Der tror jeg kanskje terskelen for publisering har blitt lavere enn hva den var i kringkastingsmonopolets glansdager for 20-30 år siden. Selvsagt har det vært skandaler i andre partier også, men en gang var det mulig å lirke den berørte personen ut av politikken i stillhet uten at det ble førstesideoppslag av det - selv om journalistene visste hva som foregikk. Det var tilsvarende i næringslivet, hvor toppledere kunne unngå ubehagelig publisitet selv med en saftig skandale gående på privaten. Noen ganger trykket avisene små hint, nærmest som en slags internhumor for de som visste om saken og for å signalisere til vedkommende at "vi har noe på deg", men ikke noe som blåste skandalen i full bredde. Ikke engang i tilfeller som lignet en hel del på Strauss-Kahn-affæren.
Nå går ikke det lenger, og opphøret av en slik "gentleman's agreement" sammenfaller i tid med FrP's vekst som parti. Hvis det nå er slik som jeg tror, at konkurransen mellom mediene nå stort sett fører til at skandaler
vil komme på førstesiden, så er det interessant at ett parti rammes så tett som dette. Det blir litt som den gamle tommelfingerregelen: En gang er en tilfeldighet, to ganger et sammentreff, men tre ganger er en fiendlig handling. På ett eller annet punkt blir det vanskelig å skylde på tilfeldigheter og mediene, og mer naturlig å stille mer grunnleggende spørsmål om hvilke personer som rekrutteres inn i tillitsverv i organisasjonen. Da slår det tilbake på partiets troverdighet.
Det er en parallell i Sverige nå: Sosialdemokratenes leder Juholt blir grillet for i beste fall lemfeldig omgang med utgiftsrefusjoner. Første gang slapp han billig, men når han får to saker på seg og politiet starter etterforskning, blir det alvor. Da huskes også Mona Sahlins friske bruk av statlige kredittkort til private utgifter for noen år siden, og det stilles alvorlige spørsmål ved det svenske sosialdemokratiets integritet og styringsdyktighet. Det passer litt for godt inn i et bilde av en partiorganisasjon som anser seg selv som det naturlige statsbærende parti, og som derfor ser litt stort på hvilke penger som er skattebetalernes, partiets, og den enkelte representants. Det kommer til å koste sossarna dyrt i meningsmålinger og valg.
Og i den saken er det ikke mulig å skylde på motarbeidelse fra "radikale journalister".
http://www.aftonbladet.se/nyheter/juholtskris/
