Gjestemedlem skrev:
Dette området med 90% russere (?) er i praksis tapt for Georgia etter denne militærbruken.
Her må man skille mellom russere og russere. Etter at tusenvis av etniske georgiere ble fordrevet på tidlig 90-tall, så består den overveldende majoritet av de 70,000 innbyggerne i Sør Ossetia av ossetere, som vel etnolinguistisk er en iransk/persisk gruppe. "Russere" er de først og fremst ved at Russland har gitt dem russisk statsborgerskap og pass, som de har gjort med separatistiske minoriteter i flere land de har sterke geopolitiske interesser i.
Folket i Sør Ossetia ønsker å bli slått sammen med Nord Ossetia, for deretter å utgjøre en større Ossetisk Republikk innen den russiske føderasjonen. Så, osseterne er verken etnisk russiske eller i seg selv pro-russiske, snarere er de motivert av sammenslåing med resten av Ossetia og en frigjøring fra Tbilisi.
Ser man de siste dagers hendelser i litt lengre perspektiv så er følgende faktorer rimelig klare:
- Russerne har i lang tid jobbet med å fremprovosere akkurat den reaksjon de fikk sist torsdag. At en relativt stor kontigent (i forhold til Sør Ossetias folketall) russiske såkalte "fredsbevarende" styrker ikke har klart å gjøre noe for å forhindre separatistene (som de andre sammenhenger omtaler som russere) fra å skyte missiler inn i rest-Georgia, men i stedet har skutt ned georgiske droner i det som for resten av verden fortsatt er georgisk territorium, skulle gjøre dette klart. I tillegg kan man ta med beslutningen om å utplassere flere hundre nye "fredsbevarende styrker" i Sør Ossetia samtidig som Russland brukte alle politisk-diplomatiske midler for å forhindre at Georgia fikk partnerskapsavtale med NATO i Bukarest i våres. Hadde de oppnådd dette, så ville det vært utenkelig at Russland kunne handlet som de nå gjør. For alle som kan lese diplomatiske tekster så var det også klart at russerne først og fremst hadde Georgia i tankene da de truet med "uforutsette konsekvenser" etter Kosovos uavhengighetserklæring med påfølgende vestlig annerkjennelse tidligere i år.
- Georgierne, på sin side, har fullstendig overvurdert vestlig/amerikansk villighet til å konfrontere Russland nå. Frustrerte over ikke å få støtte/oppmerksomhet over hva de retterlig har hatt grunn til å være frustrerte over av russiske provokasjoner, så tok de sjansen på at onsdagens separatistmissiler, etter at Tbilisi hadde gjort diplomatiske fremstøt som regelrett ble ignorert av ledelsen for de russiske "fredsbevarende styrkende" i Tskhinvali, ville være nok til å rettferdiggjøre et kjapt blitz-fremstøt. Dernest synes det om som at de tenkte at dersom de ville klare å få noenlunde kontroll over Tskhinvali og de mest strategiske delene av Sør Ossetia uten for store sivile tap før russerne ville klare å flytte tropper over grensene, for deretter å innstille all ildgivning, så ville det være umulig for russerne å legitimere invasjonen av et tross alt uavhengig og suverent land. Slik gikk det jo ikke.
Som forventet, så har Russland stort sett stoppet videre fremstøt etter at de hadde oppnådd kontroll i de to utbryterreuplikkene, samt strategiske byer/områder som Gori og etterhvert, regner jeg med, Kodoridalen. Russerne har oppnådd det de kunne håpe på militært, så "krigen" fremover vil nok først og fremst handle om å vinne mest mulig legal-politisk legitimitet i verdensopinionen.
Som på Balkan så har de fleste demokratiske reformer i land som Georgia og Ukraina blitt drevet først og fremst gjennom åpningen for fremtidig euro-atlantisk integrasjon. Å ta fra georgiere (og makedonere) et slikt perspektiv (på grunn av russisk press i første tilfelle, og gresk i det andre) nå, vil kunne ha minst like destabiliserende effekt som de siste dagers krigshendelser, og ikke bare på Georgia men også regionen.