Jeg ville ha gått motsatt vei: nemlig overnevnte
Bongo Fury
prøv enkel-cd'en.
Forklaringen er enkel: Blir du sånn passe svimmel og ør etter første lytt at det eneste som hjelper er å spille den en gang til -
vel, da er Zappa noe for deg, og du kan begynne å grave deg ned i materien.
Albumet har alltid vært en av mine favoritter, og jeg husker godt at 'Rolling Stone Record Guide' ga den 2 av 5 stjerner...
På den andre siden er jeg jo en sertifisert ''anti-rocker'' i følge samme publikasjon

.
(I nevnte bok beskrev de de to første (Chrysalis-)utgivelsene til Pere Ubu som ''anti rock for anti-rockers, Buh'' og
ga de bryskt 1/5 hver. Min tillit til plateanmeldere fikk seg en liten knekk der

)
Om du ønsker et bredt bilde av Zappa's musikk: trippel cd'en ''
Läther'' - som er Zappa's egen versjon
av 'Zappa in New York', 'Sleep Dirt' og 'Studio Tan' - (som ble utgitt av etter en liten kontraktskrangel)
omorganisert til Zappas originale plan og lett omarbeidet.