Hei!
På 80-tallet ble brukt plast som dampsperre i yttervegger og i tak mot kaldt loft eller i yttertak. Dampsperra ble plassert mellom isolasjon og innvendig kledning. Samtidig ble det mer og mer vanlig å levere boligene med sentralt mekanisk ventilasjonsanlegg. Den enkleste varianten var kun et anlegg med avtrekk fra våtrom og kjøkken. Tilluften ble tilført rommene gjennom ventiler i veggene og eller spalteventiler i vinduene. Den mer avanserte løsningen var balansert ventilasjon, der en vifte tilførte oppholdsrommene friskluft gjennom kanaler og ventiler.
Kravene på 80-tallet var ikke i nærheten til det vi har idag vedr. isolering, tetthet og inneklima. Det er derfor normalt i disse boligene å forvente en rekke lekkasjepunkter i vegger og tak der varm fuktig inneluft trenger gjennom vegger og tak. Når den varme luften når de kaldere sjiktene i yttervegger og tak, dannes det kondens. Denne kondensen kan igjen gi grobunn for mugg og sopp. Det er derfor viktig å påse at boligene blir godt luftet slik at både inneluftens fuktighetsnivå holdes under kontroll, og at utlufting skjer der den er planlagt og ønsket, dvs gjennom ventiler og kanaler.
Det er viktig å påse at den ventileringen boligen er planlagt og bygget med fungerer. Det betyr at ventiler skal være åpne, selv når det er kaldt og det kan oppstå trekk. Ventiler til kanaler må være justert riktig. Kanaler må gjøres rene med jevne mellomrom, og ventilasjonsanlegg må ha ettersyn og filtre må byttes. Boliger med mekanisk ventilasjon, forutsetter at anlegget ALLTID står på.
Et annet og ofte forsømt tema, er rengjøring, spyling og kontroll av takrenner, taknedløp, overvannsanlegg og drenering i og rundt boligen. Fungerer ikke dette, kan det bli stående vann og trykke mot grunnmur og gulv på grunn. Det kan øke luftfuktigheten inne i boligen, og frembringe tidligere nevnte mugg- og soppskader.
Har man vedovn eller peis installert, er det viktig å sørge for at det er nok luft i rommet slik at den mengde luft som forsvinner opp i pipa kompenseres med tilsvarende tilført luft. Normalt kreves det en ekstra ventil på 4 til 6 tommer direkte i yttervegg. Med balansert ventilasjonsanlegg blirdette mer komplisert, og leverandør bør kontaktes.
Det at du får kondens på vinduene er som allerede nevnt, fordi varm fuktig luft treffer vinduets kaldere flater. Ikke unormalt at det skjer, men en indikasjon på at fuktighetsnivået i innelufta hos dere er høy. Det kan indikere også at vinduene dine kan ha en lav isoleringsevne, dvs. lav U-verdi, og eller en kombinasjon av begge deler. U-verdiene til vinduer fra 80-tallet er ikke imponerende i dag. Har du vinduer som er gassfylte eller har «vakum»for å oppnå bedre isoleringsevne, er det ikke unormalt at disse «punkterer»etter 25 år. Da får de dårligere U-verdi enn de hadde da de var nye og innvendig overflate blir kaldere. Kondensvann øker fuktigheten i vindusrammer og karmer. Maling flasser lettere av, og treet brytes raskere ned.
Det er ingen dum ide å bytte vinduer og erstatte disse med nye som har langt bedre isoleringsevne. I tillegg til å spare energi, vil dere oppleve mindre kuldestråling og trekk. Innvendig glassflate vil ikke bli så kald, og det vil ikke oppstå kondens så lett som nå.
Normal plassering av panelovner er midt under vindusflaterog da gjerne med en bredde lik vinduets bredde. Plasseringen gir som beskrevet oppvarming av lufta slik at varmere luft stiger opp og blander seg med den kalde lufta på innsiden av glassflatene. Det reduserer følelsen av trekk, og vil ha som bieffekt at det ikke kondenserer så lett. Lufta som passerer glassflatene både varmer opp glasset så det ikke så lett kondenserer, og du får en bedre blanding av lufta inne.
Fungerer boligen teknisk som den skal, er det viktig å tenke gjennom hvordan boligen brukes. Du nevner tørking av klær både på stativ og ved bruk av tørketrommel. Du skriver at du aktiverer vifta når dere bruker tørketrommelen. Betyr det at tørktrommelen slipper lufta ut i rommet, direkte eller via kondenseringskammer? I så fall er det ikke en optimal løsning.
Mitt forslag er at dere først og fremst påser god lufting av boligen ved å bruke de ventilasjonsmuligheter boligen har. Full gjennomtrekk en til to ganger om dagen i en kortere periode er smart. I den kalde årstiden rekker ikke innvendige overflater å bli kalde. Dernest bør dere sørge for at tørketrommelen blåser den fuktige lufta direkte ut. Tilkobling til egen kanel gjennom veggen er anbefalingen. Med en egen kanal vil den ordinære ventileringen fungere samtidig med at tørketrommelen er i bruk.
Dere har tydeligvis en egen avtrekksvifte på badet. Betyr det at denne må skrues av og på når dere mener det er nødvendig? Dette er heller ikke en optimal løsning. Lufta i et våtrom vil normalt alltid ha et høyere fuktighetsnivå enn i andre rom. Når vifta ikke går, vil rommet ikkeventileres. Kanskje burde vifta stå på oftere enn i dag? Eventuelt kan denbyttes til en vifte med flere trinn, eller med fuktighetsindikator som aktiverer vifta når fuktighetsnivået øker. En ekstra ventil kan også være en løsning. Våtrom skal ha mekanisk ventilasjon, eller naturlig avtrekk over tak.
Klestørk på tørkestativ inne, gir også høy luftfuktighet. Sørg for god lufting, eventuelt sett tørkestativet i nærheten av vedovn når det fyres, eller plasser stativet på et rom der dere kan lufte ekstra godt.
Grunnen til at jeg har valgt å skrive en lang kommentar, er at jeg har sett en rekke skader som følge av fuktige boliger. Det er ikke sundt for de som oppholder seg i bolibene. Plager som følge av usundt inneklima, er ikke bra. Dessverre er jeg bekymret for at dette kan bli et økende problem, spesielt i hus som er bygget fra da det ble «riktig» å bruke plast i vegger og tak. Krav til tetthet, stiller store krav til mekanisk ventilasjon. Mekanisk ventilasjon krever kunnskap om bruk og kunnskap om tilsyn og service. Jeg er bekymret for at teori ikke følges opp av gjennomførbar praksis.
Uansett: Lykke til!
Mvh Olav E
