]

Du snakker fornuft, Deph. Likevel får jeg ikke ordet 'grådighet' til å treffe fenomenet du beskriver.

 

[OS]

Husker for et par år siden når det var snakk om aksjeopsjonene til sjefene i de store selskapene i Norge. Da ble ordet grådighet flittig brukt. Det som undrer meg er at det er statsdominerte bedrifter (DnB NOR, StatoilHydro, Hydro, Yara, ...) som er værstingene. Staten med den rødgrønne regjeringen i spissen har nok stemmer i styrene til å stemme ned disse forslagene men alikevel blir pakkene vedtatt. Det samme gjelder de omstridte pensjonsavtalene. Mulig jeg tar feil men så vidt jeg husker ble nåværende DnB NOR sjef ansatt etter den nåværende regjering tok over.

Tar med det som står om grådighet i wikipedia:

Griskhet, grådighet, innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet. Griskhet er særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler, særlig når dette kommer på bekostning av andre.

Griskhet er innenfor katolsk teologi en av De syv dødssynder. Griskhet er, sammen med begjær og fråtseri, en overdrivelses-/utskeielsessynd. Imidlertid anser Den katolske kirken griskhet som knyttet til samling av rikdommer i sin alminnelighet. Den hellige Thomas Aquinas skrev at griskhet er «en synd mot Gud, akkurat som andre dødsynder, som når en på bekostning av de evige verdier heller vender seg mot de flyktige ting».

I verket Skjærsildsberget i Dantes Guddommelige komedie forteller Dante om hvordan den angrende ble lagt med ansiktet ned mot bakken for å ha vært for opptatt av verdslige tanker. Grådighet og gjerrighet er andre betegnelser på slik syndefull adferd. I dette ligger også illojalitet, svik, og forræderi for å oppnå personlige fordeler, for eksempel gjennom bestikkelser. Hamstring av materielle goder, tyveri, og svindel, misbruk av maktposisjon er alle handlinger som kan være preget av griskhet.

Innen buddhismen ansees griskhet som en feilaktig oppfatning om at materielle goder er veien til lykke.

 

[OMF]

Enkelte hevder at grådighet er en positiv drivkraft. De hører som regel til på høyresiden i politikken. Andre mener at idealisme, omsorg og samfunnsansvar er en viktig drivkraft. Disse hører oftest hjemme til venstre i politikken.

Hvilken ideologi er best?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2737408.ece

Skal ikke diskutere dine stigmatiserende uttalelser annet enn å si at det du kaller grådighet henger vel tett sammen med kapitalisme/markedsøkonomi - noe vi ser i hele den vestlige verden, mens vi har få eksempler på det motsatte....hvorfor det mon tro....?

Legger ut noen sitater fra artikellen:

Bankene bør derfor ha like store krav til omsorg for sine kunder som arbeidsgiverne har i forhold til sine ansatte. I dag er forholdene veldig forskjellige. Finansnæringen er systematisk innrettet mot å gi fordeler til de rike og diskriminere de fattige, noe som viser seg i differensiering i renter, gebyrer og andre tjenester

Han mener mao at folk med dårlig betalingsevne skal oppnå like goderenter som de med god. altså ikke noe risikotillegg.....

Finansnæringen må påta seg å vurdere hva som er i den enkelte kundes langsiktige interesse, også når det gjelder grad av risiko.
Oi - her kommer det krav om at risiko skal vurderes alikvel...så da får kanskje ikke de fattige lån, mens de rike gjør....

Rådgivning må tilbys uavhengig av fortjeneste knyttet til hva slags produkt kunden velger. I dag er ofte bankenes finansielle rådgiving ikke annet enn avansert markedsføring.
Åpenbart en praktisk mann dette...bankene skal tilby rådgiving - men den skal være upartisk. Vel slik er det jo i dag - men alle vet jo at rådgiveren vil anbefale egne produkter....eller skal det bli forbudt...?

Ved utlån må det sosiale ansvaret ikke bare knytte seg til selve låneopptaket, men følge hele lånets løpetid. Kunder i vanskeligheter må ikke påføres ytterligere vanskeligheter ved å bli utsatt for strafferenter som er høyere enn vanlige utlånsrenter. Synker verdien av boligen til under verdien av lånebeløpet, bør den overskytende delen av lånet strykes slik at banken og kunden står sammen om risikoen i boligmarkedet.

Knakende gjennomtenkt....
Hvis man ikke betaler - så har banken ingen virkemidler til å sørge for at regningen fra banken havner øverst i bunken, og ved boligkrakk er bankene 100% sikre på å gå dukken.....



Har det gått så ille i Norge....Terra saken er jo forsåvidt grei. Når det gjelder garanterte produkter så rydder bankklagenemnda opp fortløpende....

Jeg synes også det er ganske slevmotsigende å etterlyse samfunnsansvar på den ene siden, og kritisere for at man har gitt lån til unge i etableringsfasen på andre siden....er han klar over at bankene ikke styrer boligprisene....?

Mvh
OMF

 

[Bjørn.H]

Griskhet ja... -uviljen mot å dele, eller la oss si det sånn da, dele av overskuddet. Det er på en "måte" et vi gjør når vi betaler skatt. Deler. Betaler andel. Kall det hva man vil.

Når noen starter bedrift satser man gjerne det man eier å har for å få noe i gang. Ofte mot ytelser i starten som ikke står i stil med innsatsen. At man da, etter noen år tar ut lønn og goder skjønner jeg. Man har tross alt strevd og ofret og forsaket mye. Mange jeg kjenner har familier, unger, som dette har gått utover. Grunderen har ofte brutale dager i livet sitt. Som forøvrig ikke kan sammenliknes med en toppsjef i DNB.


Mvh. Bjørn

 

[OMF]

Man har tross alt strevd og ofret og forsaket mye. Mange jeg kjenner har familier, unger, som dette har gått utover. Grunderen har ofte brutale dager i livet sitt. Som forøvrig ikke kan sammenliknes med en toppsjef i DNB.


Mvh. Bjørn

Uten å direkte forsvaret lønnsnivået for norske toppsjefer - så vil jeg nok hevde at det nepper er mange i landet som har lagt ned så mye ressurser gjennom utdanning og jobberfaring som toppsjefer. Mine to siste sjefer jobber i snitt nærmere 60 timer i uke - og det har de gjort lenge. Det finnes også mange grundere - Vollevik, Dekk Sharif, rema reitan og vaske Bakke er også grundere - og de har trolig jobbet mindre for sine formuer enn det mange toppsjefer har....

Ellers så synes jeg denne stimatiseringen av "høyresiden" og forherligelsen av "venstresiden" både er naiv, feil, nedlatende og kvalmende selvgod.

Mvh
OMF

 

[Slubbert]

Griskhet ja... -uviljen mot å dele, eller la oss si det sånn da, dele av overskuddet.

Høyre og venstre har lite å gjøre med viljen til å dele, det har atskillig mer å gjøre med viljen til å tvinge andre til å dele av sitt med meg. Er det ikke grådighet å forlange velferd som blir betalt av andre? Er det ikke grådighet å tvinge andre til å bla opp så du får billig barnehageplass? Hvorfor er dét mindre grådig enn å ønske seg feks. billigere biler? Fordi det gir en feitere statskasse?

 

[Gjest.]

Griskhet ja... -uviljen mot å dele, eller la oss si det sånn da, dele av overskuddet.

Høyre og venstre har lite å gjøre med viljen til å dele, det har atskillig mer å gjøre med viljen til å tvinge andre til å dele av sitt med meg. Er det ikke grådighet å forlange velferd som blir betalt av andre? Er det ikke grådighet å tvinge andre til å bla opp så du får billig barnehageplass? Hvorfor er dét mindre grådig enn å ønske seg feks. billigere biler? Fordi det gir en feitere statskasse?

Em kyniker er en person som kan prisen på alt, men ikke verdien av noe.

 

[Parelius]

Em kyniker er en person som kan prisen på alt, men ikke verdien av noe.

En anakronist (der fikk jeg laget meg et nytt ord) er en som tror han kjenner verdien på det meste! (Vi lever i en tid som bare kan betraktes som den institusjonaliserte revolusjon, hvor alle verdier sendes under kvernsteinen.)

Det er bare en ting som har absolutt verdi; resten er projeksjoner.

Forbausende å se at noen tror at en kan bedrive politikk i dagens samfunn på basis av slike ting som velvilje og omsorg for nesten. Det er mulig at det fremdeles finnes noe slikt som felles prosjekter i Gryllefjord, eller i ett eller annet lokalt idrettslag, men ut over det…

 

[BT]

Apropos barnehageplass - jeg er jo så heldig å bo i en kommune som brukes utstillingsvindu for de rødgrønnes politikk. Dette innebærer i tillegg til bl.a. verdens dyreste bussbilletter, at vi har fått full barnehagedekning. Desverre er dette en by med høye boligpriser, så de nye barnehagene kostet en god del mer enn det regjeringen har regnet seg fram til at det skulle koste, og regjerningen er heller ikke villig til å betale mer enn de hadde beregnet. Så det kommunen gjør da er å videresende regningen til de av foreldrene som har barn med sunne interesser, gjennom økt leie av idrettshallene. Nå blir det kanskje ikke så stort problem for foreldrene, fordi kommunen har så stor underkapasitet på idrettshaller at belastningen på foreldrene neppe kan bli all verden. De kan jo ikke prioritere å bygge idrettshaller når de heller kan bruke pengene på mye viktigere prosjekt, som sykehjem. Dette er bare et lite eksempel på venstresidens omsorg og samfunnsansvar. Jeg er nok skikkelig grådig som synes mye av denne politikken med fordel kunne vært utført bedre.

 

[Gjest.]

Em kyniker er en person som kan prisen på alt, men ikke verdien av noe.

En anakronist (der fikk jeg laget meg et nytt ord) er en som tror han kjenner verdien på det meste! (Vi lever i en tid som bare kan betraktes som den institusjonaliserte revolusjon, hvor alle verdier sendes under kvernsteinen.)

Det er bare en ting som har absolutt verdi; resten er projeksjoner.

Forbausende å se at noen tror at en kan bedrive politikk i dagens samfunn på basis av slike ting som velvilje og omsorg for nesten. Det er mulig at det fremdeles finnes noe slikt som felles prosjekter i Gryllefjord, eller i ett eller annet lokalt idrettslag, men ut over det…

Du finner nok ut hva en anakronist er om du vil.

Den ene tingen som har absolutt verdi må vi få høre om.

Frivillig sektor er stor i Norge. Rart du ikke har oppdaget den.

 

[Gjest.]

Apropos barnehageplass - jeg er jo så heldig å bo i en kommune som brukes utstillingsvindu for de rødgrønnes politikk. Dette innebærer i tillegg til bl.a. verdens dyreste bussbilletter, at vi har fått full barnehagedekning. Desverre er dette en by med høye boligpriser, så de nye barnehagene kostet en god del mer enn det regjeringen har regnet seg fram til at det skulle koste, og regjerningen er heller ikke villig til å betale mer enn de hadde beregnet. Så det kommunen gjør da er å videresende regningen til de av foreldrene som har barn med sunne interesser, gjennom økt leie av idrettshallene. Nå blir det kanskje ikke så stort problem for foreldrene, fordi kommunen har så stor underkapasitet på idrettshaller at belastningen på foreldrene neppe kan bli all verden. De kan jo ikke prioritere å bygge idrettshaller når de heller kan bruke pengene på mye viktigere prosjekt, som sykehjem. Dette er bare et lite eksempel på venstresidens omsorg og samfunnsansvar. Jeg er nok skikkelig grådig som synes mye av denne politikken med fordel kunne vært utført bedre.

Hvilken kommune er det?

 

[Parelius]

Em kyniker er en person som kan prisen på alt, men ikke verdien av noe.

En anakronist (der fikk jeg laget meg et nytt ord) er en som tror han kjenner verdien på det meste! (Vi lever i en tid som bare kan betraktes som den institusjonaliserte revolusjon, hvor alle verdier sendes under kvernsteinen.)

Det er bare en ting som har absolutt verdi; resten er projeksjoner.

Forbausende å se at noen tror at en kan bedrive politikk i dagens samfunn på basis av slike ting som velvilje og omsorg for nesten. Det er mulig at det fremdeles finnes noe slikt som felles prosjekter i Gryllefjord, eller i ett eller annet lokalt idrettslag, men ut over det…

Du finner nok ut hva en anakronist er om du vil.

Men gjør du, mon tro?

Den ene tingen som har absolutt verdi må vi få høre om.

Det vesen som har evnen til å sette seg begrunnede mål - og slik sett kan gjøre alt til middel for seg.

Frivillig sektor er stor i Norge. Rart du ikke har oppdaget den.

Det var vel mer et spørsmål om i hvor grad du kan bygge politikk på velvilje og nestens omsorg, ikke om frivillig sektor er stor i Norge. Ellers er det litt fornøyelig å se at du viser til frivillig sektor, samtidig som du ellers synes å mene at det meste burde underlegges offentlig forvaltning.

Ellers syntes jeg dette var litt artig lese (om enn litt OT, dog sier det noe om det anakronistiske også):
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1363&id=2710200818003031740&t=Fremtidsangst

 

[Slubbert]

Hvilken kommune er det?

Kommunen der de røde tyrannspirer vil gjøre det forbudt å gå tom for dasspapir på en Søndag.

 

[KJ]

...
Ellers syntes jeg dette var litt artig lese (om enn litt OT, dog sier det noe om det anakronistiske også):
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1363&id=2710200818003031740&t=Fremtidsangst

Det er noe absurd og ufrivillig ironisk over «Ny tid» og framtidsangst ... «konservativismen» og «negativismen» har mange klær ;D

mvh
KJ

 

[Gjest.]

Tendensisøst tull.

 

[Pedal]

Enkelte hevder at grådighet er en positiv drivkraft. De hører som regel til på høyresiden i politikken. Andre mener at idealisme, omsorg og samfunnsansvar er en viktig drivkraft. Disse hører oftest hjemme til venstre i politikken.

Hvilken ideologi er best?

Denne vinklingen synes jeg er tendensiøs og kunstig. Grådighet er negativt ladet og (underforstått) pengegriskhet. Men det var kanskje også din hensikt? Vel, vel. Deg om det. Jeg synes grådigheten er jevnt fordelt i befolkningen, uavhengig av partitilknytning.
Jeg ville heller a brukt begrepet ønske om å lykkes, som ikke bare dreier seg om ”penger”. Men likeså godt å vinne OL-gull i roing, klatre til topps i en organisasjon, lykkes som kunstner eller bare være populær i sitt miljø.

Kan man si at Olav Tufte er grådig som tar gull og heder fra sine konkurrenter?
Kan man si at Giske er grådig fordi han stikker av med en ministerpost?
Kan man si at Robert Plant var grådig fordi han og LZ solgte mest billetter og plater?

Suksess kan veksles inn i så mangt. ”Penger” er bare ett av alternativene. Like verdifullt er prestisje, berømmelse, privileger, sex, fine middager, etc.

Olav Tufte blir tatt i mot som en folkehelt når han kommer hjem. Han hentes i limousin og blir smisket med av Grosvold i beste sendetid og kan cashe inn mange slags ”goder” i årene framover. Den ære og beundring som Olav Tufte og andre idrettshelter høster, er noen av det ypperste et menneske man kan få. Ingen penger kan kjøpe deg et OL-gull i roing.

Giske flyr business-class, får de beste sitteplassene, treffer verdens berømtheter backstage, blir servert gourmetmåltider, etc, etc. Dette er privilegier helt i milliardærklassen.

Robert Plant og Co knulla rundt overalt hvor enn de dro. Vasset i damer som tryglet om å få være med på hotellrommet. Et gode som mange menn anser som noe av det ypperste. Og som selv ikke penger kan fikse. (Kjøpesex har ikke like høy status).

Langt på vei kan man forenkle mannes mål her i livet til å knulle de fineste damene. (eller omgi seg med de/gi inntrykk av at man gjør det). Det er dét det koker ned til. Og her kommer man like langt med roing, synging, karrierer, etc. Man beundres, får makt og kan deretter forsyne seg av de beste hunnene. Omtrent som i dyreriket ellers.

-----------

Morsom observasjon: Jeg kjenner en norsk musiker. Han har jobbet og slitt med ferdighetene sine på sitt instrument. Han har tatt spillejobber der han kunne. Hard innsats, med andre ord, og omtrent som en selvstendig næringsdrivende. Så får han suksess. Platene selger bra. Han blir rikskjendis. Tjener en del penger, i hvert fall såpass at han har en god årsinntekt, stor leilighet og Porsche. Ikke noe dyr modell, men allikevel en Porsche. Han får gratisinvitasjoner til premierefester, får gå på den røde løper mens blitslampene til den kulørte pressen blinker, han slipper inn gratis forbi køen på alle utesteder, han knuller rundt med masse damer, blir påspandert og tar sjelden regningen når den kommer på bordet. Han er jo kjendis. Så leser jeg i avisen en høst det var valg, og da utdypet han hvorfor det var så viktig å stemme på SV... det som irriterer meg er den opplagte dobbeltmoralen. Kan han ikke bare si at han er en grådig jævel med suksess, som forsyner seg av livets goder? -Det synes jeg er helt OK å både gjøre og si.

Poenget er at grådigheten er over alt, i alle lag og leire. Mange streber etter suksess. Penger (kjøpekraft) er bare en liten del av dette bildet.

Og hvis du først skal blande partipolitikk opp i dette, sånn som trådstarter legger opp til, så synes jeg at folks partivalg mer reflekterer føleleser enn realiteter. Ofte ser jeg folk som boltrer seg i velstand og fordeler, samtidig som de predikerer sosialisme og fordeling. Eller de stemmer ”Miljøpartiet”, samtidig som de flyr jorda rundt på feire og ikke engang gidder kildesortere husstandens søppel. Eller at det er så viktig å hjelpe den 3. verden, men søskenbarnet som er narkoman får ikke engang være med på julemiddagen. Mye hykleri, må jeg si.

Hilsen en som hadde lovet seg selv ikke å diskutere politikk på Sentralen. Det er stort sett bare følelser og rør. He-he.

 

[Zomby_Woof]

Interessant poeng det der med motsetningen mellom å stemme 'venstre' og handle 'høyre'.

Likevel: Jeg mener at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom å utnytte mulighetene i det eksisterende på den ene side, og å ønske at de begrenses for alle på den andre siden.

 

[Parelius]

Interessant poeng det der med motsetningen mellom å stemme 'venstre' og handle 'høyre'.

Likevel: Jeg mener at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom å utnytte mulighetene i det eksisterende på den ene side, og å ønske at de begrenses for alle på den andre siden.

Helt enig, derfor kan en ikke belage seg på den enkeltes offervilje.

 

[Zomby_Woof]

Man bør i det minste la være å moralisere over fravær av offervilje hos andre.

 

[Parelius]

Man bør i det minste la være å moralisere over fravær av offervilje hos andre.

DET er straks verre, kanskje! Vår egen selvrespekt er alt for ofte knyttet opp til en sammenlikning med andre; selvrespekt som komparativ selv-prising. Vi søker status blant våre medmennesker, som vi ikke kan fordra, men heller ikke dra ifra. Dette er grunndialektikken i det som i det tyske språk kalles "ungesellige Geselligkeit"; engelskmennene omtaler som "unsociable sociability", og som vi kanskje kunne kalle "usosiale sosialitet". Og vi vet jo alle hvor mye lettere det er å vise kjærlighet til de som er under oss (sic!); eller som Kant sier: Kjærligheten renner alltid nedover. (Ikke rart at folk har slik en evne til å vise "empati" overfor barn og hunder.) Vi tror oss bedre enn andre (grunnleggende selvbedrag). Og da er ikke veien lang til moraliseringen over den manglende offervilje til de andre, ja den kommer nesten som en nødvendighet.

Det grunnleggende problemet finner vi formulert hos Mandeville (1670–1733), som vel Rousseau hentet mye fra i så henseende, i hans Fable of the Bees. Falk (i Ought, Reasons and Morality) skriver:

Mandeville's thesis was that one could not raise a people into a populous and flourishingnation without the assistance of evil, both natural and moral. The advancement of knowledge on which material progress depends must enlarge men's desires, refine their appetites, and increase their vices. … A choice has to be made between accepting the consequences of scientific progress and a consistent and total rejection of the desire for its benefits.

Venstresiden, som i mangt henter sin inspirasjon fra Marx, har i stor utstrekning bibeholdt og forsterket de rousseauiske trekk i hans lære, og som så på merksnodigst vis popper opp i den konservative/negativistiske holdning Minervaartikkelen påpeker. Det er den romantiske sosialisme, tilbake til naturtilstanden (som nå forkler seg som småbruk i Gryllefjord og tristessen over at Edvard ikke har så bruk for hammaren lengre. (Kor e' hammaren, Edvard, du treng han vel no...) som visse lesninger av Rouessau legger opp til.

Hvor mer befriende er vel ikke Marx' hammerslag av en tanke, når han avkler historien dens romantiske garnityr, og maler lerretet for alle svaksynte i det Kommunistiske manifest:

Borgerskapet har spilt en høyst revolusjonær rolle i historien.

Hvor det har fått herredømme, har borgerskapet ødelagt alle føydale, patriarkalske, idylliske forhold. Det har ubarmhjertig revet over de mangfoldige føydalbåndene som knyttet menneskene til sine naturlige foresatte og ikke latt noe annet bånd tilbake mellom menneske og menneske enn den nakne interesse, den følelsesløse "kontante betaling". Det har druknet det fromme svermeris, den ridderlige begeistrings, det spissborgerlige vemods hellige gys i den egoistiske beregnings iskalde vann. Det har oppløst den personlige verdighet i bytteverdi og i stedet for de talløse garanterte og ervervede friheter satt den ene samvittighetsløse handelsfrihet. Kort sagt har det i stedet for en utbytting hyllet i religiøse og politiske illusjoner satt en åpen, skamløs, direkte og naken utbytting.

Borgerskapet har revet helgenglorien av alle ærverdige virksomheter som hittil er blitt betraktet med from ærbødighet. Det har forvandlet legen, juristen, presten, poeten, vitenskapsmannen til sine betalte lønnsarbeidere.

Borgerskapet har revet det rørende sentimentale sløret av familieforholdet og redusert det til et reint pengeforhold.

Borgerskapet har avslørt hvordan den brutale kraftutfoldelsen som reaksjonen beunderer så høyt ved middelalderen, var passende utfylt med det tregeste dagdriveri [12]. Først borgerskapet har vist hva menneskenes virksomhet kan få i stand. Det har utrettet ganske andre underverker enn egyptiske pyramider, romerske vannledninger og gotiske katedraler, det har utført ganske andre trekk [13] enn folkevandringer og korstog.

Borgerskapet kan ikke eksistere uten stadig å revolusjonere produksjonsredskapene, altså produksjonsforholda, altså samtlige samfunnsmessige forhold. Å bevare den gamle produksjonsmåten uforandret var derimot den fremste eksistensbetingelse for alle tidligere industrielle klasser. Den stadige omveltninga av produksjonen, den uavbrutte rystelsen av alle samfunnsmessige tilstander, den evige usikkerheten og bevegelsen skiller den borgerlige epoken fra alle andre. Alle faste, inngrodde forhold med sitt tilbehør av gamle, ærverdige forestillinger og anskuelser blir oppløst, alle nydannete forhold blir foreldet før de kan forbeines. Alt standspreget og stillestående fordamper, alt hellig blir vanhelliget, og menneskene blir endelig tvunget til å se på sin livsstilling, sine gjensidige forbindelser, med et nøkternt blikk.

Behovet for en stadig utvidet omsetning for sine produkter jager borgerskapet rundt hele jordkloden. Overalt må det sette seg fast, overalt må det etablere seg, overalt opprette forbindelser.

 

[KJ]

...
Hvor mer befriende er vel ikke Marx' hammerslag av en tanke, når han avkler historien dens romantiske garnityr, og maler lerretet for alle svaksynte i det Kommunistiske manifest:
...

Jeg undres om vi kan forstå Marx og Engels som liebralister og «industrialister»? ... Det er på tide å saumfare manifestet med «nye» øyne ser jeg.

mvh
KJ

 

[ØivindJ]

Det må skilles på "grådighet" og "grådighet".

Mange store gode mål krever penger å gjennomføre.

Å bare se etter en lettvindt løsning for å slippe å gjøre et eneste arbeidsslag også i framtida er selvsagt kritikkverdig, men folk med det målet finner en i alle norges politiske partiers velgermasse.

Hva en stemmer kommer an på hvordan en ser en rekke ting. At folk på venstre sida har noe mer omsorg for sine medmennesker er bare B*lls**t.

 

[Gjest.]

Vanskelig å forholde seg til "pedal"s innlegg. Først kritiserer han bruken av begrepet grådighet og lanserer et annet begrep som han mener er bedre. Deretter knytter han det til bl.a partipreferanser - noe som ingen har nevnt enda.Så avslutter han innlegget med å bruke begrepet grådighet og eksempler på det.

Jeg er enig i at grådighet ikke beskriver drivkreftene i mennesket på noen god måte. Grådighet er et negativt begrep, og jo flere som tror på den jo værre blir det. Jeg mener at mennesker er svært forskjellige, og at noen er svært så uselviske. Det står lite om slike mennesker i avisene. Derfor reagerer jeg når enkelte opphøyer grådigheten som den viktigste motivasjonen vi har.

 

[ØivindJ]

Du må da skille i mellom de som ønsker å finansiere noe stort (som gjerne kommer det store flertallet til gode på litt sikt), og de som bare ønsker å finansiere et liv i luksus og muligheten til å aldri arbeide igjen.