God innspilling av Mahlers 7. symfoni?
- Trådstarter toref
- Startdato
Først og fremst må jeg si at Mahler 7 er den Mahler-symfonien jeg har minst forhold til, og jeg betrakter den vel egentlig som den store komponistens svakeste symfoni. Så jeg er kanskje ikke rette mann til å uttale meg.
Må imidlertid tilføye at kibsgaards redegjørelse for et år eller to siden hjalp meg mye med å forstå litt mer av symfonien dog, og den har løftet seg siden da.
Imidlertid har jeg mange versjoner, og kan si såpass at jeg liker ikke Abbado/CSO på DGG, jeg får liksom ikke fanget opp budskapet.. men det kan ha å gjøre med mitt forhold til helt forskjellige typer dirigenter. Jeg liker svært godt Bruno Walter (selvsagt) fordi han penetrerer verket helt ned til kjernen og gjør det ufattelig logisk og naturlig, men lydfreakere bør styre unna disse førkrigsopptakene.
Jeg synes Bernsteins sent 80-talls versjon med NYPO på DGG er en av de aller beste jeg. God lyd er det også. Boulez har gjort endel bra med Mahler, men jeg har ikke hørt 7. Ellers får Barenboim/Staatskapelle Berlin (Warner) veldig god omtale, og er attpåtil på salg på MDT for tiden. Jeg tenkte faktisk å kjøpe den selv.
Mvh Vidar P
Må imidlertid tilføye at kibsgaards redegjørelse for et år eller to siden hjalp meg mye med å forstå litt mer av symfonien dog, og den har løftet seg siden da.
Imidlertid har jeg mange versjoner, og kan si såpass at jeg liker ikke Abbado/CSO på DGG, jeg får liksom ikke fanget opp budskapet.. men det kan ha å gjøre med mitt forhold til helt forskjellige typer dirigenter. Jeg liker svært godt Bruno Walter (selvsagt) fordi han penetrerer verket helt ned til kjernen og gjør det ufattelig logisk og naturlig, men lydfreakere bør styre unna disse førkrigsopptakene.
Jeg synes Bernsteins sent 80-talls versjon med NYPO på DGG er en av de aller beste jeg. God lyd er det også. Boulez har gjort endel bra med Mahler, men jeg har ikke hørt 7. Ellers får Barenboim/Staatskapelle Berlin (Warner) veldig god omtale, og er attpåtil på salg på MDT for tiden. Jeg tenkte faktisk å kjøpe den selv.
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Abbado's innspilling med Chicago Symphony Orchestra er jo en slags gull-standard. Lyden er god. Liker denne "reisen gjennom natten" meget godt! Foreløpig har jeg denne + Kondrashin/KCO og Bertini. Alle er meget gode.toref skrev:
Disse nedenfor står på min innkjøpslista, og disse skal også være svært gode kunstneriske samt at lydkvaliteten går for å være fremragende (10 i Classicstoday):
Gielen's versjon av den syvende går for å være høydepunktet fra hans meget vel ansette (men dyre) syklus. Barenboim nyter godt av Staatskapelle Berlin's strålende orkesterklang.
Alle finnes til en rimelig penge på Amazon marketplace.
Har kun Chailly med Concertgebouw orch.
Den har god lyd men jeg spiller den skjelden da jeg ikke skjønner bæret av hva som foregår
Er nok Mahlers minst fremførte og minst populære symfoni.
de som blir anbefalt for fremførelsen er disse:
Leonard Bernstein New York Philharmonic Sony SMK 60564
Michael Tilson Thomas London Symphony Orchestra on RCA 09026 63510 2
Claudio Abbado Chicago Symphony Orchestra DG 445 513 2
Sir Simon Rattle City of Birmingham Symphony Orchestra EMI CDC 7 54344 2
Jascha Horenstein New Philharmonia Orchestra Music and Arts CD-4727, (
Michael Halász Polish National Radio Symphony Orchestra Naxos 8.550531
Bernard Haitink Concertgebouw Orchestra Philips "Dutch Masters" 4629462
Den har god lyd men jeg spiller den skjelden da jeg ikke skjønner bæret av hva som foregår
Er nok Mahlers minst fremførte og minst populære symfoni.
de som blir anbefalt for fremførelsen er disse:
Leonard Bernstein New York Philharmonic Sony SMK 60564
Michael Tilson Thomas London Symphony Orchestra on RCA 09026 63510 2
Claudio Abbado Chicago Symphony Orchestra DG 445 513 2
Sir Simon Rattle City of Birmingham Symphony Orchestra EMI CDC 7 54344 2
Jascha Horenstein New Philharmonia Orchestra Music and Arts CD-4727, (
Michael Halász Polish National Radio Symphony Orchestra Naxos 8.550531
Bernard Haitink Concertgebouw Orchestra Philips "Dutch Masters" 4629462
Vedlegg
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Og hvem er det som anbefaler disse? Vil ikke tro at f.eks. Halasz er blant topp-kandidatene...Boffen skrev:
Jeg liker den 7de symfonien meget godt. Jeg har f.eks. større problemer med den 5te. Ikke det at jeg liker den meget godt, men jeg opplever stort sett sistesatsen som et antiklimaks i de fleste innspillinger.
Både den 5te og den 6te er symfonier som jeg nesten blir litt slått ut av å lytte til. Det er så mye som foregår og de er ikke spesielt lystige. Jeg har litt problemer med å lytte til flere ulike innspillinger av disse på en kveld grunnet den følelsesmessige berg-og-dalbane effekten de kan gi.
Ellers er vel den 8de den symfonien som en del "Mahler"-fans har størst problemer med, og det gjelder også meg. "Symphony of a 1000" er jo minst typisk Mahler med sitt store kor. Jeg har ikke hørt mye på den ennå heller.
Jeg har mange innspillinger og tolkninger med div. dirigenter og orkestre av Mahles symfonier, og vender stadig tilbake til samarbeidet mellom Solti og Chicago Symph. Orch.
Har samtlige symfonier med Solti /Chigago fra deres glansdager.
Det er noe ved tydeligheten og samtidig villskapen i måten Solti behandler messing på som fasinerer meg.
Av en eller annen grunn synes jeg denne spillestilen passer bedre til Mahler en foreks. Berliner Phil. sin signatur.
De store amerikanske korene gir meg til tider frysninger på ryggen pga. den mektige klangen og intensiteten det skaper.
Når jeg først nevner Chicago Symph. Orch. så må jeg også si at jeg setter stor pris på mine plater med Fritz Reinerts tolkninger av Mahler.
Har samtlige symfonier med Solti /Chigago fra deres glansdager.
Det er noe ved tydeligheten og samtidig villskapen i måten Solti behandler messing på som fasinerer meg.
Av en eller annen grunn synes jeg denne spillestilen passer bedre til Mahler en foreks. Berliner Phil. sin signatur.
De store amerikanske korene gir meg til tider frysninger på ryggen pga. den mektige klangen og intensiteten det skaper.
Når jeg først nevner Chicago Symph. Orch. så må jeg også si at jeg setter stor pris på mine plater med Fritz Reinerts tolkninger av Mahler.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Solti's Mahler er svært omdiskutert grunnet denne villskapen. Enkelte mener det blir mye "villskap" og lite skjønnhet, dybde og flyt kanskje. Selv har jeg bare Solti's 8, og den har jeg ikke fått hørt på ennå. Må snart få hørt litt på Solti også.emotikon skrev:
Emotikon; Reiners Mahler 4 med CSO og Lisa Della Casa (i sistesatsen) på RCA Living Stereo fra 1958 er jo helt fantastisk!! For de heldige av oss med snurrer for sort gull så fins den faktisk fra Classic Records også nå til dags, den står ikke tilbake for originalen.
CSO har en historie med utenlandske musikere, og diktatoriske dirigenter. Solti føyer seg fint inne etter Reiner når det gjelder å kjøre sine musikere beinhardt etter prinsippet "my way or the highway"
Det var en morsom artikkel i BBC MM for noen måneder siden om autoritære dirigenter; Ansermet, Reiner, Solti, Klemperer etc var høyt profilert i så måte; det var mosomt lese.
Jeg har noen Solti-Mahlere, både på original Decca og fra Speakers Corner, de er nokså "frenetiske" eller hva jeg skal si; og omdiskutert for sin villskap; kanskje ikke en veldig "nøytral" innfallsvinkel til Mahler, kanskje heller ikke en som gir det største innblikket i komponistens mange fasetter; men absolutt underholdende!
Mvh Vidar P
CSO har en historie med utenlandske musikere, og diktatoriske dirigenter. Solti føyer seg fint inne etter Reiner når det gjelder å kjøre sine musikere beinhardt etter prinsippet "my way or the highway"
Det var en morsom artikkel i BBC MM for noen måneder siden om autoritære dirigenter; Ansermet, Reiner, Solti, Klemperer etc var høyt profilert i så måte; det var mosomt lese.
Jeg har noen Solti-Mahlere, både på original Decca og fra Speakers Corner, de er nokså "frenetiske" eller hva jeg skal si; og omdiskutert for sin villskap; kanskje ikke en veldig "nøytral" innfallsvinkel til Mahler, kanskje heller ikke en som gir det største innblikket i komponistens mange fasetter; men absolutt underholdende!
Mvh Vidar P
K
kbwh
Gjest
Basert på det lille jeg har hørt, dvs. hele 3 og noe av 8, samt det jeg har lest om tilnærmingen, ville jeg velge Boulez også i 7 med mindre han har hatt en uheldig hånd på akkurat den (men det tror jeg ikke):
Det er en klarhet i Boulez' Mahler som jeg finner svært tiltalende, spesielt som førstekjøp. Han løfter fram partituret, og lar meg forstå hva Mahler har skrevet uten å legge til en hel haug av seg selv. Og DG skrur jo en lyd som kler tilnærmingen hans. 124,5 mikrofoner, men det henger i hop alldeles fabelaktig for det.
Det er en klarhet i Boulez' Mahler som jeg finner svært tiltalende, spesielt som førstekjøp. Han løfter fram partituret, og lar meg forstå hva Mahler har skrevet uten å legge til en hel haug av seg selv. Og DG skrur jo en lyd som kler tilnærmingen hans. 124,5 mikrofoner, men det henger i hop alldeles fabelaktig for det.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Symfoni nr 3 og nr. 6 går i alle fall for å være høydepunkt fra Boulez sin nå komplette syklus. Boulez nr. 6 er min favoritt for den symfonien - nær perfekt synes jeg! Hans symfoni nr. 5 ble derimot litt for analytisk - så den satt ikke helt hos meg. Hans nr. 7 kjenner jeg ikke.Valentino skrev:
Barenboim har også en tiltalende klarhet (med enda litt mer varme fra orkesteret), og jeg vil også tro at denne typen innspillinger er perfekte for å bli kjent med verket. Så kan man heller supplere med dirigenter som i stor grad setter sin personlige signatur på Mahler's musikk så som Bernstein. Det kan godt hende man ender opp med å like Bernstein best for en del symfonier. For meg er han er han helt opp i toppen for 5, 6 og 7 i alle fall (med VPO). Jeg har ennå ikke hørt hans fire første.
R
Roysen
Gjest
Hva med Bernsteins tolkning?
Mvh
Roysen
Mvh
Roysen
K
kbwh
Gjest
Gamle Leo B plopper jo opp over her som et godt alternativ. Han legger alltid på mye av seg selv. Jeg har eneren hans med Concertgebouw på DG. Mye Leo, men samtidig godt med Mahler.
Jeg har sjueren hans på kassett da med NYPO. Itte ille, som de sier oppi her, men på digitalis blir det nok Boulez, eller kanskje Abbado.
Jeg har sjueren hans på kassett da med NYPO. Itte ille, som de sier oppi her, men på digitalis blir det nok Boulez, eller kanskje Abbado.
Som nevnt tidligere i tråden, så har jeg denne (med NYPO/DGG) som en av favorittene; men jeg er ikke helt den rette til å mene noe da jeg ikke helt har klart å penetrere denne symfonien.Roysen skrev:
Men toref; om du liker musikken så vær da ikke så redd for å kjøpe flere versjoner? Så kan du evt for deg selv finne ut at de utfyller hverandre. Det er en av greiene med oss som hører på klassisk; det fins sjelden en eneste versjon som er best på alt; vi er vant til å ha mange utgaver av våre verker... klin til og kjøp etpar... du vil ganske så sikkert finne glede i alle.
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Bernstein har minimum to innspillinger av alle symfonier - stort sett med NYPO og VPO. Nieren ble spilt inn med NYPO, BPO (eneste gang Bernstein ledet Berlin PO!) og Concertgebouw. Jeg har bare hørt sjueren med VPO og den er meget god. NYPO-innspillingen skal visstnok være enda bedre for denne symfonien, men den er eldre og selv om lyden er god nok (for en som meg) er den sikkert ikke state-of-the-art.Roysen skrev:
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Godt råd!Vidar P skrev:
Jeg er på mange måter en nybegynner innen klassisk. Området er så rikt og mangfoldig at jeg ofte føler meg fullstendig forkommen. Det er derfor lett å samle i bredden heller enn dybden. Foreløpig tror jeg kun det er Goulds innspilling av Goldbergvariasjonene som jeg har to varianter av (og det skjedde faktisk ved en tilfeldighet.) Disse to er vesensforskjellige. Så du har selvsagt rett Vidar, det ligger jo i den klassiske musikkens natur at dirigent, solister, orkester og lokalet har stor innflytelse på musikken. Komponisten er jo i de fleste tilfeller ikke blandt oss lenger. Så hvordan verket var tenkt fremført i detalj er det jo ikke mulig å vite. Denne jakten på «den beste innspillingen» er bare en forenkling av det hele og bidrar vel nesten bare til at man går glipp av selve poenget: tolkningen som en viktig del av musikken. Men det er utvilsomt en annen måte, kanskje også mer krevende måte, å nyte musikken på.Vidar P skrev:
Det er uansett veldig interessant å diskutere oppfatninger om forskjellige innspillinger av det samme verket.
Mvh
toref:
Det viktigste tror jeg nok er å ha roen til å lytte gjennom de forskjellige musikkstykkene. Som du nevner er det lett å rote seg bort i bredden, men "what a heck".....det er da så utrolig mye der ute.
Men en fin måte å komme igang på er å velge seg en komponist, og liker man drama i alle bauger og kanter, er ikke Mahler den dummeste å begynne med. Det var nærmest der det startet for meg da jeg begynte å høre på klassisk musikk.
Hadde noen år i studietiden der jeg hørte igjennom minimum ett verk hver eneste dag, uansett om det tok 3min eller måtte ta hele natten til hjelp. Bestemte meg i godt tid i forveien hva jeg skulle høre på og gjennomførte det. En meget lærerik tid
Når det gjelder dette med hvordan de enkelte komponister ville ha verkene sine fremført, er det i mange tilfeller ikke tvil om hvordan de ville det skulle låte, tempi etc.
Det er jo i hovedsak grunnen til anvisningene som er skrevet ved notene.
Et godt eksempel på en komponist som var ekstrem på slikt som foreks temp, var Paul Hindemith.
Kødd ikke med tempiene til den mannen!!
VidarP:
Det jeg har med Reiner og CSO er Mahler's 4. og Das Lied von der Erde, Er fornøyelig å høre på disse. Spesiellt Das Lied
Skulle ønske det fantest en innspilling å få tak i med 5. med Reiner/CSO
Etter sigende skulle den godeste diktator Reiner ha fått seg en psykisk smekk på lanken av Adolph Herseth under en prøve på Also Sprach. Disse to var forøvrig gode venner.
Er så heldig at jeg har hatt time med Hr. Herseth og hørt på ett par forelesninger. En kunnskapsrik mann som holdt plassen sin som principaltrompeter i dette velrenomerte orkesteret i over 50 år. Og det skal jeg si dere ikke var pga. veledighet!
Hadde vært så innmari gøy å hørt deres felles versjon av 5.symfonien.
Det viktigste tror jeg nok er å ha roen til å lytte gjennom de forskjellige musikkstykkene. Som du nevner er det lett å rote seg bort i bredden, men "what a heck".....det er da så utrolig mye der ute.
Men en fin måte å komme igang på er å velge seg en komponist, og liker man drama i alle bauger og kanter, er ikke Mahler den dummeste å begynne med. Det var nærmest der det startet for meg da jeg begynte å høre på klassisk musikk.
Hadde noen år i studietiden der jeg hørte igjennom minimum ett verk hver eneste dag, uansett om det tok 3min eller måtte ta hele natten til hjelp. Bestemte meg i godt tid i forveien hva jeg skulle høre på og gjennomførte det. En meget lærerik tid
Når det gjelder dette med hvordan de enkelte komponister ville ha verkene sine fremført, er det i mange tilfeller ikke tvil om hvordan de ville det skulle låte, tempi etc.
Det er jo i hovedsak grunnen til anvisningene som er skrevet ved notene.
Et godt eksempel på en komponist som var ekstrem på slikt som foreks temp, var Paul Hindemith.
Kødd ikke med tempiene til den mannen!!
VidarP:
Det jeg har med Reiner og CSO er Mahler's 4. og Das Lied von der Erde, Er fornøyelig å høre på disse. Spesiellt Das Lied
Skulle ønske det fantest en innspilling å få tak i med 5. med Reiner/CSO
Etter sigende skulle den godeste diktator Reiner ha fått seg en psykisk smekk på lanken av Adolph Herseth under en prøve på Also Sprach. Disse to var forøvrig gode venner.
Er så heldig at jeg har hatt time med Hr. Herseth og hørt på ett par forelesninger. En kunnskapsrik mann som holdt plassen sin som principaltrompeter i dette velrenomerte orkesteret i over 50 år. Og det skal jeg si dere ikke var pga. veledighet!
Hadde vært så innmari gøy å hørt deres felles versjon av 5.symfonien.
toref; jeg er imponert over substansen i ditt siste innlegg; du treffer virkelig spikeren på hodet med dine betraktninger omkring tolkninger som noe av poenget. Med den holdningen du fremviser, og med den klartenktheten, så kommer du til å nyte godt av en hel verden av musikalsk fryd i de klassiske genre.
Mitt råd med på veien kan kanskje være; fokuser på musikalske kvaliteter foran de lydmessige (mange er vi som finner stor musikalsk glede selv i gamle førkrigsopptak), finn "dine" artister og følg de litt, vær åpen for tonespråket og stilen til forskjellige komponister men følg de som "fanger" deg. F.eks er emotikons Mahler 4 med CSO/Reiner/Della Casa et godt valg dersom man vil utforske Mahler videre. Mahler 1 med Kubelik på DGG er et annet.
Rådene man kan få er nesten uendelige; men jeg synes det er en usedvanlig god ide med et abonnement på BBC Music Magazine; underholdende og lærerik lese om musikk, artister og komponister, gode medfølgende plater og plenty plateomtaler.
Emotikon; Reiner/CSO har jo en svær plass i katalogen hos RCA Living Stereo. De aller fleste har tilnærmet klassikerstatus idag; det er bare å kjøpe inn
Ellers har Bruno Walter en forrykende 5-symfoni, som vanlig lydmessig kompromittert, men for en klarhet og fokus! Jeg er svært begeistret for Bernsteins 5. på DGG (sent 80-tall) også jeg; det var vel egentlig mitt første kick på Mahler da den kom.
Mvh Vidar P
Mitt råd med på veien kan kanskje være; fokuser på musikalske kvaliteter foran de lydmessige (mange er vi som finner stor musikalsk glede selv i gamle førkrigsopptak), finn "dine" artister og følg de litt, vær åpen for tonespråket og stilen til forskjellige komponister men følg de som "fanger" deg. F.eks er emotikons Mahler 4 med CSO/Reiner/Della Casa et godt valg dersom man vil utforske Mahler videre. Mahler 1 med Kubelik på DGG er et annet.
Rådene man kan få er nesten uendelige; men jeg synes det er en usedvanlig god ide med et abonnement på BBC Music Magazine; underholdende og lærerik lese om musikk, artister og komponister, gode medfølgende plater og plenty plateomtaler.
Emotikon; Reiner/CSO har jo en svær plass i katalogen hos RCA Living Stereo. De aller fleste har tilnærmet klassikerstatus idag; det er bare å kjøpe inn
Ellers har Bruno Walter en forrykende 5-symfoni, som vanlig lydmessig kompromittert, men for en klarhet og fokus! Jeg er svært begeistret for Bernsteins 5. på DGG (sent 80-tall) også jeg; det var vel egentlig mitt første kick på Mahler da den kom.
Mvh Vidar P
N
nb
Gjest
Tiltredes, nå har du muligens de to mest ulike enkeltinspillingene det er mulig å oppdrive av et enkelt verk (Goulds syn på variasjonene endret seg ganske så mye som du nok selv har hørt), men det lønner seg absolutt å samle en del i dybden. Det er til dels store forskjeller på tolkninger, og litt av sjarmen med å samle klassisk er å finne frem til de gode innspillingene. Av denne grunn synest jeg også klassisk musikkjounalestikk er en meningsfull sjanger, de gode anmelderene sier ikke et pøkk om musikken, men snakker kun om den aktuelle fortolkningen. Det kan være en god investering å abonnere f.eks på et blad for å følge med på hva som skjer og de kommer gjerne med en CD som er en fin måte å oppdage ny musikk på.toref skrev:
Takk for hyggelige ord og gode råd! Bestilte like greit et abonnement på BBC MM. Det er flott at det er såpass mange musikkinteresserte her på sentralen. Tilbudet av innspillinger er jo enormt! Derfor er det besnærende å kunne utveksle inntrykk om de forskjellige innspillingene her. Jeg ser fram til en spennende og lærerik reise i den klassiske musikken framover.
Rundet forøvrig av kvelden i går med Carl Nielsens pianomusikk spilt av L.O.Andsnes på Virgin. Smektende og lekkert. Mahler er for kraftig i de sene nattetimer når man bor i gammel bygårdsleilighet. Jeg ble faktisk slått av likheten til Bartók - som jeg har hørt en del på tidligere.
Mvh
PS: Skulle vi tatt et nytt initiativ overfor høvdingen for å opprette en klassisk undergruppe på musikkforumet?
Rundet forøvrig av kvelden i går med Carl Nielsens pianomusikk spilt av L.O.Andsnes på Virgin. Smektende og lekkert. Mahler er for kraftig i de sene nattetimer når man bor i gammel bygårdsleilighet.
Jeg ble faktisk slått av likheten til Bartók - som jeg har hørt en del på tidligere.Mvh
PS: Skulle vi tatt et nytt initiativ overfor høvdingen for å opprette en klassisk undergruppe på musikkforumet?
Absolutt! Disse svært interessante trådene drukner fort i musikkavdelinga, for ikke å snakke om på forsiden (jeg er så luta lei av alle disse OT krangle-trådene som forsøpler forsiden!).toref skrev:
Klassiske musikktråder forblir aktuelle i et langt tidsperspektiv, og slik sett er det synd at de forsvinner nedover lista så fort; en egen avdeling kunne ha spart en hel masse spørsmål om "tips til en nybegynner" osv, mye lettere for nybegynneren å finne frem i en egen klassiskavdeling.
Toref; BBC MM er lurt. Og moro. Du vil få mye musikkglede av den stakkars femtilappen pr måned. Jeg slutter ikke å forundre meg over hvordan folk kan svi av tusener, for ikke å si titusener, på kabler, nettkabler, strømfilter og masse remedier de neppe trenger; men når det gjelder å abonnere på et musikkblad eller kjøpe etpar bøker om musikk... nei, det blir for dyrt ja.
Mvh Vidar P
Det synes jeg er en god ide. Det er etter min mening mer inspirerende for utforskningen av klassisk musikk og lettere å orientere seg hvis dette blir samlet under en overskrift. I mange tråder som blir startet er det liksom underforstått at de ikke gjelder klassisk (men "alt annet"), som f.eks. "Hvilket tiår, "60- og 70-tallet" osv., som om klassisk er irrelevant eller uinteressant.toref skrev:
Forøvrig dagens o.t.
dagens beste OT, regner jeg med du mener...
Enig i egen gruppe for klassisk
Enig i at et abonnement på BBC MM eller Gramophone er en kjempeinvestering
Enig i Soltis villskap i Mahler
Enig i at Horenstein er bra; skjemmes dog av svak lydkvalitet
Enig i Bernsteins 5-er, selv om det nok er Barbirollis som kommer oftes på tallerkenen her (skyldes nok ikke minst Bakers Rückert-lieder)
Enige med alle de (om noen) som mener Klemperer er for "sæg".
Se der, tilbake on topic. Hokuspokus (Hoc est corpus meum)!
Bernt K
Enig i egen gruppe for klassisk
Enig i at et abonnement på BBC MM eller Gramophone er en kjempeinvestering
Enig i Soltis villskap i Mahler
Enig i at Horenstein er bra; skjemmes dog av svak lydkvalitet
Enig i Bernsteins 5-er, selv om det nok er Barbirollis som kommer oftes på tallerkenen her (skyldes nok ikke minst Bakers Rückert-lieder)
Enige med alle de (om noen) som mener Klemperer er for "sæg".
Se der, tilbake on topic. Hokuspokus (Hoc est corpus meum)!
Bernt K
K
kbwh
Gjest
Jøje meg. Full treff på alle punkter. Baker er forresten enorm! Merkelig at hun er så overjordisk enorm på Elgars Sea Pictures forresten; hun uttalte en gang at hun ikke engang likte musikken særlig godt.berxter skrev:dagens beste OT, regner jeg med du mener...
Enig i egen gruppe for klassisk
Enig i at et abonnement på BBC MM eller Gramophone er en kjempeinvestering
Enig i Soltis villskap i Mahler
Enig i at Horenstein er bra; skjemmes dog av svak lydkvalitet
Enig i Bernsteins 5-er, selv om det nok er Barbirollis som kommer oftes på tallerkenen her (skyldes nok ikke minst Bakers Rückert-lieder)
Enige med alle de (om noen) som mener Klemperer er for "sæg".
Se der, tilbake on topic. Hokuspokus (Hoc est corpus meum)!
Bernt K
Mvh Vidar P
At Mahlers 7. symfoni er svakere enn de fleste av hans symfonier passer ikke med mitt bilde av symfoniene til Mahler. Etter et besøk i Oslo konserthus i 1996 hvor hvor jeg nøt hvert sekund har jeg spilt den mange ganger her hjemme.
Jeg har Horenstein, Bernstein og Klemperer med NPO (LP EMI-Classics for Pleasure - CFDP 41 4442 3) som jeg ikke fant da jeg søkte litt i dag så den er vel ikke å få tak i. Jeg har hørt flere versjoner av den 7. bl a Abbado, Karajan og Bertini. Skulle jeg kjøpt en ny versjon i dag ville jeg prøvd Sinopolis versjon på DG.
I den 7. symfonien - som i den 2. og 9. - spiller Klemperer etter min mening ringer rundt de andre versjonene jag har hørt. Spesielt synes jeg Klemperers 2. er god.
Etter mitt syn er den beste komplette Mahler sykel Bernsteins på Sony, og absolutt ikke den som de fleste mener er hans beste nemlig denne på DG. Sony versjonen er passe dramatisk samtidig som presisjon er bibeholdt og i tillegg kommer nyansene i Mahlers musikk - også den folkemusikkinspirerte delen - godt frem. DG versjonen er vel så dramatisk -for ikke å si overdramatisk, men mangler etter mitt syn presisjonen og nyansene i musikken. Mvh.
Jeg har Horenstein, Bernstein og Klemperer med NPO (LP EMI-Classics for Pleasure - CFDP 41 4442 3) som jeg ikke fant da jeg søkte litt i dag så den er vel ikke å få tak i. Jeg har hørt flere versjoner av den 7. bl a Abbado, Karajan og Bertini. Skulle jeg kjøpt en ny versjon i dag ville jeg prøvd Sinopolis versjon på DG.
I den 7. symfonien - som i den 2. og 9. - spiller Klemperer etter min mening ringer rundt de andre versjonene jag har hørt. Spesielt synes jeg Klemperers 2. er god.
Etter mitt syn er den beste komplette Mahler sykel Bernsteins på Sony, og absolutt ikke den som de fleste mener er hans beste nemlig denne på DG. Sony versjonen er passe dramatisk samtidig som presisjon er bibeholdt og i tillegg kommer nyansene i Mahlers musikk - også den folkemusikkinspirerte delen - godt frem. DG versjonen er vel så dramatisk -for ikke å si overdramatisk, men mangler etter mitt syn presisjonen og nyansene i musikken. Mvh.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
CD-utgaven av Klemperers Mahler 7 er vel et av de store samleobjektene innen klassisk musikk. Jeg ser den går for minimum $500 - så finner man den for en billig penge i en brukt-sjappe bør man ikke nøle. Den går jo for å være Klemperers mest kontroversielle innspilling da den varer rundt 100 min. Ultratreg. Men mange ser ut til å like den svært godt. Klemperer må være en av mine favoritt-dirigenter og hans Mahler 9 troner på toppen for meg (sammen med Giulini og Walter/CSO - har rundt 10 innspillinger av denne symfonien). Det er den stoiske roen i sistesatsen som virkelig tiltaler meg ved hans innspilling. Skal nå snart lytte til toern også og har store forventninger til den.achri-d skrev:
Hvilke syklus har du hørt, achri-d? Selv har jeg bare en komplett Mahler-syklus, Bertini (EMI), og den synes jeg er så strålende at jeg ikke føler noe umiddelbart behov for en til - det måtte i så fall bli Gielen. Jeg nøyer meg med enkeltinnspillinger av Bernstein. Hvis han bare hadde hatt 1 syklus med de beste fra NYPO- og VPO-settene hadde jeg sikkert investert. Men nå er det selvfølgelig slik at halvparten av symfoniene er best med NYPO og den andre halvparten med VPO. Da får jeg heller plukke godbitene etter eget forgodtbefinnende.
Uansett tror jeg bestemt at Bertini gir en nybegynner en mer nøytral inngangsport til Mahler enn den svært personlig fargete varianten til Bernstein. Det beste er sikkert å ha begge
. Chailly har jo også et sett som er ekstremt velspilt (med Concertgebouw) og med ultimat produksjon. Mange har dette settet som en slags referanse, men selv får jeg ikke noen følelsesmessig forbindelse til Chailly's tolkninger (har 5 og 9). Det er mulig det er meg det er noe galt med i dette tilfellet...Karajan har vel ikke spilt inn den 7. symfonien?
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Jeg synes det er interessant leselstoff, selv om Tony Duggan har en sterk forkjærlighet for Mahler innspillinger hvor dirigenten setter et sterkt preg på musikken (så som Horenstein, Barbirolli++ - de samme som David Hurwitz i Classicstoday alltid gir dårlige anmeldelser) og gjerne historiske opptak. Men det er absolutt noen gode tips hente her; spesielt hvis man oppdager at man deler smak med skribenten.erato skrev:
Når man blir mer bevandret finner man gjerne noen individer man har en del til felles med smaksmessig, og kan på den måten få mange gode tips.
Hvis han ikke har spilt inn den blander jeg nok sammen med en sesjon vi hadde på åttitallet hvor Mahlers 9. var tema. I den anledning var Walter, Klemperer og Karajan gjenstand for vår vurdering (på den tiden var det kun LPer som var aktuelle). Vi (og jeg) landet på Klemperer, men jeg ser at Karajan i dag får god omtale for sin 9. Jeg har ikke lenger tilgang til den. Beklager min mulige erindringsforskyvning. Mvh.kibsgard skrev:
Her var det visst et spørsmål som jeg ikke har besvart - Bertini, Abbado og Kubelik i tillegg til de to fra Bernstein. Jeg har i samlingen innspillinger av Abbado, Barbirolli, Bernstein (eneste komplette sykel), Chailly, Horenstein, Klemperer, Kubelik, Maazel, Rattle, Reiner, Sinopoli, Solti, Temirkanov og Walter. Jeg har hørt fler enn det jeg selv eier, f eks Jansons og nr. 7 på konsert, men kan nok ikke skrive mer enn at jeg synes Bernsteins Sony er bedre enn hans DG unntatt nr. 5. Det er jo mye jeg ikke har hørt. Mvh.kibsgard skrev:
Jeg er tilbake i en Mahler periode og har kjøpt inn noen flere CDer bl a Gielens boks. Per i dag har jeg hørt på 1, 2, 6, og 7 i Gielen-boksen, mest på nr 7. Syveren er meget sterk. Mahler var svært opptatt av orkestrering og at alt han komponerte inn i verkene skulle være tydelig for publikum. Gielens 7. viser faktisk mer av Mahlers landskap enn Klemperers versjon og er analytisk i stilen mot Klemperers (LP EMI-Classics for Pleasure - CFDP 41 4442 3 fra 1969) mer monumentale tilnærming litt på bekostning av detaljer og presisjon. Mvh.achri-d skrev:
Den 7. er Mahlers mest tvetydige verk, og enhver interpret må velge sin blanding av oppriktig patos og bitter ironi. På mange måter må han velge mellom en romantisk eller modernistisk tilnærming. Klemperer og Bernstein (DG) finner mange romantiske trekk i revnene selv om det er store forskjeller mellom dem, Boulez (også DG) ønsker ikke for mye schmaltz, men aksepterer tilløp til det fra musikerne i Cleveland.
Hva ville Mahler med den syvende? Og hvorfor er den så vesensforskjellig fra den sjette og den åttende? I de fleste, og mest populære, av verkene sine skriver han direkte, intenst, oppriktig og eksistensielt. Jeg tror han ønsket å oppnå mer distanse, å ta et skritt eller to tilbake fra den intenst personlige meddelelsen, med den syvende, men han er ambivalent - både i forhold til det musikalske språket og livssituasjonen. Derfor eksperimenterer han både mht. form og innhold. Jeg synes også at den 7. har mer til felles med "Das Lied von der Erde" enn symfoniene 6, 8 og 9.
Jeg har ikke hørt Gielen, men vil du ha klarhet, er Boulez en mann å regne med. Cleveland forener teknisk toppnivå med nesten enestående homogenitet i klangbalansen. Haitinks utgave med BPO (Philips) fra 90-tallet er også gedigent spilt og dirigert: Her ville du finne klarhet og tydelighet i stemmeføring og struktur uten at det blir tørt eller uinspirert.
Hva ville Mahler med den syvende? Og hvorfor er den så vesensforskjellig fra den sjette og den åttende? I de fleste, og mest populære, av verkene sine skriver han direkte, intenst, oppriktig og eksistensielt. Jeg tror han ønsket å oppnå mer distanse, å ta et skritt eller to tilbake fra den intenst personlige meddelelsen, med den syvende, men han er ambivalent - både i forhold til det musikalske språket og livssituasjonen. Derfor eksperimenterer han både mht. form og innhold. Jeg synes også at den 7. har mer til felles med "Das Lied von der Erde" enn symfoniene 6, 8 og 9.
Jeg har ikke hørt Gielen, men vil du ha klarhet, er Boulez en mann å regne med. Cleveland forener teknisk toppnivå med nesten enestående homogenitet i klangbalansen. Haitinks utgave med BPO (Philips) fra 90-tallet er også gedigent spilt og dirigert: Her ville du finne klarhet og tydelighet i stemmeføring og struktur uten at det blir tørt eller uinspirert.