|
Finn M's Hifidagbok mk.II
- Trådstarter Finn M
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Da kom julekvelden tidlig i år: Fikk email i dag tidlig om at Loreena McKennitt skal på Europaturne i mars/april 2019. Salget av billetter starter i morgen, menforhåndssalget til fans startet nå kl 11.
Så nå er billetter til Royal Albert Hall i London den 13. mars i boks! Dette blir stort!
Til andre interesserte: Det ordinære billettsalget starter i morgen: https://loreenamckennitt.com/lostsoulstourpresale/
Endelig et par timer med regn!
Da har man også litt bedre tid. F.eks sette av 23 minutter til å lytte til Genesis: Supper´s Ready
Steve Hackett leverer bedre alene enn da de var fem!
Billetter bestilt til London Royal Festival Hall den 4. oktober...
God sommer!
Sist redigert:Ja, da har var konserten i Royal Festival Hall i London gjennomført. Steve Hackett - Genesis Revisited with Orchestra
Sitter nå på Gatwick og fordøyer etterdønningene. Må innrømme at jeg hadde enorme forventninger etter forrige gang. Og det kan straffe seg. I første halvdel satt ikke lyden helt, må innrømme det var nedtur. Men etter pausen tok det seg opp enormt. Og summen ble utrolig bra!
Suppers Ready ble kveldens høydepunkt, var verdt turen alene. Milevis bedre enn det Genesis selv noengang presterte. Opplevde Steve Hackett Live i London for 4 år siden, men denne gang var versjonen med fullt symfoniorkester (London Symphony Orchestra) prikken over i-en. Er svært skeptisk til diverse artister som drar inn symfoniorkester, men altså: spesielt den 23 minutter lange Suppers Ready satt som et skudd. Det samme gjaldt The Musical Box.
Her et bilde tatt med mobil:
Jeg har i flere år vært plaget med jordfeil. En jordfeil som befinner seg utenfor husets fire vegger. Dermed har jeg ikke noen mulighet til å få gjort noe med den. Selv etter utallige purringer til everket, både skriftlig og muntlig, er feilen der like fullt.
Når jeg måler med multimeter mellom jord og ene fase får jeg rundt 220 Volt, mens mellom jord og andre fase ligger spenningen på i underkant av 20 Volt.
Jord skal befinne seg omtrent midt imellom fasene, dvs ca 130 Volt (230 Volt dividert på rota av 3).
Fikk lagt inn en egen dedikert 16A kurs til anlegget, men den har ikke blitt brukt etter at jordfeilen ble oppdaget. I sommer gikk jeg lei og bestilte Isovolt fra Audio Insight (Geir Fredriksen) som er spesialbygget for det Norske strømnettet. Dette er en skilletrafo med balansert symmetrisk utspenning som i tillegg, i følge reklamen, har filtrering av høyfrekvensstøy og med DC sperrer på primærsiden.
I tillegg har den en finesse som heter Ground Lift som, etter slik jeg tolker det, kan brukes i tilfeller med kraftig jordfeil slik som hos meg. Dette må imidlertid brukes med forsiktighet. Har man noe annet elektrisk som er tilkoblet en jordet kurs, altså koblet til utenom Isovolt, kan man risikere å få seg en skikkelig karamell.... ikke noe å anbefale. Men det er ikke noe problem hos meg, derfor brukes Ground Lift
Anlegget er dermed koblet til på følgende måte: Kun Isovolt er koblet direkte til nettet. SACD-spiller går via en Isotek EVO3 Sirius strømpadde/nettfilter til Isovolt. Forsterker er koblet direkte til Isovolt. TV og Apple-TV og evt andre smådingser i nærheten er koblet til Sirius. Alle strømkabler er Transparent Reference.
Forskjellen med og uten Isovolt er ikke den samme dramatiske som da jeg i juni byttet ut XLR- og høyttalerkablene til Transparent Reference. Det er subtile forskjeller, men samtidig viktige. Det blir på samme måte som da jeg byttet fra Marantz til Audio Aero CD-spiller for 20 år siden. Ikke lett å sette ord på hva forskjellene er, men det blir litt nedtur å koble ut Isovolt.
Hvis jeg likevel skal driste meg til å si noe så blir smådetaljer en anelse diffust uten Isovolt.
Har den siste halvtimen sittet og lyttet til Vivaldi - The 4 seasons med Australian Chamber Orchestra. En fantastisk innspilling på SACD. Tror jeg har koblet frem og tilbake en 4-5 ganger, bare for å forsikre meg om at det ikke er innbilning, men må til slutt bite i gresset: Det er mer engasjerende og levende via Isovolt. Både detaljer og rommet blir mer virkelig.
Vil til slutt si at de endringene som har blitt gjort siden Juni har endret anlegget radikalt. Jeg hører nå at anlegget dengang var plaget med støy, noe som gjorde seg spesielt gjeldende i øvre mellomtone. Samtidig var bassen noe dempet noe som i sum førte til at man ble overfokusert på øvre mellomtone/diskant.
Audience Au24 var meget gode høyttalerkabler, men de tok livet av dypbassen. Å innføre Transparent Reference høyttalerkabler var som å få en dobbelt så kraftig forsterker.
Å bytte ut Valhalla XLR til Transparent Reference endret klangbalansen mot det nøytrale.
Til slutt er det helt klart at summen av å innføre strømkabler fra Transparent Reference, Isotek Sirius og Isovolt er at en hel del støy er blitt borte. Klangbalansen føles nå som mørkere og romfølelsen er mye bedre. Det er mer livaktig av avslappet på en gang.
Noen sier at Transparent kabler spiller lukket. Andre sier at Marten bare kan brukes til klassisk.
Begge påstander er bare så feil! Det handler nemlig om matching, at komponentene passer til hverandre og ikke minst til rommet.
Jeg vil f.eks påstå at det ikke finnes bedre høyttalere til mitt lille rom enn Marten Getz 2. Et bassreflekssystem ville ødelagt oppløsningen og dynamikken i bassen og virket oppblåst i forhold.
Absolutt til å leve med. Bedre lyd har det aldri vært i denne stua!Sist redigert:
Hei Finn!
En grundig gjennomgang av Isovolt
Jeg er litt usikker hvordan du kopler med ground lift.
Det beste ville vært om du kan benytte et eget jordspyd til Isovolt. Da får du perfekt jord til stereo`n.
Spydet koples til jorduttaket bak på Isovolt.
Det skulle gi en markant forbedring
Ikke alle har mulighet til eget jordspyd avhengig av bo situasjon.
Verdt forsøket mht alle de gode komponentene i anlegget ditt.
Billig er det også....
Mvh Geir
Hei Finn!
Har lest gjennom meste delen av tråden din i dag. Veldig kjekk lesing må eg sei. Deilig å lese ein tråd uten ironiske nett-troll innlegg. Kjenner meg godt igjen i mange av dine erfaringer. Spesielt rundt kabler og strøm. Og ja, -med god elektronikk kommer effektene av ulike tweaks bedre frem. Takk for flott tråd! Også fått nokre gode musikktips som traff godt. Høyrer no på Eivør - Room. Flott plate må eg seie
Beste helsing James.Takk for fin tilbakemelding, James! Synd jeg ikke så det før men har ikke vært så aktiv her på Sentralen i det siste.
Av flere grunner, en er at SACD-spileren ble stum for et par måneder siden. Teller nå på knappene hva jeg skal gjøre.... uten spiller kan jeg jo like godt selge hele anlegget, streaming er ikke noe for meg. Jeg har over 800 CD-er, mange av de finnes ikke på nettet.
Så er det noen der ute som sender meg en PM så kan det godt hende at jeg i et svakt øyeblikk selger både Marten, darTZeel, Audio Insight og Transparent.... Og ærlig talt: et så godt anlegg fortjener et eget lytterom, ikke å stå i stua.....
Men musikkgleden er der fortsatt! Var en tur til London og Royal Albert Hall den 13. Mars for å oppleve den største av de største, nemlig Loreena McKennitt.
Har opplevd mange gode konserter, men denne tok kaka. Helt utrolig!
Og bedre konsert-sal skal man lete lenge etter, utrolig akustikk!
Til akkurat denne konserten hadde hun invitert med seg en del gjesteartister, noe som gjorde at jeg flere ganger underveis tenkte at dette burde hun ha gitt ut plate av.
Og for et par dager siden mottok jeg følgende email:
New recording coming out this fall
Loreena McKennitt Live at The Royal Albert Hall
Hot on the heels of a busy spring and summer touring schedule, Loreena is poised to release a live recording of her celebrated March 13th performance at the prestigious and historic Royal Albert Hall.
The new recording, to be released this fall, is a two-disc package featuring 20 songs. It provides a substantially different collection of live songs from any of her previous live album releases. It also includes seven songs that have never been released as live tracks, six of which are from her latest album, Lost Souls. They include, ‘A Hundred Wishes’, ‘Ages Past, Ages Hence’, ‘Spanish Guitars and Night Plazas’, ‘The Ballad of the Fox Hunter’, ‘Manx Ayre’, and the title track ‘Lost Souls’.
Live at the Royal Albert Hall will be released to coincide with Loreena's 2019 tour dates in Ontario and Québec (see below) and will be available via the Loreena McKennitt online store and selected retailers worldwide. Full details to be announced later in 2019.
The performance at London’s Royal Albert Hall was part of Loreena’s spring tour. She’d performed there 26 years earlier, opening for British musician-composer Mike Oldfield, but this time she was the main act and to celebrate the occasion she brought in five special guest musicians to join her.
“The audience was ecstatic,” wrote Liz Thomson for The Arts Desk, a British arts journalism website. Reviewing the concert, she described McKennitt’s music as “Celtic yet also Arabic, the modalities and metrics of each music perhaps more similar than is at first apparent…World Music indeed – but music which shows that the world is indeed small and that there is, as always, more that links us than sets us apart.”
Joining her for the Royal Albert performance was renowned Egyptian percussionist Hossam Ramzy, Daniel Casares, of Spain (one of the top flamenco guitarists in the world), and Canadians Ben Grossman on hurdy-gurdy, bodhran, accordion and percussion, and Ian Harper on Uilleann pipes, bombard, the Turkish clarinet, flutes and whistles. Spanish musician Ana Alcaide played nyckelharpa.
“It was a fabulous night,” says Loreena. “It was exhilarating to have these five special guests and to perform together in such a prestigious, historic venue as The Royal Albert.”
Sist redigert:
Ja, da var det gjort.
Marten Getz har forlatt stua.
Egentlig kjekt å selge. Fordi man da møter likesinnede. På en bensinstasjon i Stryn møtte jeg to hyggelige Bergensere og hadde en lang prat om musikk. Fikk gode tips om hvor man ennå kunne få kjøpt CD/LP-er på nettet.
Nei, det er rart dette her..... Når man kjøper og selger dyre ting så treffer man alltid på kjekke folk. Dvs likesinnede.
Men hvorfor selge? Jo, etter 30 år på hifi-kjøret så er jeg nå blitt kompromissløs: For meg handler det ikke lenger om lyd men om å få gjengitt min favorittmusikk best mulig. Og selvsagt det å få konsertfølelsen. Det har faktisk blitt den nye hobbyen: Å reise rundt, ikke bare i Norge, for å få gode konsertopplevelser. Og gjerne få en signert LP eller CD med på kjøpet.
Marten Getz er fantastiske høyttalere, med en oppløsning og dynamikk som er hinsides. Men det følger med en bakside. Innspillinger, gjerne gammel prog fra 70-tallet, blir direkte avkledd. Ikke nødvendigvis fordi de er dårlige innspillinger, men fordi de kler en litt mer diffus og romantisk gjengivelse.
Hvis man leser Håkon Rognliens test av Marten Miles så kan man se at Miles har samme karakter.
https://rognlien.wordpress.com/2018/02/25/marten-miles-5/
Saken er den, at hadde jeg hatt et eget lytterom så hadde jeg kanskje beholdt Getz og gått til den ytterlighet, å gå til innkjøp av Conrad Johnson forsterkere. Eller kanskje ikke. Men heller et lite rosa og romantisk preg på lyden enn maks oppløsning for min del takk!
Men så er det det at jeg har anlegget i stua og dermed skal anlegget også brukes på TV og film. Rør er dermed utelukket.
darTZeel er da heller ingen dårlig erstatning, snarere tvert imot. Er vel i bunn og grunn uten sammenligning det beste som har stått i stua av forsterkere.
Men jeg har funnet løsningen. Og første skritt på veien er å bytte ut Lindemann (som ikke har vært helt i form siste året skulle det vise seg).
Hadde egentlig utrolig flaks da jeg kom over denne hos Mala Audio. Denne kom i hus et par uker før salget av Marten.
Ayon CD-3sx har 6H30 rør i utgangen. I tillegg finnes flust med innganger som skal utnyttes ... har planer for det...
Denne sender gode minner tilbake til min kjære Audio Aero Capitole CD-spiller fra begynnelsen av 2000-tallet, men 6H30 røret gir mye mer dynamikk enn det Audio Aero klarte å gjengi heldigvis. Dermed det beste fra to verdener altså. Så den bekymringen ble for slukket allerede etter første prøvelytt.Sist redigert:Jeg vil rette opp noe som kan misforståes:
I mitt forrige innlegg skrev jeg at Marten Getz II er best egnet til klassisk og Jazz. At mine gamle favoritter fra 70-tallet (Genesis, Camel osv) mistet magien og ble redusert til masse detaljer uten sammenheng. Jeg vil på det sterkeste presisere at dette IKKE gjelder Django-serien fra Marten.
I vel tre år hadde jeg Django XL som spilte rent magisk sammen med darTZeel. Måtte dessverre selge disse da de ble for store å ha i stua etter en ommøblering.
Men hva skulle jeg nå velge? Oppdaget fort hvor bortskjemt jeg har vært. God lyd blir en vane og man glemmer hvor gode ting man har helt til man må prøve noe annet. Spesielt gjelder dette dynamikk. Her skiller kombinasjonen darTZeel + Marten virkelig klinten fra hveten. Kanskje skyldes dette at Marten ikke bruker billige skolisser internt i høyttalerne men derimot kabling fra Jorma? Ikke vet jeg. Men for meg ble veien kort til noen høyttalere som jeg hadde på prøve for ca 6 år siden, nemlig Marten Django L. Hvorfor kjøpte jeg de ikke den gangen? Det var vel en av de større tabbene jeg har gjort opp gjennom årene med hifi. Den tanken har vel vært der i bakhodet et par år nå.
Og når disse dukket opp på bruktbørsen var jeg ikke sein å be.
Django L har dynamikken til de dyrere Marten-modellene, men har en glattere og mer avslappet spillestil. De fokuserer på helheten og overfokuserer ikke på mikrodetaljer på samme måte som de dyrere Getz II. I tillegg har de bassrefleks og er dermed mer raus i bassen.
Dermed fikk jeg også en god del penger til overs. Der noe skal brukes til å legge mine 850 CDer inn på disk. Ikke fordi jeg skal kvitte meg med Cdene. Aldri i livet! Jeg har nemlig mye musikk som ikke finnes på Tidal, Spotify osv. De skal sikkerhetskopieres. Tar i morgen en tur innom HifiKlubben for å hente en CD-ripper/streamer fra Bluesound som skal kobles til den digitale inngangen på Ayon. Tror det kan bli en grei løsning. Spille fra disk via DA-konverteren til Ayon med rør i utgangen. Så da vet man hva jeg skal bruke mørketida til....
Som man ser er nederste hylle i racket tom. Der skal altså en liten boks fra Bluesound inn. I tillegg stikker jeg innom Power og kjøper en billig Blueray-spiller i halv bredde. Dette siden jeg har en god del konsertopptak på Blu-ray/DVD.Sist redigert:
Gratulerer med super flott spiller
mvhTakker så mye Motoren og Musicman! Så det finnes flere enn meg som synes CD-spiller er greit å ha?
Virkelig fornøyd med denne spilleren. Kjøpte den hos forhandler, bare litt over et år gammel, helt strøken. Koster over 100 tusen ny, men siden "ingen" vil ha CD lenger og det samtidig var på vei ny modell, fikk jeg den til en utrolig god pris.
Ja det er nok det FinnTakker så mye Motoren og Musicman! Så det finnes flere enn meg som synes CD-spiller er greit å ha?
Virkelig fornøyd med denne spilleren. Kjøpte den hos forhandler, bare litt over et år gammel, helt strøken. Koster over 100 tusen ny, men siden "ingen" vil ha CD lenger og det samtidig var på vei ny modell, fikk jeg den til en utrolig god pris. kjøpte nettopp ny selv
mvhFinnM, du er den eneste jeg vet om som har erfaring med både Django L og XL. Vil du karakterisere dem som lydmessig "like", eller har de noen særegenheter hver for seg som du biter deg merke i?
Hvilken hadde du valgt om ikke rommet var en begrensning?
Hei!
Vet ikke om jeg kan si så mye fornuftig som kan hjelpe deg, nettopp på grunn av rommet og at jeg ikke fikk hørt de samtidig. Rommet og hvordan akustikken påvirker lyden mener jeg er kanskje den viktigste - og mest oversette - komponenten i anlegget.
Det jeg kan si er at lydsignaturen på de to er lik: dynamisk og oppløst med et solid fundament nederst. Django XL er beregnet for et noe større rom og kan spille noe høyere siden den har litt bedre følsomhet. Man har muligheten på XL til å regulere nivået i bassen, men bare +- 1dB som i praksis er svært lite. 1dB tilsvarer det minste hørbare nivåforskjellen som vårt øre kan oppfatte.
Men du må ta dette med en klype salt fordi jeg aldri har fått prøvd de sammen i ei større stue. Jeg bruker vanligvis heller ikke å spille skikkelig høyt. Men på lavere og medium nivå i ei stue på 4x7 meter med høyttalerne plassert 1,5 meter ut fra bakvegg (en av langveggene) som gir en lytteavstand på ca 2,5 meter til hver høyttaler, låter de etter min hukommelse veldig mye likt. Kanskje XL er hakket mer dynamisk i nedre del av frekvensområdet. Spesielt om man skrur opp litt, men jeg føler likevel at L spiller hakket glattere, noe som etter min mening kler et anlegg som ikke har rør i signalveien.
Da har jeg kanskje svart på ditt siste spørsmål også - men hvis penger ikke spilte noen rolle og jeg hadde mitt eget lydrom med god demping.... ja, så vet jeg faktisk ikke hvilken jeg hadde valgt!
Uansett de to beste høyttalerne jeg har hatt i stua!
Mange opplever likevel problemer med Marten, nettopp fordi de er så oppløste. De krever ikke enorme forsterkerkrefter, men de krever kvalitet. I hele signalveien. Snarveien til å få de til å spille godt for enkelte blir derfor rør. Men alt dette vet du sikkert.
Håper du fikk noe fornuftig ut av dette....
mvh
Finn MJa, da er ny boks i hus: Aurender ACS-10
Siden 1985 har jeg opparbeidet en CD-samling på rundt 850 plater. Den kunne ha vært mye større, men solgte unna mye daukjøtt på 90-tallet. Ikke nødvendig å ha liggende plater som ikke blir spilt lenger.
Så nå skal Aurender få kjørt seg!
Planen er å få en backup av platene. Har nemlig mye musikk som ikke finnes på Spotify og Tidal.Sist redigert:
Men det var mye kluss på veien. Kjøpte først en Bluesound Vault 2i. Var mye gunstigere i pris, tenkte jeg kunne klare meg med den. Men det ble nedtur, appen var nemlig ubrukelig. Appen kan til mitt bruk i beste tilfelle kalles en beta-versjon. Synes det er tåpelig å sende noe ut på markedet med en uferdig app. Men de vil vel tjene penger....
Bluesound Vault 2i er vel mer beregnet mer for de som skal bruke den til streaming og som samtidig låner et par plater som de vil kopiere inn. Men de som har stor platesamling der hovedmålet er å få backup av CD-ene og få organisert de skikkelig slik at man få et oversiktlig system med gode spillelister... nei, da fungerte det ikke. Det burde de som stod bak disken på HIfi Klubben i Ålesund ha skjønt da jeg presenterte behovet mitt. Men de vil vel bare selge de også. I slike situasjoner savner jeg sårt Johan på Soundgarden Ålesund. Synd at avdelingen ble nedlagt....
Bluesound ble levert tilbake og ble erstattet med Aurender. Etter å ha funnet ut at det er to apper som må lastet ned, en for spilling og en for redigering, så har alt fungert smertefritt. Appen er meget bra. Aurender blir heller ikke varm i motsetning til Bluesound der den lille plastboksen både støyet kraftig og ble glohet.
Må bare si at Aurender er i en helt annen kvalitetsklasse. Også når det gjelder lyd.Sist redigert:Status etter 4 ukers bruk av Aurender ACS-10:
Da er alle 908 CDer kopiert over til Aurenders harddisk(er). Plater jeg har samlet gjennom 35 år, og som jeg setter høyere enn anlegget, bare så det er sagt. Hadde egentlig kjøpt mange flere plater, men på 90-tallet hadde jeg en sport gående der jeg solgte mye "daukjøtt" som aldri ble spilt. Kvittet meg vel med en 2-300 CDer på den måten.
Men nå er altså alle i boks. Bokstavelig talt. Det har stort sett gått smertefritt. Bortsett fra tre nedturer:
1. Fikk feilmelding på 3 CDer, bla Bruce Springsteen: Darkness on the edge of town. Feilmelding var som følger: Failed: combined.crc lenght cannot be negative. Altså ingen feil på CD-en, men derimot softwarefeil. Eller rettere sagt at informasjonskoden som ligger på CDen er av en type som ikke kan godtas av Aurenders software. Det betyr at det ikke hjelper å kjøpe ny CD. Den ville uansett ikke kunne kopieres.
2. Dersom jeg går inn og endrer info om en plate via Aurenders software, det være seg artistnavn, platetittel eller navn på låter, og det må man ganske ofte, fører ikke dette til at plata fysisk blir arrangert annerledes av filsystemet på Aurenders harddisk. Naturlig nok. Når jeg da vil ta en backup over på MAC, noe man bør gjøre for å sikre den dyrebare musikken dersom Aurender skulle slutte å virke, så ligger ikke musikken der man skulle forvente på harddisken. Noen av platene har jeg faktisk store problemer med å finne. Men de skal ligge der! Det er jo tross alt nesten 1000 plater innlastet så det blir jo som å lete etter nåla i høystakken. Sånn sett så er det nesten så man angret på at jeg ikke heller kjøpte en CD-drive til MACen og kopierte inn på den måten.
3. Aurender opererer med et filsystem som er mer rik på tegn enn det operativsystemer på MAC og PC har. Det betyr at enkelte plater som ligger på Aurenders harddisk ikke lar seg kopiere over på MAC. Man får feilmelding. Jeg kan, via MAC, gå inn og redigere filnavn på Aurenders harddisk, men det er noe jeg så absolutt vil fraråde. Da går nemlig Aurender bananas. Gjorde det en gang helt i starten noe som førte til at jeg måtte resette hele maskinen til opprinnelig fabrikkoppsett og begynne innlasting på nytt. Mistet en ukes arbeid... Dermed er det rett og slett en del musikk (mellom 10 og 20 plater) som jeg ikke får ta backup av fordi Aurender ikke bruker samme filformat som MAC og PC. Ikke så bra.
Før jeg kjøpte Aurender ACS-10 leste jeg anmeldelsen hos Stereo+. Nå i ettertid kan jeg si at den ikke er verdt papiret den er skrevet på. Artikkelen er ikke annet enn en ren reklameartikkel uten noen form for kritisk journalistikk. Det blir litt som når Audiofil for noen år siden testet Suzuki Grand Vitara og skrev at baksetet var dårlig fordi bakseteryggen var for bratt. De hadde altså ikke tid til å oppdage at ryggvinkelen kunne justeres.
Sånn sett så savner jeg kjære Fidelity....
Min konklusjon blir at dette selvsagt er en god maskin som anbefales til de fleste med stor CD-samling. Men til de som har god kunnskap om data så anbefales heller en av de billigere Aurender-modellene uten CD-skuffe, og at man heller kopierer musikken inn via MAC eller PC med en ekstern CD-drive via USB. En slik ekstern sak vil nok ha en helt annen mekanisk kvalitet enn den som er innebygd i Aurender ACS-10, men om det er hørbart på lydmessig......Sist redigert:
Hvilket format er det som leses inn? FLAC?
Kan du overføre ferdig rippede filer til harddisken? Kan jo hende du kjenner noen som har filer av de 3 du ikke får lastet innMan kan velge mellom AIFF, FLAC og WAV (jeg ble anbefalt å bruke AIFF).
Joda, kan overføre filer fra MACen så det blir vel løsningen, å kjøpe meg et CD-drev til MACen. Men det burde jo være unødvendig egentlig.
Hvilket format er det som leses inn? FLAC?
Kan du overføre ferdig rippede filer til harddisken? Kan jo hende du kjenner noen som har filer av de 3 du ikke får lastet inn
Okei, da er det vel på tide og gi en tilbakemelding på hva som har skjedd på høyttalerfronten siste året.
For etter at jeg for snart et år siden solgte Marten Getz II hadde jeg i en periode i høst de helt nye Dynaudio Confidence 20 i stua. Tanken var å fjerne seg fullstendig fra Getz sin analytiske spillemåte og gå tilbake til røttene. Og så sette strek for oppgraderingshysteriet en gang for alle.
Har jo gjennom de siste 20 årene hatt mange gode opplevelser med diverse stativhøyttalere fra Dynaudio. Jeg må vel si at Contour 1,1 og Contour 1,4S var foreløpig de beste høyttalerne jeg har hatt i stua. Vel å merke i forhold til pris.
Problemet med Marten Getz var som før sagt at de egnet seg best til klassisk musikk og audiofile innspillinger. Her strålte de med en fantastisk dynamikk, oppløsning og tilstedeværelse. På eldre innspillinger fra 70-tallet var saken en helt annen. Her var magien borte, musikken ble plukket fra hverandre. Dynaudio Confidence 20 skulle, ikke overraskende, vise seg å ha en helt annen spillemåte.
Dynaudio Confidence 20 er en helt annen konstruksjon enn det jeg har hørt fra Dynaudio før. De er større, har 8" basselement, er 6 ohm, har høyere følsomhet og 2. ordens delefilter. Sistnevnte overrasket meg. Der andre, f.eks Marten nå går over til 1. orden delefilter gjør altså Dynaudio det motsatte.
I mi stue og anlegg (og med mine ører) slo nå pendelen helt over til andre siden: lyden ble for varm, det hørtes kjedelig og udynamisk ut. Selv etter å ha tatt av frontgrillene var diskanten for tilbaketrukket. Det kunne selvsagt ha blitt rettet opp med andre kabler. Ved å bytte fra Transparent Reference til Valhalla ville nok klangbalansen være på plass, men jeg liker Reference sin tilnærming til musikken, de fokuserer på musikken, helheten isteden for detaljene. I tillegg har de en helt fantastisk tyngde i bassen.
Skulle jeg ha beholdt Confidence 20 så måtte jeg nok ha gått over til Valhalla, men det hadde ikke vært nok. Bassen var for tilbaketrukket i min stue. Dermed måtte jeg nok ha skaffet meg en sub (noe jeg ikke har plass til). Men heller ikke det ville vært nok. Jeg følte nemlig at det manglet dynamikk. Altså skikkelig "hull igjennom" som Danskene sier. Nå skal det sies at jeg aldri fikk spille høyttalerne skikkelig inn. For i mellomtiden hadde det dukket opp et kjempekjøp på bruktbørsen: Marten Django L. De lå ute til salgs for bare 31 tusen kr. Det ble for fristende. Dermed fikk jeg penger tilbake som kunne finansiere en Aurender streamer/CD-ripper. Og Dynaudio Confidence 20 fikk et godt hjem hos en kompis ikke langt unna der den fikk spille sammen med sub. Mens jeg fikk Django L i hus.
Statusrapport:
Etter snart to måneder er at smilet er tilbake når jeg spiller musikk. Jeg har faktisk ikke spilt så mye musikk på mange år. Marten Django L har oppløsningen, tilstedeværelsen og dynamikken til Getz, men spiller på en mye mer avslappet måte der musikken er i sentrum. Samtidig sørger bassrefleksen for at man får et enda større fundament enn det Getz hadde.
Å høre på de siste LIVE-platene til Eivør (LIVE in Torshavn) og Loreena McKennitt (LIVE in Royal Albert Hall) er som å være til stede i salen. Faktisk er det nesten bedre. Da plata til Lorreena McKennitt ble innspilt i Royal Albert Hall i Mars 2019 så satt nemlig jeg/vi i salen. Rettere sagt oppe i balkongene, noen som var litt for langt unna. Lydmessig er derfor anlegget nå å foretrekke. Selv om ingenting slår opplevelsen/nærven av å være til stede på konsert.
Kort og godt er Marten Django L de beste høyttalerne jeg noengang har hatt i stua. Og ser man på prisen så er det det beste hifi-kjøpet jeg noengang har gjort. Disse blir stående! I likhet med darTZeel. Forsterkeren har vel nå fått stått i fred i stua i snart 10 år vel? Noe som er rekord her i huset....Sist redigert:Famous last Words var Supertramps siste plate. Siste låt på siste plate med Genesis var Fading Lights.
Husker da jeg hørte den første gang så kom det en tåre. Hvorfor? Fordi jeg visste at nå var det slutt.
Hvor jeg vil hen?
Dette har pågått over mange år. Husker da jeg skulle reise på Hifi Messa i Trondheim, det er vel over ti år siden nå, så skulle jeg kombinere det med konsert med Kari Bremnes på Dokkhuset kvelden før. Jeg/vi reiste fra Ålesund, en 6 timer kjøretur hver vei og overnattet. Konserten gjorde et så sterkt inntrykk at da jeg skulle på messa dagen etter så gikk det unna. Jeg raste gjennom på 15 minutt. Jeg skjønner nå hvorfor. I forhold til konserten var det som foregikk der inne totalt uinteressant.
Jeg setter musikken og musikerne i sentrum. At de skal få betalt for alle de fantastiske opplevelsene de gir oss. I 2011 ville Over The Rhine gi ut en plate ved navn The Long Surrender Grunnet sviktende CD-salg allerede da gikk de ut til fansen og bad om støtte til utgivelsen. Resultatet er at mange, deriblant jeg, står oppført under Thank You. For det betalte jeg kr 500 og fikk da plata to måneder før den offisielt kom ut. Noen andre betalte litt mer og fikk være med på release-konserten, lanseringa av plata. Noen betalt e enda mer og fikk være med under innspillingen i studio!
Nei, det er med klumpen i magen at jeg har sett streamingen langsomt ta livet av musikernes levegrunnlag. Samtidig har de som før var ansett som guder blitt redusert til lavtlønnede. Min yngste sønn ville følge drømmen om å bli musiker, men jeg tviholder på at han må få seg et levebrød. Dermed ender han vel opp som sin far og storebror som dataingeniør....
Jeg blir også direkte kvalm av å se personer bruke en halv mill på bokser og som samtidig klager over at LPer og musikk er blitt så dyrt.
Når jeg begynte å samle på LPer på midten av 70-tallet kostet en LP 65 kroner. Alt (nesten) handlet om musikk. Og utøverne var Guder med stor G.
Som 15 åring flyttet jeg på hybel og begynte på Videregående (Gymnas). Alle penger gikk til mat og LPer. Hadde en kompis som digget Jazz og eide 37 plater med Frank Zappa. I november -79 skulket jeg skolen de siste to timene på mandag for å springe ned på butikken til "Rocke-Ruth" for å være den første på Stranda som kjøpte "The Wall" med Pink Floyd. Den kostet da 85 kroner. Dagen etter hadde prisen gått opp til kr 115 grunnet den store interessen. Og fordi "Rocke-Ruth" oppdaget at det var en dobbel-LP.....
Nei, musikk i dag er ikke dyrt. Det er bare vi som har trampet musikerne ned i skitten og tatt fra de levebrødet.
Jeg har lenge vegret meg for å ta skrittet over på streaming. Jeg har tviholdt på CD-samlingen min på 913 plater.
Men nå før jul gikk jeg som kjent til innkjøp av en boks fra Aurender. Mest for å få backup av samlingen. Jeg har mye musikk som ikke finnes hverken på Spotify eller Tidal. Men planen var selvsagt å abonnere på Tidal også.
Men så oppdaget jeg Tidal-skandalen. At Beyonce og typen hadde jukset for å få inntektene selv. Samtidig leste jeg om hvor lave inntekter de stakkars artistene får.
Jeg oppdaget også at musikk forsvinner fra Tidal og Spotify. Jeg har hatt Spotify i Teslaen i 5 år nå, men oppdaget f.eks plutselig i høst at nesten all musikk av Camel forsvant. De opprettholder vel bare den musikken som blir mest spilt, det er den brutale sannheten til alle som har solgt CD-samlingen. Favorittmusikken din er der nå, men hvor lenge? Men det er vel ikke så farlig. Det jo boksene med elektronikk som er viktig......
Jo, jeg skal innrømme at jeg hadde planer om å rydde opp i CD-samlingen. I et bevisstløst øyeblikk la jeg ut et par hundre plater for salg. Tenkte jeg kunne trimme ned samlingen til rundt 700-750.
Men så oppdaget jeg at streaming ikke er gøy. Det blir så upersonlig. I tillegg hadde jeg på grunn av de dårlige betalingene til musikerne ikke lyst til å abonnere mer på Tidal. Etter en måneds tid ble det altså sagt opp. Det var faktisk en god følelse! Jeg ville i stedet kjøpe plater som ikke fantes på CD og laste de ned.
Etter to måneder gjorde jeg opp ny status. Greit nok, jeg hadde kjøpt og lastet ned noen plater. Men jeg hadde kjøpt dobbelt så mange på CD på nettet i samme periode!
Jeg begynte å tvile på hele greia.
Nå, etter fire måneder, tar jeg avgjørelsen. Jeg kommer til å selge Aurender. Streaming er ikke gøy. Men jeg vil beholde anlegget. Som et medium for å kunne avspille noe av det mest dyrebare jeg har, nemlig musikksamlingen min.
Til slutt vil jeg nevne de to siste konsertene jeg har vært på:
1. Lorreena McKennitt i Royal Albert Hall i fjord var vel høydepunktet i min 40 år lange karriere som konsertgjenger. Mellom linjene i det hun sa mellom låtene kom det klart frem at hun var oppgitt over utviklingen og at levebrødet som hun hadde bygget opp, begynte å rase sammen allerede i 1999. "The day the music died" som hun sa det var dagen da hun oppdaget at musikken hennes fants ute på nettet. Gratis.
Hun opprettet sitt eget plateselskap rundt 1990, hadde 6 ansatte og avdeling både i Canada og London på det meste, men nedlasting av musikk har nå tatt livet av det. Et par måneder etter konserten la hun opp. Hun ville nå vie sitt liv til kampen for miljøet.
2. Ketil Bjørnstad og Svante Henryson på Ålesund Kammermusikkfestival var i disse koronatider foreløpig siste konsertopplevelse. På slutten av konserten holdt Svante en appell der han oppfordret folk til å kjøpe musikken deres på CD ved utgangen. Som han sa: Hvis man vil gi igjen litt til musikerne så er det beste å kjøpe musikken fysisk. Jeg var den eneste som kjøpte.
Takk for meg!
Ps: Den som ønsker en meget lite brukt Aurender ACS-10 kan sende en PM...Sist redigert:
Det var et litt dystert men tankevekkende innlegg, Finn M.
Hvor mye mindre tjener en artist på at jeg spiller et album si 20 ganger i løpet av et år på Tidal kontra at jeg kjøper det en gang på CD eller vinyl?
Det som skjedde på slutten av nittitallet medførte mye piratkopiering og kroner null til artistene, det ble lett å låne CDer fra kompisen og brenne kopier på egenhånd.
Det virker som noe av effekten av de siste årenes endring med streaming er at artistene må ut på veien og spille for sitt publikum for å tjene penger, jeg synes ikke det er så ille.
i beste mening
EDIT:
Det ser ut som 10 avspilinger på Tidal tilsvarer det artisten fikk for CDsalg.
Gamle tall, men likevel:
https://medium.com/world-of-music/were-artists-really-paid-more-in-the-90s-3d31805d49e2
1,20 $ pr CD til artisten. - 10 låter - 0,12 $ pr låt.
https://informationisbeautiful.net/...ic-streaming-services-royalty-rates-compared/
Tidal 0,0125 $ pr avspillingSist redigert:Nei, dystert er det ikke. Det er sannheten. Ingen vits å gå med skylapper RoDa.
Mesteparten av de pengene du nevner går til Tidal og ikke til artistene.
Tidal gir 0,0125 dollar pr avspilling til artisten. Det betyr at en låt må spilles to million ganger før en artist oppnår minstelønn. Se artikkel her:
http://https://itavisen.no/2018/04/11/artister-trenger-over-to-millioner-avspillinger-pa-youtube-for-a-tjene-minstelonn/
Men enda verre enn det:
Hadde jeg visst at mine penger hadde gått til de som lager musikken jeg spiller, men det gjøre de ikke. De går rett i lomma til Beyonce og Kayne West: http://https://www.dn.no/staticprojects/special/2018/05/09/0600/dokumentar/strommekuppet/
Og i tillegg: Når man har over 900 CDer så er det utrolig lite musikk jeg føler for at jeg mangler og har behov for å spille. Bruker Spotify i bilen men det er svært lite, eller rettere sagt ingenting av ny musikk som jeg finner der som jeg synes er verdt å få overført til anlegget. Greit nok som muzak i bilen, men ikke hjemme.
Men en plate lastet jeg ned. Så fullt av JA med Kari Bremnes er vel det beste som har kommet ut av musikk siste halve året.
Derfor kjøpte jeg og lastet ned plata. Kr 90 rett til Kari. Så kan Beyonce sitte der med skjegget i postkassa!
Nei, våkn opp folkens!
http://www.karibremnes.no/tresanger.html
Sist redigert:Synes ikke det er så brukervennlig, jeg. Gir en helt annen følelse å finne frem CDen og legge den på spilleren.
Og som gammel datamann misliker jeg at Aurender kjører på et filformat som er ikke er 100% kompatibelt med PC og Mac.
Greit å holde seg til fakta. De to millionene er avspillinger på YouTube. De betaler 0,0007. Da kan du selv gjøre matematikken for hvor mye færre avspillinger på Tidal det betyr.
Men dette er din tråd så jeg hopper ut nå.
Det største problemet ang økonomi er vel ikke strømminga i seg sjøl men heller artistenes kontrakter med plateselskapene som hele veien har vært knyttet til salg av fysiske produkter samt radio/tv-spilling.
Strømmetjenestene kniver med plateselskapene (the majors) om pengene mens artistene, midt mellom alle stoler, sitter fastlåst i utdaterte kontrakter.
Sjarmerende!
Sjøl bruker jeg en og annen krone på å kjøpe fysiske produkter direkte fra artist, samtidig som jeg strømmer den samme musikken når dêt måtte falle seg mest praktisk.
Tanken er at artisten da vil tjene (marginalt) mer for samme utgivelse.
Monner det stort? Neppe, men samvittigheta er bedre og glorien er etter forholdene relativt nypussa, blank og fin
Se så, mer her:
https://twitter.com/MrTomGray/status/1249290407088881675
Mechanical rights er, om jeg husker noenlunde beint, fysiske produkter -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…