Hei, etter 3.5 uke på reis lå blekka i postkassen. Luktet godt som alltid. Blar gjennom nå og startet lesing av Doxa testen..
Er dette tråden for å komme med spørsmål både kritiske og ukritiske?
Liker at Fidelity har innmat bilde..
Er det et gammelt 70 kabinett som er skrudd inn i et nytt kabinett?
Less is more er bra. (Stiv pris på de få komponentene der
Men man bor i høykostland og arbeid koster.. Kunne tenke meg å teste en Doxa 61.
Skribent skriver noe som:
Forsterker har lav inngangsimpedans og kan derfor skape hodebry for enkelte trafo baserte rørforsterkere.
Min erfaring er akkurat det motsatte. De fleste trafobaserte rør forforsterkere bruker bl.a. trafoer på utgangen for nettopp å senke sin egen utg. impedans og dermed skape bedre match til slike lavimpedante effekttrinn. (I tillegg til andre fordeler.)
Men endel vanlige rørpreamper med kondis på utgangen kan nok skape endel problemer bassmessig om man bruker t.d. lange signalkabler mm..
Alt er selvsagt krets og design avhengig
Noe jeg misser her?
Ellers synes jeg magasinet ser bra og variert ut.
Definitivt riktig og rimelig innvending, bambadoo. Men så langt jeg erfarer er det ikke hele sannheten, heller. La oss føre analogien over til rør effektforsterkere. Det er grunner til at det finnes veldig får såkalte OTL-forsterkere (Output Transformer Less), da disse er svært avhengige av høy, jevn impedans for å makte sin oppgave med å drive høyttalere. Dermed setter man inn trafoer, for på denne måten få kontroll på høyttaleren. Man baserer seg i stor grad på å bygge spenning i stedet for å levere strøm, etter beste evne. Men faller impedansen for lavt, mister også den trafobaserte forsterkeren evnen til å bygge opp spenning, og uteffekten nærmest kollapser. Implisitt i dette problemkomplekset ligger det faktum at rør tross alt har visse begrensninger i strømleveranse, og bør få bygge spenning i stedet.
Tilbake til forforsterkere. Nokså lignende utfordringer for disse, men ser man på tallene, har du utvilsomt rett i at på papiret er "moderne" rørkretser klart mindre tolerante for lav inngangsimpedans på effekttrinnene, på samme måte som at trafobaserte effektforsterkere har bedre grep om høyttalerene enn OTL. Det underlige er allikevel at jeg har forsøkt f.eks. Audio Research Ref. 3 på diverse effekttrinn uten å merke problemer. Dette til tross for at denne pre'en har til dels svært høy utgangsimpedans. Derimot har jeg ikke helt sjelden opplevd at spesielt rimelige "gammeldagse" rørkretser med trafoer og lav utgangsimpedans slite veldig om man forsøker belaste dem med lav impedans. Jeg er litt usikker på årsakene til disse observasjonene, men antar at
kanskje ligger problemet i at rimelige og mindre "stive" trafoer sliter med å bygge spenning raskt og efektivt nok, dersom impedansen hos mottakeren er komplisert. Tross alt ligger det et visst
effekttap i en trafo, også, uten at jeg fullt ut vet hva dette eventuelt kan bety for den problemstillingen vi her diskuterer.
Kan det være slik at så vel kretsene som rørtypene og -antallet som benyttes i de mer moderne rørkretsene, faktisk
kan levere strøm nok til de fleste effekttrinn? Sammenligner man OTL pre med trafobasert pre, ser man ofte 10x høyere utgangsimpedans på OTL enn trafo-varianten. Det må jo logisk sett også bety at evnen til strømleveranse faller med tilsvarende? Når dette er sagt; en trafobasert pre er ofte i mine ører mest vellydende, underlig nok, men den blir utvilsomt litt trøttere og mindre "gnistrende" ved mer lavimpedant last. Kunne tenke meg at jane eller andre med bakgrunn innen elektronikk, kunne vurdere hva disse observasjonene bunner i, for jeg har undret over fenomenet lenge.
Mvh
Håkon Rognlien