Blir litt vanskelig å si forskjellen mellom de.
Har heller ikke hørt på noe i 800-serien - out of reach dessverre (driver ikke med selvpining heller...
Er talentløs til å beskrive lyd, men her er beskrivelsen fra Lyd og bilde:
Lyden av XT
XT-høyttalerne har som nevnt hentet en rekke designelementer fra sine dyrere søsken i 700 og 800 serien. At de låter bra, burde derfor ikke komme som noen stor overraskelse. Nøyaktig hvor bra de er kom imidlertid som et lite sjokk. Her snakker vi om musikalske egenskaper som mange rendyrkede hi-fi høyttalere kan se langt etter.
Diskantgjengivelsen er blant det sprekeste vi har hørt i denne prisklassen. Faktisk også strået vassere enn det Linns designhøyttaler Komponent, som vi testet i forrige nummer, presterer. Overtonene står formelig som stjerneskudd ut av høyttalerne! Hvis du fra før er vant til litt duse og tilbakelente høyttalere, vil du sannsynligvis få hakeslepp av XT4ene. Også tidligere generasjoner B&W har hatt en visst forkjærlighet for de lyse tonene. Men de kunne bli litt vel fremadlente og slitsomme å lytte til i lengden, akkurat som når en ivrig nybegynner gnikker på felestrengene.
Dette er heldigvis ikke tilfelle med XT4. Selv om diskanten er kruttsterk blir den aldri spiss eller ubehagelig. Det kan vi skrive under på etter å ha massert øregangene med amerikanske Morphine sine aggressive jazztoner. Den noe uvanlige trioen fra Boston spiller kun med bass, trommer og saksofon. Og hvilken saksofon! Du har ikke hørt en ordentlig «sax» før du har hørt Dana Colley spille. Og ganske sikkert er det også at B&W XT4 har noe å tilføre de fleste blåseinstrumenter med sin utagerende spillestil.
Energisk diskant stiller ditto krav til mellomtonen, men XT4 har ingen problemer med å levere her heller. Sommerens store hitartist, Elvira Nicolaysen, får slik et smell i stemmen at man skulle tro membranet var koblet direkte til stemmebåndet hennes. Alle klangfarger og nyanser kommer uhindret frem. Her snakker vi om en åpenhet og renhet som kun forbigås av svært kostbare høyttalerkonstruksjoner, deriblant B&Ws egne Nautilus modeller.
Hva med bassen, spør du? Tatt i betrakting beskjedne mål på både kabinett og basselementer, skulle man ikke forvente all verden. Men XT4 blunker ikke et sekund når den blir bedt om å hamre ut knallharde trommeslag. Bassen er stram og har skikkelig attakk i det øvre området, samtidig som den er fyldig nedover i de dypere frekvensene. E-strengen på bassgitaren gjengis uten problemer. På mange måter oppfører B&Wene seg akkurat som store høyttalere, med unntak av farten. Her går selv de raskeste rytmene lekende lett, og uten «etterhenget» som kan oppstå av større membraner.
En slik presisjon over hele frekvensområdet har sine fordeler. Fordi diskant, mellomtone og bass henger så godt sammen, klarer høyttalerne å skape et vanvittig stort lydbilde. Vi kan formelig høre hvordan konsertsalen bretter seg ut foran oss. Og vi snakker ikke bare om dybde og bredde. XT4-ene har også et veldig omsluttende lydbilde. Hvis lydopptaket er av rett kaliber, får man virkelig følelsen av å være omringet av lyd. Og det er før vi har koblet inn senter og bakhøyttalere, bare så det er sagt.
