Fra lydbølger til musikk og følelser....
- Trådstarter TrompeteN
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Spiller dette på propper mens potetene koker. Den plata må spilles litt høyr på anlegget i morgen. Noe av musikken heller litt mot musikk for TV-produksjon, men det er mye snadder innimellom. Og opptaket virker knall
En av de konsertene der jeg har sittet helt fremme på stolkanten - hele tiden.
Konserten er forresten tilgjengelig på nrk.no.Kult! Det skal jeg sjekke ut.
Kvelden her går forresten ut på å sjekke ut Spotify Lossless som endelig har kommet.
Opptakene mine tas jo opp i 88Khz slik at det skal bli mindre feil når man downsampler ned til redbook og 44Khz. I kveld fikk jeg testet dette i praksis siden Spotify leverer 24bit 44Khz og Tidal lever orginalformat 24bit 88Khz. Må dessverre konstatere at jeg hører forskjell likevel. Trøsten er at forskjellen er mindre en når man sammenligner med 192Khz som Tine Things nyeste album med Bergen Filharmonien.
Spotify får godkjent minus. Vesentlig bedre enn før, men jeg slipper ikke unna å abonnere på Tidal også videre dessverre.
Det er bevegelse i anlegget.
Wiim Ultra har spilt seg godt til rette en stund nå. Anlegget er i en slags ventemodus i påvente av både sofa og teppe foran for å dempe ned akustikken en smule. Men over tid blir det jo litt kritisk lytting likevel. Det er mange ting jeg liker med Wiim, stabiliteten på avspillingen og brukergrensesnittet.
Så er det noen ting som har vært subotimalt som for eksempel at det ikke er balanserte utganger siden jeg har et langt kabelstrekk med enten signalkabler eller høyttalerkabler. Lyden er i mine ører veldig god, men det er liksom ikke high-end uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva som utgjør det. Som jeg har skrevet tidligere er det en plastikksignatur i lyden, de ulike lagene i musikken flyter litt i hverandre, bassen mangler kant og det mangler litt materialsignatur. Som for eksempel en trestikke som slår på en trommerim. Når jeg skriver listen så ser det ganske betydelig ut, men det er bare snakk om små nyanser. En annen ting er at volumkontrollen til Wiim er digital og siden gainstrukturen i anlegget mitt ikke er optimal så kan det faktisk høres at bit-ene er færre og dynamikken mindre ved lave volum.
Jeg driver egentlig å sparer til nye effektforsterkere, men da jeg satt å reflekterte over lyden en dag kom jeg frem til at de balanserte utgangene og volumkontrollen er viktigere. Med det inspirerende besøket hos @Final i minne konkluderte jeg med å skifte fokus på sikt og heller spare mot DAC/Pre.
Jeg har hatt to Dacer i tankene en stund Mola Mola som Final er den lykkelige eier av og Benchmark Dac 3. Jeg spurte min nye venn chatroboten om råd for å løse utfordringene mine i anlegget. Synes den gir gode svar. For en som ikke er teknisk utdannet er det enklere enn tidligere å manøvrere seg i den tekniske verdenen og verifisere eller avkrefte tanker og ideer. Det morsomme var at chatroboten anbefalte de to samme dacene for at mitt kameleonideal (sammen med noen andre).
Mola mola er rett og slett for dyr i dagens situasjon, men Benchmark passer veldig bra. Den har analog volumkontroll som har veldig lav signal/støyforhold og har masse power som pre. Da jeg skulle google litt rundt kom jeg over en Finn annonse med så lav pris at jeg rett og slett kjøpte den med en gang.
Nå har den kommet på plass i anlegget og selv om den er liten av vekst setter den seg i respekt umiddelbart. Benchmark leker ikke audioutstyr rett og slett og det kommer tydelig frem fra man åpner esken. Et liten negativ ting er at Benchmark kun har et digitalfilter som selvfølgelig er linjærfasefilter. Jeg ender alltid opp med minimumfasefilter hvis jeg kan velge så det blir spennende å se om jeg venner meg til det eller må se meg om videre.
Lydmessig spiller den som Benchmark lover, den er et presisjonsverktøy. Glassklart og presist. Hverken mer eller mindre. Wiim fungerer upåklagelig som ren streamer. Sluket advarte alltid mot sideveis forflytning. Benchmark er klart den dyreste dacen jeg har eid og skal visstnok være fornuftig priset i tillegg. Bencmark selv skryter av hodetelefonforsterkeren og det kommer godt med i musikkproduksjonen jeg driver med.
Nå skal den få spille seg inn noen uker så få vi se....
Gratulerer med topp DAC Atle,
når det gjelder filtre så har faktisk Tambaqui også kun et filter, også det lineært. Som du sier dreier DAC’er seg om nyanser, men nyanser som blir viktige over tid når man skal stegene opp lydstigen. Blir interessant å høre når du har fått spilt en periode og DAC’en er kommet ordentlig under hudenSist redigert:
Gratulerer med dac, ikke noe tull fra det merket der.Tusen takk! Benchmarken er det lydproduktet som har gitt størst kvalitetsinntrykk ved oppakking av alle jeg har eid, så det er lite tull der ja
Tenkte å vise min lange og kronglete vei gjennom dac-enes verden. Sideveis forflytning i praksis
Til mitt forsvar har skyldes nok dette i hovedsak at bransjen i mellomtiden har gått fra cd-spillere til PC til streaming og streamere, men her er det gjort noen bomkjøp rett og slett.
Vi er i CD-perioden. Jeg hadde en Cayin CD-spiller og kjøpte en Bryston preamp med innebygget DAC. Bryston selv var fornøyd med ytelsen og mente at noe bedre trengtes ikke. Jeg hadde muligheter til å A-B teste frem og tilbake med Cayins innebygde dac og ante kanskje en roligere topp i Bryston.
Så skulle vi ut på galeien i PC-land. Jeg ville over til DSP og EQ og trengte en mulighet til å spille av hardisk fra min Macbook. Audiopro kom med disse trådløse usbdacene her som var et fantastisk produkt. Tror de kostet 2500,- eller noe og var superstabile. Jeg gav bort disse i gaver til familien. Broren min bruker fortsatt sine i dag og har sørget for at han har fått en trygg vei gjennom streamingutviklingen. Mine gikk i stykker i overgangen til usb-pluggen. Den tekniske oppløsningen var redbook tror jeg, men det var en degradering i fra CD-spilleren.
Etter at man forstod at PC-avspilling var veien og lyset forstod jeg at jeg måtte investere i en skikkelig separat dac. Valget falt på en Burson DA-160.
Som i etterpåklokskapens lys er det eneste hifikjøpet jeg angrer på. Denne fikk jeg ikke til. Tror at den hverken egnet seg spesielt til usb avspilling eller at topologien var etter min smak. Forsøkte å konvertere usb til Coax med denne stikken, men fikk aldri en stabil overføring.
Jeg forstod at her må noe gjøres, så jeg klasket til med en Auralic MX+ til 15.000,- som i mine øyne var veldig mye for en dac. Auralic var et nytt og spennende merke med en konservativ profil og høy digital kompetanse. Dette ble jo bedre. For første gang fikk jeg bedre lyd med PC-avspilling enn CD, men selv om man gikk over til en dedikert Mac Mini slet jeg med ustabil overføring og en følelse av at kontakten ikke "låste seg" selv når det ikke var noen hørbare problemer.
Sammen med andre faktorer fant jeg ut at jeg ville lage meg flerkanals stereo oppsett og da solgte jeg unna hifien og gikk til innkjøp av Hypex og et lydkort med 16 kanaler som skulle ta jobben som preamp samtidig. Lynx leverte fra første sekund. Man fikk følelsen av at den "låste tilkoblingen" alltid og lyden var et solid hopp opp. Denne selger jeg aldri Bruker den fortsatt som A-D til innspillingene til AT-RECORDINGS.
Så ble junior eldre og det tvang seg på et behov om en mer familievennlig løsning. Da ble da-konverteringen overlatt til denne.
Det gikk overraskende bra. Jeg tror at årsaken kan være at flerkanalsoppsett blir mindre sårbare for 100% transparens enn tokanals og at pre-ampdelen var bedre enn med kun Lynx, men så tok den også imot digitalsignalet via HDMI i forhold til USB som kanskje er en mer optimal tilkobling fra PC? Det er jo en ren prosessor som kostet 30-40K for ikke så altfor lenge så det er kanskje ikke så rart.
Men så flyttet vi og oppsettet gikk tilbake til et rent tokanals oppsett. Jeg hadde begynt å gå lei PC avspilling så jeg øynet sjansen for å bli kvitt hele den og bevege meg til streamingland
Og da er vi tilbake til nåtidens dilemmaer
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…