Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Det går fortsatt unna, amerikanske aksjer har god kurs mot nok en all-time-high, noe som forsåvidt ikke er uvanlig. Slike har en tendens til å komme i grupper over et visst tidsrom når stemningen er god. Det kan imidlertit være verdt å minne om at inflasjonen i USA de siste par årene har vært et sted rundt 20% så realavkastningen fra forrige topp er ikke allverden. Det er først nå helt nylig at avkastningen i S&P - indeksen, siden rentene begynte å bli satt opp i USA, har hatt bedre avkastning enn det dølleste som finnes - nemlig amerikanske statssertifikater med 1-3 måneders løpetid.

    Det er en skole som sier at det er en tech-eufori som minner mistenkelig om dått-com-tiden, men det er da lett å glemme at "magnifient seven", alstå Microsoft, Apple, Facebook, Nvidia, Tesla, Google og Amazon kollektivt var ned nesten 50% på den lokale bunnen i fjor.

    Den andre skolen sier at markedet nå bare tar igjen det tapte og er på vei tilbake til trendvekst - noe det fortsatt er et godt stykke til forsåvidt.

    Tiden får vise, men om ikke annet så kan man ta det som et eksempel på hvor vanskelig det er å vite hvor ting skal. Det er nok av aksjestrateger i de store amerikanske bankene som har tatt helt spektakulært feil de siste par årene så det at man er smart, sitter midt i grøten og driver med noe på heltid er heller ingen garanti for at man treffer særlig bra.

    Et lite fun fact: Om man eier et globalt indeksfond som følger MSCI World indeksen (det gjør stort sett alle med små avvik) så er nesten 20% av pengene plassert i de syv nevnte selskapene og de resterenede 80% er fordelt ut på de nesten 1500 andre selskapene som inngår i indeksen.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    3.414
    Antall liker
    3.533
    Sted
    Sunnmøre
    ^ Dette forundrar meg litt.

    Då eg vart tvungen til å likvidera mitt (mikroskopiske) aksjeeventyr i haust, flytta eg (dei veldig få) pengane over i to norske, usikra globale fond - rett og slett fordi eg oppdaga at det var litt morro å følgja med på dei fine grafane. Eit “global indeks”, og eit “teknologi”.

    Det har vore ein einaste lang fest for tekno-fondet, men meir moderat for det generelle.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Omtrent hele oppgangen i USA er drevet av teknologiselskaper så noe som er mer spisser mot der vil da gjøre der bedre.

    med noen få unntak er Europa, som normalt, i bakevja og det utgjør litt over 20% av er globalt. USA er litt over 70% og Japan 6-7% pluss litt Australia, Canada, New Zealand osv
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Det sies gjerne at det over tid alltid lønner seg å være i aksjemarkedet. Men lang tid kan være veldig lenge. Torsdag forrige uke ble det ny toppnotering på den japanske Nikkei-indeksen. Forrige toppnotering var helt på tampen av 1989 så det tok sin tid. Riktig nok er totalavkastningen (altså med reinvestert utbytte) bedre, men det har i alle fall vært lenge å vente for de som hev seg på helt på tampen av den episke boblen i det japanske aksjemarkedet på slutten av 80-tallet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Denne var ganske morsom

     

    Fenalaar

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.05.2002
    Innlegg
    8.497
    Antall liker
    6.869
    Sted
    Narvik
    Torget vurderinger
    3
    Denne var ganske morsom
    Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det så morsomt.

    Situasjonen i byggebransjen for tiden er mer til å gråte av. Det har vært drøssevis av konkurser, og mange fler skal det bli.

    Som han skriver i inlegget - det ingangsettes nesten ingenting nybygg for tiden, og slik har det vært inet år nå. Dette blir å gi drastiske prisstigninger i både leie- og eiemarkedet for boliger, som ikjen kjører opp inflasjonen.

    Det er mye kapasitet i byggebransjen som forsvinner i konkurser, og som ikke kommer tilbake på et blunk. Mange av de østeuropeiske arbeiderne drar hjem, pga de mister jobb, og kronekursen gir dårlig uttelling i Zloty.

    Johan-Kr
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    19.512
    Antall liker
    9.659
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Da gikk du vel glipp av ironien og den implisitte kritikken i innlegget?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Og jo svakere krona blir jo mer pæng er det rom for å bruke innenfor handlingsregelen og jo mer kan norske politikere av alle farger kaste penger på ting med lav produktivitet og påføre det offentlige Norge strukturelle utgifter og rinse and repeat. Offentlig sektor kommer til å ese ut mer og mer, det er jeg nesten helt sikker på. For over halve det politiske Norge er også dette omtrent det eneste ærefulle virksomhet man kan bedrive.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    14.894
    Antall liker
    11.283
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Kanskje noen bør påminnes om den forrige regjeringen som med store ord gikk til valg på å slanke offentlig sektor....
    man hadde vel såvidt fått skuta klar av land før det var over tusen ekstra ansatte i byråkratiet...
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Kanskje noen bør påminnes om den forrige regjeringen som med store ord gikk til valg på å slanke offentlig sektor....
    man hadde vel såvidt fått skuta klar av land før det var over tusen ekstra ansatte i byråkratiet...
    Derav min presisering av «alle farger». Ingen norske politikere tør å ta upopulære valg
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.618
    Antall liker
    15.692
    Torget vurderinger
    2
    Og jo svakere krona blir jo mer pæng er det rom for å bruke innenfor handlingsregelen og jo mer kan norske politikere av alle farger kaste penger på ting med lav produktivitet og påføre det offentlige Norge strukturelle utgifter og rinse and repeat. Offentlig sektor kommer til å ese ut mer og mer, det er jeg nesten helt sikker på. For over halve det politiske Norge er også dette omtrent det eneste ærefulle virksomhet man kan bedrive.
    I våre dager er offentlig sektor en kjøper av tjenester fra diverse private leverandører av personale til alt fra teoretiske konsulenttjenester til vask av sykehjem. Kostnadene forbundet med innkjøp av vikarer til sykehus (fra leger og ned til pasienttrallepushere) har skutt formidabelt i været, og det å hoppe av som offentlig ansatt, for så å la seg hyre inn som konsulent på samme funksjon, er blitt gjengs over hele landet.

    Så her øyner jeg en vinn-vinn i forhold til "omtrent den eneste ærefulle virksomhet man kan bedrive".
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    I våre dager er offentlig sektor en kjøper av tjenester fra diverse private leverandører av personale til alt fra teoretiske konsulenttjenester til vask av sykehjem. Kostnadene forbundet med innkjøp av vikarer til sykehus (fra leger og ned til pasienttrallepushere) har skutt formidabelt i været, og det å hoppe av som offentlig ansatt, for så å la seg hyre inn som konsulent på samme funksjon, er blitt gjengs over hele landet.

    Så her øyner jeg en vinn-vinn i forhold til "omtrent den eneste ærefulle virksomhet man kan bedrive".
    Det var litt snakk om dette her forleden i avisen da det etter hvert er et problem. En ting er lønn, men det ble også påpekt muligheten for å jobbe mer fleksibelt, f.eks jobbe veldig mye en periode etc som jeg antar er krevende innenfor de svært rigide og til dels absurde turnusavtalene som ymse rørsler har fremforhandlet opp gjennom årene og det virker i alle fall kanskje som det er i ferd med å synke inn at en eller annen standardløsning ikke nødvendigvis passer alle.

    RV, SV og til dels AP (selv om de prøver å endre inntrykket nå) fremtsår som direkte næringsfiendlige. Det er faktisk et problem uansett hva man måtte mene om svingdøren mellom offentlig sektor og ymse private tjenesteleverandører.

    Jeg har inntrykk av at det ikke helt har gått opp for folk og fe i Norge at det for ganske lenge siden er slutt på norsk eksepsjonalisme. Riktig nok er statsfinansene de beste i verden, men norsk produktivitet går stadig nedover, det offentlige eser ut på bekostning av privat sektor og jeg blir ikke veldig overrasket dersom "norsk syke" blir et standardbegre på linje med "hollandsk syke". Det er i alle fall vanskelig å se hva som skal snu utviklingen.
     

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.618
    Antall liker
    929
    PWC Norge er et stort privat selskap som kommer inn under privat næringsliv. Mellom 2 og 3 tusen ansatte?, revisorer, advokater, technical consultants, økonomer og andre. (28 kontorer rundt i landet)
    De driver konsulent virksomhet for mange offentlige institusjoner som forsvaret, sykehus, politiet, fylkeskommuner, kommuner og andre.
    Skulle gjerne sett hvor stor del av firmaets inntekter som kommer fra det offentlige i forhold til bistand til privat nærings-virksomhet.?
    KPMG og BDO og noen til er vel i samme bransje.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    PWC Norge er et stort privat selskap som kommer inn under privat næringsliv. Mellom 2 og 3 tusen ansatte?, revisorer, advokater, technical consultants, økonomer og andre. (28 kontorer rundt i landet)
    De driver konsulent virksomhet for mange offentlige institusjoner som forsvaret, sykehus, politiet, fylkeskommuner, kommuner og andre.
    Skulle gjerne sett hvor stor del av firmaets inntekter som kommer fra det offentlige i forhold til bistand til privat nærings-virksomhet.?
    KPMG og BDO og noen til er vel i samme bransje.
    Tallene er noen år gamle, men her er i alle fall en oversikt over de største statlige kjøperene i 2020 (totalen var ca 12 milliarder kroner) av kosnulenttjenester.

    Disse etatene brukte mest på konsulenter i 2020:

    • Statens vegvesen: 2,2 milliarder
    • Skatteetaten: 803 millioner
    • Nav: 567 millioner
    • Forsvaret: 458 millioner
    • Forsvarsdepartementet: 397 millioner
    • Direktoratet for E-helse: 358 millioner
    • Politi- og lensmannsetaten: 333 millioner
    • Forsvarsmateriell: 260 millioner
    • Helsedirektoratet: 236 millioner
    • Utdanningsdirektoratet: 181 millioner



    Det er forsåvidt ikke oppsiktsvekkende at også det offentlig bruker ganske mye på kjøp av ekstern kompetanse, private firmaer er også store kjøpere av slike tjenester på mange områder så man har åpenbart også der funnet ut at man heller gjør det fremfor å ha prøve å ha alt innomhus. Vil anta det er en god kombiasjon av å ikke ville ha arbeidsgiveransvar for alt mulig, få tilgang til spisskompetanse det er vanskelig å skaffe, leie inn noe man antar å trenge for kun et begrenset tidsrom og så burtetter. For de som jobber i slike sjapper så vil jeg også anta at lønn og variasjon er en viktig faktor fremfor å drive med det samme ansatt i en offentlig etat.

    Sjekket årsrapporten til PwC siden du nevnte de, det var ikke oppgitt noen sektorfordeling på omsetningen der.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    3.414
    Antall liker
    3.533
    Sted
    Sunnmøre
    Så her øyner jeg en vinn-vinn i forhold til "omtrent den eneste ærefulle virksomhet man kan bedrive".
    Hehe.

    Det fascinerer meg korleis førstelinja i offentleg sektor i mange år har vorte pålagde "effektiviseringskutt" og streng styring etter forordningar om minimumsbemanning, men likevel eser offentleg sektor ut.

    I store delar av "tenesteytande offentleg sektor" (skule, bhg, omsorg) er den desidert største utgiftsposten løn (på ein typisk skule mellom 90 og 95% av årleg driftsbudsjett trur eg, men då er gjerne sjølve bygg og grunnleggjande teknisk infrastruktur haldne heilt utanfor, så det er ikkje heilt lett å samanlikna). Talet på tilsette er ofte styrt av bemanningsnormer pr. "brukar".

    Då er det også uklart korleis offentleg sektor kan verta meir produktiv, altså levera fleire samfunnsnyttige tenester for mindre pengar. For å låna ei problembeskriving, frå ein artikkel som eigentleg var retta mot insentivordningar i offentleg sektor:

    Ved å forsøke å belønne ett enkelt mål risikere man dermed å fortrenge andre mindre oppgaver som ikke like lett lar seg fange i kvantifiserbare mål (Holmström og Milgrom, 1991). Man kan gjerne telle antall saker en konsulent behandler, eller antall pasienter en lege opererer, men verdiskapingen er knyttet tettere til kvaliteten på resultatet, og denne er det langt vanskeligere å måle.

    Omfang og innretning av offentlig virksomhet utvikles gjerne gjennom koalisjoner av mange ulike interessenter, det være seg politikere, byråkrater, offentlig ansatte og deres organisasjoner, samt innbyggere. Målfunksjonen for offentlige virksomheter blir derfor ofte uklar. I private bedrifter maksimerer man profitt. I det offentlige er det mindre opplagt hva som skal optimeres. Skal man for eksempel maksimere kvaliteten i tjenestetilbudet, eller minimere kostnadene for et gitt tjenestetilbud? Design av effektive insentivordninger blir mer krevende under slike rammebetingelser.
    Kvaløy, Ola, og Klaus Mohn. «Produktivitet og insentiver i offentlig sektor». Beta 32, nr. 2 (12. november 2018): 148–64. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3134-2018-02-02.

    Det er ikkje heilt openbert for meg korleis det å redusera det offentlege tilbodet i førstelinja vil føra til høgare produktivitet, heller - faren er at det tek alt for mange (tradisjonelt kvinner, men no vil det vonleg vera jamnare fordelt) ut av produktivt arbeid for å passa på gamle, småbarn og sjuke folk.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Det er ikkje heilt openbert for meg korleis det å redusera det offentlege tilbodet i førstelinja vil føra til høgare produktivitet, heller - faren er at det tek alt for mange (tradisjonelt kvinner, men no vil det vonleg vera jamnare fordelt) ut av produktivt arbeid for å passa på gamle, småbarn og sjuke folk.
    Siden svært mye offentlig tjenesteytelse i sin natur er personellintensiv så er det ikke så overraskende at produktiviteten antas å være lavere i snitt enn i privat sektor selv om det er notorisk vanskelig å faktisk måle produktivitet i offentlig sektor da det ikke er omsetning av varer og tjenester der. Det følger også av dette at poensialet i førstelinje neppe er allverden, men jeg har inntrykk av at det primært er det bakenforliggende sakene som stadig eser ut - altså den generiske posten "saksbehandler" samt generell administrasjon. Jeg aner ikke hvor mange administrative sjikt det er mellom f.eks en lærer og statsråd med ansvar for det aktuelle området, men for å ta min egen jobb som eksempel så befinner jeg meg på nivå 5 (laveste) i organisasjonen der da konserndirektør er på nivå 1.

    I mitt spesifikke tilfelle så er det mitt nivå som faktisk gjør det sjappa skal drive med, min nærmeste sjef er ikke operativ på butikkens kjernevirksomhet. Vedkommende gjør mye altså, men han er ikke direkte delaktig i den daglige genereringen av inntekter.

    Det påstås (husker ikke helt hvor jeg las om dette) at det ligger i byråkratiets natur å stadig ese utover. Det er en del av dynamikken for å gjøre ens egen posisjon mer betydningsfull ved at ens enhet blir stadig større. Mine bekjente som jobber i offentlig forvaltning har også ørten ganger påpekt at det etter hvert har blitt et enormt antall checks & balances, klageretter osv - alt sikkert innført med de beste intensjoner i sin tid, men det gjør over tid saksbehandlig svært kompleks, langdryg og omfattende. I de grelleste tilfellene tar det like lang tid å regulere et boligkvartal i Oslo som det tok å utkjempe andre verdenskrig, det er svært vanskelig å se for seg at det er en ideel prosess for noen av de involverte.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Aftenposten pirket imidlertid litt i denne materien under covid. De påpekte da at en norsk intensivsengeplass har dobbelt så mange intensivsykepleiere som en svensk. Om vi gjør den rimelige antagelsen at kvaliteten på behandlingen er den samme og teknikkene de samme så er det jo det underlig. Forklaringen som ble gitt der var at sykepleierforbundet over mange år med målrettet kamp har fått fjernet den tidligere gruppen "helsesekretærer" som gjorde oppgavene som ikke krever f.eks en master i intensivsykepleie. I Sveige var de adminstrative oppgavene overlatt til slike som er rimeligere i drift og rimelig nok gjøre at man klarer seg med færre sykepleiere.

    Står litt om det her, de hadde noen flere artikler om saken. I en av de andre kom det frem til at intensivsykepleiere mellom annet ordnet med posten til innlagte osv.

    I Norge slipper nesten bare spesialistene til på intensivavdelingene. Sverige slapp inn flere da smitten herjet som verst. (aftenposten.no)

    I Norge har man visstnok en skrikende mangel på sykepleiere, til tross for at antallet av sorten pr innbygger er det høyeste i verden og ligger tildels skyhøyt over land man normal ville sammenligne med. Norge har 18 pr 1000 innbyggere mens Sverige og Danmark har ca 10. Nå er slikt riktig nok ikke helt trivielt å sammenligner på tvers av landegrenser grunnet ulike tellemåter osv, men det er i det minste en indikator på at i alle fall en del av denne påståtte krisen er systemskapt og ikke nøvendigvis er fordi det mangler høyt kvalifiert helsepersonell per se.

    Sammenligning av sykepleierstatistikk: En internasjonal utfordring – SSB
     

    KJ

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.10.2004
    Innlegg
    11.142
    Antall liker
    4.292
    Torget vurderinger
    1
    ...
    Det påstås (husker ikke helt hvor jeg las om dette) at det ligger i byråkratiets natur å stadig ese utover. Det er en del av dynamikken for å gjøre ens egen posisjon mer betydningsfull ved at ens enhet blir stadig større. Mine bekjente som jobber i offentlig forvaltning har også ørten ganger påpekt at det etter hvert har blitt et enormt antall checks & balances, klageretter osv - alt sikkert innført med de beste intensjoner i sin tid, men det gjør over tid saksbehandlig svært kompleks, langdryg og omfattende. I de grelleste tilfellene tar det like lang tid å regulere et boligkvartal i Oslo som det tok å utkjempe andre verdenskrig, det er svært vanskelig å se for seg at det er en ideel prosess for noen av de involverte.
    “The bureaucracy is expanding to meet the needs of the expanding bureaucracy.”
    ― Oscar Wilde


    Sett fra innsiden så er det ikke helt feil. Det er en konkurranse og et maskeradeball om å gjøre sine forvaltningsområder «viktige», det betyr flere oppgaver, flere folk og mer penger - med «de aller beste intensjoner».

    Jeg mener det var en finsk organisasjonsteorietiker som kritiserte Max Webber og skrev noe om mekanismene for hvorfor og hvordan byråkratiet eser ut. Men det er lenge siden jeg leste organisasjonsteori og navent har gått i glemmeboken (det kan også være at hukommelsen har rotet det til).

    mvh
    KJ
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.423
    Antall liker
    35.203
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Parkinsons lov hjelper også til.
    Loven lyder: «Work expands so as to fill the time available for its completion», og kan formuleres på norsk:
    Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.
    Som et konsekvens av loven vil antallet byråkrater øke ved at en ansatt (A), som føler at han har for mye å gjøre, har tre valg:
    1. Han kan slutte i arbeidet, eller gå av med pensjon.
    2. Han kan dele arbeidet med en annen byråkrat.
    3. Han kan kreve to nye ansatte (B+C), på et lavere nivå i hierarkiet.
    I praksis vil han alltid velge alternativ 3. Etterhvert som antallet ansatte øker, vil også byråkratene produsere arbeid for hverandre, slik at det arbeidet som egentlig skulle vært utført kommer i bakgrunnen. Offentlige kontorer vil derfor oppleve en gjennomsnittlig årlig vekst i antallet byråkrater på 5,2–6,6 %, uavhengig av kontorenes oppgaver. Han går til og med så langt som å påstå at kontorets kjerneoppgaver til og med kan bortfalle helt, uten at forvaltningen dermed nødvendigvis vil skrumpe inn.

    Parkinson formulerte dette i 1950-årene. I moderne virksomheter ble senere innført nye begreper, som for eksempel management control system, Neue Steuerungsmodelle, nøkkeltall med videre. Det lar seg mange steder observere at personalet knyttet til disse nye arbeidsområdene får en voksende andel av arbeidsstokken, mens personalet som beskjeftiger seg med de egentlige kjerneoppgavene stagnerer eller til og med synker.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    3.414
    Antall liker
    3.533
    Sted
    Sunnmøre
    Mye man kan få for en krone om dagen. Følger nok med en pen haug forpliktelser på kjøpet men uansett litt artig
    Fnis. Eg er alltid litt ukonsentrert når eg les nytt frå forretningslivet, men eg trudde NP på ein eller annan måte var knytta til dette huset frå før?

    Eg skal ta med meg dette inn i den komande forhandlingane om vekeløn med åtteåringen: “Du påstår 30 kr er lite? Du veit at du kunne kjøpt 30 kontorbygg vest for Oslo for desse pengane?”
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    , men eg trudde NP på ein eller annan måte var knytta til dette huset frå før?
    Ja, de har i alle fall vært långiver, sikkert inne på egenkapitalsiden også. Har sett et par presentasjoner om markedet for næringseiendom og Fredriksen-systemet er typisk nevnt som en potensiell kjøper av ting rundtomkring bare ting blir billig nok.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    Den norske pesetasen går rett i driteren igjen - en dollar koster nå nesten 11 kroner etter å ha mistet over 1% av verdien så langt i dag (handelen i Europa er stengt mens Asia og USA surrer og går - riktig nok med syltynne markeder for noe så eksotisk som norkse kroner). Kanskje blir Norges Bank etter hvert nødt til å heve renten enda en gang eller to grunnet importert inflasjon og andreordenseffekter?. Det ble aldri folk flest sin tur, men fremfor alt staten sin tur så langt i den rødgrønne regjeringsperioden. Kanskje rekker de at det også blir vanlige rentenisters tur før det er valg til nesten år?


    – Den norske kronen har hatt en svak trend siden årsskiftet, og kursen er en god del svakere enn Norges Bank har sett for seg at den skal være fremover. Det betyr isolert sett to ting: Det kan ta lengre tid før Norges Bank setter ned renten, og med ytterligere svekkelse kan renten faktisk bli hevet.

    ...
    Kronesvekkelsen har også en annen viktig effekt: Den løfter eksportbedriftenes lønnsomhet, som igjen øker «risikoen» for et godt lønnsoppgjør. I Norge er det nemlig de konkurranseutsatte eksportbedriftene, det såkalte frontfaget, som forhandler lønn først og setter normen for andre næringer.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.710
    Antall liker
    13.197
    For å sitere en jeg ikke skal nevne ved navn:

    "Gud skapte valutaanalytikere for å få astrologer til å fremstå som smarte".

    Nå gjør forsåvidt ikke nevnte Mork det i det intervjuet, men det mangler ikke på folk som skal forklare den svake krona med en enkelt faktor, da typisk rødgrønne politikere (og så glemmer man gjerne at krona svekket seg svært mye de 8 årene Erna Solberg var statsminister også, en Euro kostet rundt 8 kroner høsten 2013 og i overkant av 10 kroner høsten 2021. Var oppe i godt over 12 en kort stund i mellomtiden (Covid-o-rama). Sterkeste krona har vært med de rød-grønne er 9.5 da gassprisene var på sitt høyeste og norske oljeselskaper sikkert kjøpte i bøtter og spann for å ha noe å betale oljeskatten med.

    Kun det siste året har kursen mot Euro vært nesten 12, styrket seg til ca 11.1 og svekket seg til nesten 12 uten at det har kommet noe oppsiktsvekkende nytt fra politisk hold som forklarer de bevegelsene i særlig grad. Generelt er det poopulært å peke på regjeringen når krona svekker seg og så ser man bort fra at det er akkurat de samme politikere som bestemmer når den styrker seg.

    De siste fem årene har krona svekket seg ca 8% mot svenske kroner hvorav kun et par prosentpoeng er med Støre som statsminister.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn