På tide med en "Vi som elsket Brasil i VM"?
I VM har jeg "alltid" holdt med Brasil, selv om den ekte sambafotballen sist ble sett i 1982. De har siden likevel alltid kommet med nok lyspunkter (Careca, Bebeto, Romario, Ronaldinho, Rivaldo, Cafú etc), og når det har røyna litt på, har det jo hjulpet på å se på noen brasildamer i sambadans på tribunen.
I går ble jeg endelig kurert. Her skulle det tydeligvis vinnes med alle midler. I det øyeblikk motstanderen fikk til to pasninger, til øredøvende piping fra hjemmepublikummet (slik vi ellers kun er vant til fra østeuropeiske håndballbaner), var det bare for nærmeste brasilianer å lage frispark. I går lagde de 31 frispark (motstanderen 23), en svak dommer lot det meste passere. For hvem tør vel vise ut en brasilianer? At alle mål ble skåra på dødball og at det endte med en stygg skade var logisk, det var vel nærmest ironisk og tilfeldig at det ble Neymar, Rodriguez ble felt seks ganger, null gule som resultat.
Brasilianerne driter selvsagt i hva jeg mener, eller om de mister millioner av utenlandske venner. Greit nok.
Men det hadde vært bra for fotballen om rævafotballen deres ikke ble sett i finalen. For en som aldri har holdt med Tyskland, i semien er det enkelt å være meg.
Skriver du boka, Jon Michelet?