Det er da klart at behovet for cruisekontroll har mye med hvilken bil det er snakk om. Hadde jeg kjørt en bil som hisser meg opp på svingete vestlandsveier, så er det klart at både automat og cruisekontroll er uønsket. Helst ingen servo eller ABS heller. Det var ikke noe savn på den gamle Cooperen min, for å si det slik.
Men med Tahoe stiller det seg annerledes. Stort og tungt, sitter høyt, og spiller fin musikk på en bilstereo som holder for meg. Full oversikt og oppmerksomhet over Stord med ro til konversasjon eller å få med seg omgivelsene skikkelig. 288 bensinhester fungert fint, og et greit dreiemoment gjorde også sitt til at cruisekontrollen var nesten umerkelig.
Det er to forskjellige måter å kjøre på. Automatgir liker jeg som urban person, og synes at en streit sedan eller stasjonsvogn gjør seg best med automat. Kvassere biler fordrer en kvassere innstilling på veien, selv om en 911 oppfører seg som en pus til du drar på. Da er den også i og for seg pus, men på en annen måte.
Nu ja, jeg ville nå egentlig bare si at jeg liker begge deler. To biler er nok en utopi for meg, så kanskje det blir noe kvassere neste gang jeg finner meg et kjøretøy. Btw, det to bilene jeg har savnet mest er nettopp Tahoe og Cooper. Flotte biler på hver sin måte i min hukommelse. De engasjerte meg på to helt forskjellige måter, og Tahoe lærte meg å ta ansvaret mitt i trafikken enda mer på alvor.
Fullsynkronisert girkasse, selvsagt.
