Fidelitys beste noensinne!

[vredensgnag]

Hva har vi her da; - Noen som opphøyer sin egen musikksmak som den eneste troverdige referansen?
Ja, ja, selvforherligelsen lenge leve.

Nå er jo klassisk musikk en meget omfattende sjanger. Men fra mitt $100 sete på balkongen i The Metropolitan Opera, hørte jeg ikke annen mikrodynamikk enn godtepapirknitringen fra nabosetet. Var ikke stort bedre i vårt nye Operahuset i Oslo, heller. Et halvdårlig sete i en fullsatt konsertsal kan fort bli en selvsom lydopplevelse (isolert sett). Jeg oppfatter ikke dette som magisk lyd, men distansert lyd.

Å få et anlegg til å spille bra på klassisk er egentlig ganske lett. Innledningsvis må man gi avkall på konsertsalens naturgitte fortrinn: Størrelse (stort lydbilde). Dernest må du skru ned volumet. Tilbake står du med en miniatyrisert versjon som fint kan formidles gjennom et homogent og oppløst stereoanlegg hjemme i stua. Lista er lett å hoppe over, fordi den ligger lavt. Lytteren senker kravene automatisk, og ser seg fornøyd med mindre.

Men gå på en klubbscene hvor de spiller rock eller bues. Fra nært hold kan du høre trøkket fra elbass-søyla. Dynamikken i trommesettet. Eller støtet i en trompet. Eller lytt til et piano i stua, framfor å høre det drukne i det fjerne i Den Gamle Losjen. Dér har vi lydopplevelser å strekke oss etter!

Nei - det er det ingen som gjør, bare noe du innbiller deg fordi det passer argumentene dine.

Det finnes akustiske opptak i de aller fleste genre - det er litt vanskelig å skulle argumentere imot at akustiske opptredener, gjengitt med så lite endring som mulig, gir et bedre sammenligningsgrunnlag i et hifi-anlegg enn musikk som er skapt i miksepulter og med effektbokser og synther.

Og det er alt jeg har sagt i denne tråden. Hva jeg liker er det jeg liker, og ingen preferanse eller referanse jeg ønsker å pådytte noen.

 

[atonal]

ratting av lyd har jeg lite til overs for - men det er altså meg. Hva andre foretrekker må være opp til dem!

Beklager, v.g., hvis jeg har bidratt til en uheldig utvikling i en ellers interessant og fin tråd. Det er aldeles ikke meningen å omtale deg - eller andre - som snobb, og min reaksjon på det siterte innlegget var basert på en snever lesning av det.
Mitt lille poeng handler om at ratting og prosessering av lyden i andre musikkformer enn de rent akustiske har en egenverdi og bidrar til totaluttrykket til musikken. Hva hadde grupper som f.eks. Autechre, Boards of Canada, Future Sound of London eller Depeche Mode vært uten et bevisst forhold til avgrunnen av mulighetene av produksjonsvirkemidler? Lydprosessering innenfor elektronisk musikk blir en del av musikken på en helt annen måte enn innenfor klassisk musikk/orkestermusikk/kunstmusikk, slik at rattingen og studioarbeidet ikke blir ansett som hår i suppa men som en integrert del av uttrykket som artisten/gruppa ønsker å formidle.

Dette poenget er egentlig så trivielt at det er nesten overflødig å nevne, jaja.

Hva får dette for konsekvenser for valg av hifi? Hvilken forskjell utgjør dette for meg når jeg skal avgårde og evaluere anlegg, med tanke på avspilling av bl.a. elektronisk musikk? Ironisk nok har jeg med meg utvalgte cd`er med klassiske symfonier, da jeg opplever at klangrikdommen og dynamikken i symfoniene så og si ikke overgås av andre musikalske uttrykk. Enkelt sagt: takler anlegget klassiske symfonier, så takler det etter mine preferanser alt annet. Men her det det delte meninger, ja.
Som slowmotion treffende skrev:

Vi hører nok mer eller mindre det samme, men vi hører ikke etter det samme