G
Gjestemedlem
Gjest
Langsiktige kontrakter kan være et godt alternativ, spesielt hvis det innebærer en helhetlig overdragelse av ansvarsområdet. Faren ligger i at man blir bundet opp for veldig lang tid hvis det viser seg å fungere dårlig. Dette kan virke godt i enkelte sektorer, f.eks. busstrafikken i Bergen, men det virker dårligere når det kommer til f.eks. drift av grøntarealer.OMF skrev:Dette er en god innvending! Og noe man i stor grad har greid å få bukt med ved å lage lange kontrakter - se feks på bygging og vedlikehold av vei hvor byggekontrakten også inkluderer vedlikehold de første 20 årene! Da gjøres det skeikklig arbeid fra starten av.Gjestemedlem skrev:Fordelen med egne offentlige ansatte i noen sektorer er at disse i større grad kan befatte seg med ansvarsområder i stedet for kun å gjøre spesifiserte enkeltoppgaver. Forskjellen er tydelig på endel områder. Park, vedlikehold, helsestell etc. Her er det gjerne slik at innleide private kun vil utføre et minimum av hva som er spesifisert i kontrakten, mens en egen ansatt vil kunne vurdere hva som trengs å gjøres for å holde et område eller bygg i god stand og sørge for at dette blir gjort. Det må nesten være slik også, for man kan jo heller ikke overlate til private bedrifter å selv vurdere hva de skal gjøre og fakturere. Det blir faktisk mye mindre forfall på en skole hvis de har en ansatt vaktmester, enn kun et firma som kommer inn å gjør enkeltoppgaver og driter i alt annet som burde ha vært gjort. Slikt kan fort føre til forfall og en stor regning til det offentlige litt frem i tid når følgene av vannskjøtsel er alt for åpenbare.OMF skrev:Med denne logikken kunne jo Staten spare masse penger på å veldlikeholde byggene sine selv, ha egne snekkere, elektrikere, malere og murere som jobbet for staten (uten at det ble betalt utbytte) produserer sitt eget kopipapir, produserer mobiltelefon og biler som skal brukes osv osv osv. Her er det masse penger å spare for staten...hvorfor skal de kun produserer helse og omsorgstjenester når egenproduksjon er billigst...?rumath skrev:Hvorfor ønsker enkelte å privatisere hele helsesektoren for eksempel? Samtidig som man sier at staten fortsatt skal betale reginga? Klarer man ikke å forstå at det kun vil gi høyere utgiftet, ettersom en privat drifter ønsker å ta utbytte også? Folk kan ikke løpe uendelig mye fortere. Tjenestene blir ikke bedre bare man kaller det privat.
Mvh
OMF
Dette har ikke så mye med en prinsipiell holdning som med en pragmatisk tilnærming å gjøre.
Områder der det er mer naturlig å forholde seg til lett definerte bestillinger og er mye mer hensiktsmessige å sette ut på anbud. En operasjon, et nybygg, et anlegg, et innkjøp etc.
Vi trenger en god og hensiktsmessig blanding av offentlige tjenester og anbudsutsettelse. Ekstreme versjoner der alt enten skal være privat eller offentlig er like dårlige løsninger.
Ellers er problemstillingen litt søkt - det er ikke speisellt vanskelig å spesifisere en kontrakt til å inkludere også småting. Men det er ofte slik at brukeren (Les skolen) blir litt mer kritisk til pengebruken når kostnader synliggjøres. Det er på en måte lettere å akseptere at en fast ansatt vaktmester bruker 30% av tiden sin på å fikse småting, enn at det kommer en ekstraregning på "småting" fra et vaktmesterfirma på 175 000,-.
Mvh
OMF
Det er ikke noe prinsipielt galt med fakturering av "småting heller", annet enn faren for at det fort kan bli mye dyrere enn om man har egne folk til jobben da man har liten kontroll med faktureringen, og en eventuell kontroll ville bli ganske så dyr i seg selv. Du kjenner sikkert til saken omkring Frank Murud, og det kan stå som en illustrasjon på hvor liten kontroll man ofte har med innleide tjenester.
Ulempen med kommunal drift er at det ofte er en god del ansatte som ikke ville fått den samme jobben i det private og at deres arbeid kan få et tilsnitt av sysselsettingstiltak. Dette blir jo mindre og mindre utbredt, og har både positive og negative sider.
Men det er ikke nødvendig å lage noen prinsippsaker ut av dette. Man kan se på hva som fungerer best i praksis og så velge den løsningen. Ulempen med å legge ned hele avdelinger og etater (som det gjøres i Oslo nå) er at man avskjærer seg fra muligheten til å kunne være selvhjulpen og må ta til takke med det som tilbys uansett hvor dyrt eller dårlig det viser seg å være i forhold.
Det handler jo til sist om hvordan man får mest mulig igjen for budgettene, og det er ingen naturlov som tilsier at innleide løsninger alltid er det beste valget.