Mye breibente heavygitarister her. Tøft, men samtidig mye staffasje. Mener det var den utmerkede norske gitaristen Jon Eberson som en gang uttalte om gitarspill at: "Det er ikke mengden av lyd, men DEN lyden".
Det er et godt poeng. For gitarvirtuoser er det mange av. Ofte strålende teknikk, men hvor er sjelen og følelsen? Det er som en god maler; det er ikke mengden av farger, men å finne de rette fargene og sette dem riktig sammen. Eller en stor forfatter; ikke mengden av ord, men de riktige ordene. Gjerne få og presise.
Innen klassisk gitar er det utmerkede utøvere i f.eks. Julian Bream og John Williams. Hva med Al Di Meola, John McLaughlin og Paco de Lucia som i linken over? Få, om noen, som overgår disse.
Innen jazz f.eks. Pat Metheny, Wes Montgomery og den mer jazzrock orienterte Lee Ritenour.