En liten rapport fra besøk i gismoland.
I det sjarmerende hvite huset på Botilsrud bor de herligste mennesker, -herr og fru gismo med et par kattskinn.
Etter husmenneskenes beskrivelse av disse firbente, er de noen av de mest intelligente og fintfølende eksemplarer av Felis silvestris catus som eksisterer,
-men jeg er jo hest & hundemann, så jeg lar meg overhode ikke imponere av pus.
Likevel er det et svært sympatisk trekk ved mennesker at de viser stor omtanke og kjærlighet for dyra sine.
Slike dyrevenner har ofte empatiske evner i fht folk også. Det er min erfaring.
Dette stemmer på en prikk i gismohuset, og jeg har hatt den glede å bli traktert og oppvartet her flere ganger etterhvert.
Vi åt og drakk til morgenrøden viste seg,-som vanlig!
(For detaljer henvises til gismos edruelige(?) betraktninger om hva som var innom glassene)
Denne gangen tror jeg vi brukt mer tid på skravling og øl enn musikklytting, men nå har jeg jo hørt dette anlegget noen ganger, så derav prioriteringen!
Takk&takk!
Nå er det vel i grunnen nok smisk, og så kommer det alle lurer på...
Låter det virkelig så bra hos gismo som tidligere rapporter meddeler?
På det materialet som gismo foretrekker å spille, låter dette anlegget veldig bra.
Som kjent er kvinnelig vokal yndlingsretten.

Da gjerne i litt sløyt jazztempo hvor kontrabassen peiser på og / eller med elementer av elektronika, lettbent blues og Cocktail-swing.
Der er gismoanlegget i sitt ess, og det er lite konkurranse i min referansebase.
Det låter tullete bra på slik musikk som gismo er så glad i.
Her ligger det en del nøye vurderinger bak. Mye fundering, utprøving og noen kroner fra sparegrisen.
Det er ikke alle forunt å komme så langt i forsøk på skreddersøm.
Som sagt, har jeg hørt dette anlegget flere ganger tidligere, men nå er det som kjent blitt flyttet ned fra hula til stua.
Med det har gismolyden fått tilført det flere av oss spådde ville komme hvis GM kom på plass i stua..
SF Guarneri Mementoene har godt av luft og rom rundt seg.
Når de kommer i et større rom, og jeg hører dem der, blir det helt logisk for meg hvorfor stativene er unormalt høye.
Elementene står nå nesten som en punktkilde i høyde omlag midt i mellom gulv og tak.
Konsekvensen av disse tingene er at lydbilde er mye større, bredere, og høyttalerne nærmest forsvinner.
Bassen kobler nå mer til rommet, og er imponerende i fasthet og størrelse når man tar høyttalerens størrelse i betraktning.
Det er lekkert, hvilken homogenitet de framviser , men skyvet og det tyngste fundamentet i bånn mangler sjølsagt.
Det er lett å forstå at gismogubben koser seg med dette.
Jeg er veldig glad i vinyl, og på parametre som livaktighet og atmosfære er dette bedre enn digitalt hvis platene og avspillingsutstyret er godt nok.
Her er det imidlertid en digital kilde av høy kvalitet. Den er homogen, behagelig og aldri øretrettende.
Den tar vare på opptaket på en meget sympatisk og god måte.
Trade off er mindre nerve, energi og drive, med alt mikkel og bekymringer behov for slikt medfølger...


Personlig kunne jeg ønsket litt mer rasp, svissch og oomphh, men da hadde det neppe blitt så avslappende deilig å høre på.
Her er det flust av detaljer og og feinscmeckerfeeling, så det er ikke slik at det mangler noe.
F.eks. ble det spilt en ny meget god hi res innspilling av Joe Satriani, som det ligger et klipp av like over i tråden her.
Det låt bra, men på el. gitarer og rock vil jeg gjerne ha litt mer bite og smekk.
På det flotte sporet Blackbirds med Gretchen Peters er det et opptak av en litt rå bluesey gitar.
Hos gismo opplevde jeg at fokus ble mer rettet mot Peters stemme, mens hjemme i mitt eget anlegg, mer mot gitaren som virker mer levende på mine Magnepan.
Begge siste musikkeksempler er forøvrig sammenlignet med min egen digitalrigg. (Ikke vinyl)
Jeg har en tanke om at man kan få litt mer dramatikk i uttrykket ved å gå tilbake til TESLArør i Einsteinen (nå med Telefunken)
Det er mulig jeg tar feil, og det slettes ikke sikkert at gismo ønsker det.
Takker for at jeg er så heldig å få høre dette nydelige oppsettet, og for at gismo er en god kompis.
Mitt favorittspor på dette anlegget, nesten så Karmana hadde fått goosebumps tror jeg!!



Jennifer Warnes Lights Of Louisianne