Grådighet som motivasjon.

[BT]

Apropos barnehageplass - jeg er jo så heldig å bo i en kommune som brukes utstillingsvindu for de rødgrønnes politikk. Dette innebærer i tillegg til bl.a. verdens dyreste bussbilletter, at vi har fått full barnehagedekning. Desverre er dette en by med høye boligpriser, så de nye barnehagene kostet en god del mer enn det regjeringen har regnet seg fram til at det skulle koste, og regjerningen er heller ikke villig til å betale mer enn de hadde beregnet. Så det kommunen gjør da er å videresende regningen til de av foreldrene som har barn med sunne interesser, gjennom økt leie av idrettshallene. Nå blir det kanskje ikke så stort problem for foreldrene, fordi kommunen har så stor underkapasitet på idrettshaller at belastningen på foreldrene neppe kan bli all verden. De kan jo ikke prioritere å bygge idrettshaller når de heller kan bruke pengene på mye viktigere prosjekt, som sykehjem. Dette er bare et lite eksempel på venstresidens omsorg og samfunnsansvar. Jeg er nok skikkelig grådig som synes mye av denne politikken med fordel kunne vært utført bedre.

Hvilken kommune er det?

Trondheim

 

[Gjest.]

Trodde Marvin Wiseth(H) hadde lagt et godt grunnlag for Trondheims videre drift.

 

[Spiralis]

Trodde Marvin Wiseth(H) hadde lagt et godt grunnlag for Trondheims videre drift.

Nå må det i all rettferdighet sies at min gode venn Marvin ( kjenner'n godt ) forlot kommunepolitikken i Tr.heim for så lenge siden at han bør slippe å bli stillt til ansvar for det som foregår i byen i dag!

For øvrig er jeg veldig veldig glad for at jeg ikke bor i Tr.heim lenger.

 

[ØivindJ]

Enkelte hevder at grådighet er en positiv drivkraft. De hører som regel til på høyresiden i politikken.

Andre mener at idealisme, omsorg og samfunnsansvar er en viktig drivkraft. Disse hører oftest hjemme til venstre i politikken.

Livsglede. Ikke grådighet.

Oh, oh, oh!!!

Tenkte meg at du ville like denne

 

[Gjest.]

Oh, oh, oh!!!
A heart of money - how nice!

 

[ronnytt]

Man bør i det minste la være å moralisere over fravær av offervilje hos andre.

De som moraliserer mest er faktisk de hyklerne som stemmer venstre og handler høyre. Har liten sympati for dette selv om jeg ser at det er vanskelig å unngå at mange mennesker gjør nettopp dette.

For øvrig er det mange gode poenger i pedals innlegg, som godt representerer dagens virkelighet.

Ellers synes jeg som flere her at grådighetsbegrepet er såpass negativt og lite kostruktivt å bruke som beskrivelse på den drivkraft mennesket har både for å gjøre gode gjerninger og for å karre til seg mest mulig. Bør helt klart benyttes på det siste. Vi må da ha mer presise og nøytrale begreper å bruke som ikke får menneskeheten til å fremstå som noe så motbydelig at vi alle burde vært utryddet for lengst..

 

[Komponenten]

Det å “karre til seg” og være egoistisk er vel en svært menneskelig egenskap som de fleste foreldre bruker mye tid og krefter på å bekjempe hos egne barn, og som man sjelden lykkes helt med. To unger som står og river i samme leke mens de hyler “min” er vel noe de fleste har opplevd, og å bekjempe egoismen er vel noe få lykkes skikkelig med. Som andre har nevnt, de til venstre vil gjerne dele goder, men da helst andres goder, de til høyre vil gjerne beholde egne goder, i mine øyne er egoismen jevnt fordelt, man vil helst ha mest selv, og unner ikke andre å ha mer enn man selv har.
Først meg selv og så min neste (hvis det er til felles beste) er det noe som heter.

Siden tidenes morgen har man sanket og jaktet, dette måtte man gjøre for å klare seg. Hadde man ikke slike instinkt var det vel raskt over og ut. Hadde man ikke hatt “grådighet” hadde man ikke hatt noen som hadde pågangsmot til å bygge opp firma og skape arbeidsplasser. Spenningen og muligheten for gevinst er det som driver disse, hadde de ikke hatt en gulrot så hadde de neppe ofret så mye tid og tatt så store sjanser, hvorfor i alle dager skulle de det? Er det negativt eller er det det som får verden videre?

Hvorfor velger så mange jenter dårlig betalte omsorgsyrker? Vel ikke vet jeg, men det er kanskje en kombinasjon av tradisjoner, interesser og manglende tro på egne kvalifikasjoner.

 

[Gjest.]

Jenter som ytrer et ønske om å hjelpe andre, og velger et omsorgsyrke er vel ikke grådige. Jeg synes det er flott at noen er motivert slik, jeg har mye mere respekt for disse enn for en bankkarrierist. Hva med de som velger et liv i Frelsesarmeen? De som engasjerer seg i amnesty eller i miljøvernorganisasjoner? Grådighet? Tull!

Verden er full av mennesker som ofrer mye for andre, og noen ofrer seg selv. Vi ser lite til disse i avisene, de er ofte beskjedne og uintressert i publisitet.

Folk er forskjellige og høyresidens mantra om at alle er grådige er feil. Dette mantraet er til innvortes bruk, for å forsvare sin egen hang til stort forbruk.

 

[Zomby_Woof]

Jenter som ytrer et ønske om å hjelpe andre er vel ikke grådige.

Nei. Det har du nok rett i, Gjest. Men guttene, guttene, Gjest. De er grådige!

 

[Gjest.]

Som om helsevesenet, skoleverket, Frelsesarmeen, Natur og Ungdom og Amnesty består av jenter? Tull igjen!

 

[Zomby_Woof]

Man bør i det minste la være å moralisere over fravær av offervilje hos andre.

DET er straks verre, kanskje! [...]

Food for thought, Parelius!

Når jeg vinner i lotto eller arver en ukjent og rik onkel i Amerika, skal jeg bli filosof jeg også.

 

[Zomby_Woof]

Som om helsevesenet, skoleverket, Frelsesarmeen, Natur og Ungdom og Amnesty består av jenter? Tull igjen!

Nåja.

Du så altså ikke at den siterte formuleringen inneholdt en ganske drøy generalisering om kjønnenes egenskaper....

Morsomt!

 

[Gjest.]

Joda, men hovedbuskapet kom før.

 

[Komponenten]

Hva med leger, velger de yrke fordi de vil hjelpe andre eller fordi de er grådige?
Eller er det kanskje på grunn av status?
Det er ikke mulig å si at det eller det er grunnen til at folk velger som de gjør, noen velger yrke fordi de ønsker å hjelpe andre, noen velger yrke fordi de er veldig interessert i et emne og noen fordi de ikke tror de vil klare en mer avansert jobb, det finnes flust av andre grunner, for mange er det ganske tilfeldig hva man ender opp som. Har gått i klasse med mange jenter som mente de var for dumme til å gå videre med realfag, slikt skjønte ikke de seg på, og da er omsorgsyrker en grei og ganske standard vei å velge. Gutter velger vel i større grad å utdanne seg til et håndverk om de ikke føler for en lang utdanning. Hva er typiske alternativer for de som velger omsorgsyrker? Tror det blir feil å tillegge flesteparten de samme motiver, folk flest kan vise omsorg og vil fungere helt greit i en slik jobb, jeg tror ikke de som velger denne retningen er bedre eller snillere enn andre. De velger også en trygg jobb, det vil alltid være bruk for dem.

 

[Gjest.]

Hva med leger, velger de yrke fordi de vil hjelpe andre eller fordi de er grådige?
Eller er det kanskje på grunn av status?
Det er ikke mulig å si at det eller det er grunnen til at folk velger som de gjør, noen velger yrke fordi de ønsker å hjelpe andre, noen velger yrke fordi de er veldig interessert i et emne og noen fordi de ikke tror de vil klare en mer avansert jobb, det finnes flust av andre grunner, for mange er det ganske tilfeldig hva man ender opp som. Har gått i klasse med mange jenter som mente de var for dumme til å gå videre med realfag, slikt skjønte ikke de seg på, og da er omsorgsyrker en grei og ganske standard vei å velge. Gutter velger vel i større grad å utdanne seg til et håndverk om de ikke føler for en lang utdanning. Hva er typiske alternativer for de som velger omsorgsyrker? Tror det blir feil å tillegge flesteparten de samme motiver, folk flest kan vise omsorg og vil fungere helt greit i en slik jobb, jeg tror ikke de som velger denne retningen er bedre eller snillere enn andre. De velger også en trygg jobb, det vil alltid være bruk for dem.

Jeg sier som deg at mange velger idealistisk, ikke alle.

Leger er for det meste menn (fremdeles), og i det yrket er status/penger viktig. (Hvorfor er det så mange flere kvinnelige leger i Russland. Jo, der tjener legene lite.)

Det er mulig å lytte til hva folk sier om sitt yrkesvalg.

 

[Parelius]

Hvilken relevans har disse diskusjonene om hva kjønnet mitt og kjønnet ditt velger, i et politisk perspektiv? Og om nå denne kvasipsykologi pirrer vår selvgodhet, what's the point. Hva forteller dette om politiske ideologier, som Gjest er så interessert i? Du privatiserer det offentlige, Gjest. Du søker de rene sjeler i sumpen av en verden vi alle er kastet inn i. Hvorfor er de så interessante? Skal du rense/frelse verden?

 

[Ledig annonseplass]

Hvilken relevans har disse diskusjonene om hva kjønnet mitt og kjønnet ditt velger, i et politisk perspektiv? Og om nå denne kvasipsykologi pirrer vår selvgodhet, what's the point. Hva forteller dette om politiske ideologier, som Gjest er så interessert i? Du privatiserer det offentlige, Gjest. Du søker de rene sjeler i sumpen av en verden vi alle er kastet inn i. Hvorfor er de så interessante? Skal du rense/frelse verden?

Personlig finner jeg det ideologisk interessant. En del kognisjonsforskning peker mot at "semantiske rammer" (frame semantics) er avgjørende for vårt perspektiv på verden og hvordan vi definerer vår rolle i den (innbefattet vårt ideologiske standpunkt). Utviklingen og styrken i disse "rammene" vil jeg anta i sterk grad påvirkes av vårt kjønn, om ikke genetisk så gjennom miljøet. Om f.eks. menn flest oppdras til å skulle være sterke forsørgere og vellykkede i et konkurransesamfunn, mens kvinner i større grad oppdras til å være omsorgspersoner så vil det i aller høyeste grad påvirke deres perspektiv som voksne individer. Fordi en da bruker to forskjellige plattformer for forståelse. Det antas at det i USA er mulig å skille mellom to markant forskjellige modeller, en konservativ og en progressiv, hvor den konservative benytter seg av en streng-far-ramme, mens den progressive benytter seg av en pleiende-familie-ramme. Opplysningstidens forestillinger om individer som rasjonelle aktører skal visst ha lite for seg da det har vist seg at det er umulig ikke å tenke emosjonelt. Nyere kognisjonsforskning peker også mot at så mye som 96% av vår mentale aktivitet foregår underbevisst. Slik sett vil jeg tro at perspektivet Gjest drar opp har like mye for seg som data eller moralfilosofi. Disse samantiske rammene sementeres rent biologisk (nevroner som fyrer samtidig knyttes rent fysisk sterkere til hverandre, dette skal (i alle fall tildels) være bakgrunnen for f.eks. hvordan vi lærer metaforer) og gjør at vi tenker ut i fra dem uten engang å vite det. Det skal også sies at en kan være bikonseptuell.

Med andre ord. Har du en streng-far-ramme, vil du mene at barn er født umoralske, og kun gjennom disiplin vil de bli moralske, disiplin er påkrevd i et konkurransesamfunn, er en ikke vellykket i et konkurransesamfunn har en seg selv å takke i og med at en følgelig er umoralsk (ikke er disiplinert), og så videre. Kvinner vil kanskje i mindre grad være preget av en slik "konservativ" modell. Og heller tenke ut i fra en pleiende modell hvor alle har et ansvar for hverandres lykke i tillegg til det personlige ansvaret.

Moralen, hva som er moralskt er tilsynelatende både subjektivt og emosjonelt samt et produkt av hvordan våre hjerner er fostret til å fungere. Kjønn spiller selfølgelig en rolle i vårt til dels fortsatt patriarkalskt motiverte samfunn.

Beklager et rotete innlegg, jeg begir meg ut på noe jeg ikke på langt nær har nok kunnskap om.

 

[Gjest.]

Flott innlegg fra "ledig annonseplass"! Måtte det bli lest!

 

[BT]

Ingen dårlig debut på sentralen der der...

Jeg er glad jeg ikke har en streng-far-ramme. ;D

 

[Komponenten]

Hva med leger, velger de yrke fordi de vil hjelpe andre eller fordi de er grådige?
Eller er det kanskje på grunn av status?
Det er ikke mulig å si at det eller det er grunnen til at folk velger som de gjør, noen velger yrke fordi de ønsker å hjelpe andre, noen velger yrke fordi de er veldig interessert i et emne og noen fordi de ikke tror de vil klare en mer avansert jobb, det finnes flust av andre grunner, for mange er det ganske tilfeldig hva man ender opp som. Har gått i klasse med mange jenter som mente de var for dumme til å gå videre med realfag, slikt skjønte ikke de seg på, og da er omsorgsyrker en grei og ganske standard vei å velge. Gutter velger vel i større grad å utdanne seg til et håndverk om de ikke føler for en lang utdanning. Hva er typiske alternativer for de som velger omsorgsyrker? Tror det blir feil å tillegge flesteparten de samme motiver, folk flest kan vise omsorg og vil fungere helt greit i en slik jobb, jeg tror ikke de som velger denne retningen er bedre eller snillere enn andre. De velger også en trygg jobb, det vil alltid være bruk for dem.

Jeg sier som deg at mange velger idealistisk, ikke alle.

Leger er for det meste menn (fremdeles), og i det yrket er status/penger viktig. (Hvorfor er det så mange flere kvinnelige leger i Russland. Jo, der tjener legene lite.)

Det er mulig å lytte til hva folk sier om sitt yrkesvalg.

Konklusjonen må jo da bli at menn er grådigere enn kvinner..

Og ellers er Atle tilbake antar jeg.

 

[ØivindJ]

I min jobb får jeg hjulpet alle andre mens jeg sitter igjen som økonomisk og mentalt rævkjørt selv.

"Redder verden" en gang i timen og sitter ikke igjen med en dritt for det.

Kan tenke på få ting som føles værre.