V
vredensgnag
Gjest
Nei - det er det ingen som gjør, bare noe du innbiller deg fordi det passer argumentene dine.pedal skrev:Hva har vi her da; - Noen som opphøyer sin egen musikksmak som den eneste troverdige referansen?
Ja, ja, selvforherligelsen lenge leve.
Nå er jo klassisk musikk en meget omfattende sjanger. Men fra mitt $100 sete på balkongen i The Metropolitan Opera, hørte jeg ikke annen mikrodynamikk enn godtepapirknitringen fra nabosetet. Var ikke stort bedre i vårt nye Operahuset i Oslo, heller. Et halvdårlig sete i en fullsatt konsertsal kan fort bli en selvsom lydopplevelse (isolert sett). Jeg oppfatter ikke dette som magisk lyd, men distansert lyd.
Å få et anlegg til å spille bra på klassisk er egentlig ganske lett. Innledningsvis må man gi avkall på konsertsalens naturgitte fortrinn: Størrelse (stort lydbilde). Dernest må du skru ned volumet. Tilbake står du med en miniatyrisert versjon som fint kan formidles gjennom et homogent og oppløst stereoanlegg hjemme i stua. Lista er lett å hoppe over, fordi den ligger lavt. Lytteren senker kravene automatisk, og ser seg fornøyd med mindre.
Men gå på en klubbscene hvor de spiller rock eller bues. Fra nært hold kan du høre trøkket fra elbass-søyla. Dynamikken i trommesettet. Eller støtet i en trompet. Eller lytt til et piano i stua, framfor å høre det drukne i det fjerne i Den Gamle Losjen. Dér har vi lydopplevelser å strekke oss etter!
Det finnes akustiske opptak i de aller fleste genre - det er litt vanskelig å skulle argumentere imot at akustiske opptredener, gjengitt med så lite endring som mulig, gir et bedre sammenligningsgrunnlag i et hifi-anlegg enn musikk som er skapt i miksepulter og med effektbokser og synther.
Og det er alt jeg har sagt i denne tråden. Hva jeg liker er det jeg liker, og ingen preferanse eller referanse jeg ønsker å pådytte noen.