6
65finger
Gjest
energi! sinne! fengende som bare faen. klassisk rockpunk. fortsatt blant topp 5
|
Fantastiske album fra 60- og 70-tallet
- Trådstarter Vintage Silver Pioneer
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
X
X186841
Gjest
Captain Beefheart - Trout Mask Replica
Så var det albumet over alle album som kom 16/6-69
Captain Beefheart – Trout Mask Replica
The holy grail of difficulty, an obscure, obtuse puzzle which takes no easy route, panders to no notion of form, consistently hits the opposite note we are trained to hear, and almost BEGS you to hate it. Hey, just about anyone can play “Brown Sugar” or “Norwegian Wood” on the guitar, and to their detriment, frequently do. It takes some serious hang-lows to play any of the tunes on this album. Or record them. Or release them. The musicianship is astonishingly good and original. The human brain is geared to fear and revile that which it cannot immediately process. What greater calling is there than to strive for an expression that triggers that reaction? What more worm-like calling is there than to salve that fear with what is safe and quickly understood? Any great work in any medium; literature, painting, dance, or sculpture, had to spend decades– or even generations– girding against public notions of propriety and the general malaise of the easily satisfied. It’s not unlikely, in forty years, that this album will be burned in the streets by hysterical mobs responding to a decree by the still-living but grimly calcified President Christie.
Hei
Her er en som ikke blir nevnt(som har spilt me de fleste der ute),kansje ikke noe klassiker( i manges ører), ikke noe listepop/rock album,sikkert ikke så mange som har spilt/hørt ,,men når den kom ut(still is)IMO ,,,Konge plate ,,,
Mvh
https://en.wikipedia.org/wiki/Tonio_K
https://www.toniok.com/welcome
[/QUOTE
Aldri hørt om Tonio K..........Interessant og til tider halsbrekkende - kamuflert med Straight rock ?.
Umulig å ikkje le godt av denne:
Yes I wish I was as mellow
As for instance Jackson Browne
But "Fountain of sorrow" my ass
I hope you wind up in the groundXX186841
Gjest
Elvis Costello - My Aim Is True
Også en knallplate fra det herrens år 1977, faen å tida går..
En av to skiver som nesten alltid får meg til å sippe (den andre er Everybody Knows This Is Nowhere).
Denne skiva blir bare bedre og bedre for hvert år som går.
Vedlegg
Trout Mask Replica med Beefheart slår nesten alt, uansett tidsepoke. Jfr. Lgrons ovenfor.
Et annet dobbeltalbum som topper min liste over disse årenes beste utgivelser, er denne:
Kinks - Preservation Act 2 (1974)
Ray Davies skriver noe av det beste han har utgitt. Tekstene er suverene enten man er kommunist, konservativ eller noe midt i mellom. Melodiene er til å dette av stolen selv om den har stol-lener. Ray er fullstendig sjef, og bandet følger med. Dessuten fantastisk kvinnevokal her. Bare hør på videoen:
Vedlegg
Jeg må jo ikke glemme denne:
Dette dreier seg altså om diverse artister som synger Prøysen etter egne arrangementer, og på sin egen dialekt. Så vidt jeg husker var det Sigbjørn Nedland i NRK som sto bak prosjektet. Jeg var litt skeptisk til hele greia - tukle slik med Prøysen. Men så leste jeg Stein Arne Nistads anmeldelse i daværende Audio, og bestemte meg å kjøpe albumet. Så jeg har ikke angret et øyeblikk! Folk som Lynni Treekrem, Dance with a Stranger, Karin Krog etc vet hva de driver med, og resultatet er utmerket i min bok, og jeg nøler ikke med å la albumet for betegnelsen "fantastisk".
Lyden er også bra, iallfall etter datidens standard.
Min favoritt er nok Slibesteinsvalsen (merk stavemåten!) med Reidar Larsen. Jeg har ikke funnet den på Youtube, men albumet ligger på Tidal.
Anbefales!Vedlegg
Auda. Det glemte jeg jo. Du har helt rett. Men jeg lar innlegget stå, tror jeg. Plata er jo så bra.Knall bra plate. Men den er vel ikke fra 60- og 70 tallet?
Little Feat - Sailin' Shoes: Fantastisk album rett og slett. Oser av spilleglede og skaperkraft!
Caravan - In the Land of Grey and Pink: Herlig Canterbury-prog!
Atomic Rooster - In Hearing Of..: Undervurdert album fra undervurdert hard rock-band.
Vedlegg
Lincoln st. exit - Drive it! (1970)
...får være dagens bidrag herifra. Eineste album frå dette bandet, og ei riktig så variert skive. Det er psych, garage, rootsy/soula rock&roll som er hovedingrediensen. Jevnt over bunnsolide låter som står seg jæskla bra den dag i dag. Åpningslåta Man Machine er intet mindre enn ei fantastisk låt. Soulful drifter er mer i Nick Lowe/Brinsley Schwarz land, men like fullt ei snytandes flott låt. Har også noe Costello-ish over seg, slik han var på debuten i 77 som allerede har vore nevnt i tråden.
Fra Albuquerque, New Mexico - og angivelig tungt inspirert og opptatt av Sioux-indianerkulturen i heimstaten - både ka musikk og tekster angår, uten at eg helt hører så masse av det i musikken. Grovt undervurdert plate spørru meg.
Tar en dobbel til som sitter spikret i ører, hjerte, hjerne, nyrer og lever:
Spirit - Spirit of ´76 (Mercury, 1975)
Gitaristen Randy California befinner seg på Hawaii, han var smådeppa, men kom seg. På tide med et nytt album? Han ringer sin stefar, perkusjonistmesteren Ed Cassidy, og de er i gang. Randy skriver det meste, det er meget følelesladet, suverene tekster og Randy vet å skrive melodier som sitter forever. Ed trommer i vei og de får hjelp på bass. Rett og slett fantastiske saker. Har to eksemplarer, hvorav det første ble kjøpt av salig willy b.
Lett å høre at Randy gikk i lære hos Hendrix, men han fikset sin egen stil. Randy druknet på Hawaii i 1997 og ble 45 år gammel, mens Ed døde i 2012, og ble 89. Glemmer aldri disse to. Også hilst på dem.
Vedlegg
GGjestemedlem
Gjest
Noe helt nytt den gang, og fremdels en bauta innen elektronisk musikk.Vedlegg
60-tallet: Første ofisielle plate av Bob Dylan med navnet Bob Dylan fra 1962. Fantastisk. Første plata har mange trad. låter arrangert av Dylan. Er vel kun 2 låter som er skrevet av Dylan, og den mest kjente er kanskje «Song to Woody». De neste 8 utgivelsene hans på 60-tallet er også fantastiske.
The Jimi Hendrix Experience kom med Electric Ladyland i 1968. Fantastisk dobbel plate med bl.a. «Voodoo Chile» og «All Along the Watchtower». Jimi Hendrix gikk dessverre altfor tidlig bort. Ble vel en av mange som kun ble 27 år gammel. Merkelig nok var en annen kar som bare ble 27 år gammel også delaktig på en av sangene på plata, Brian Jones, percussion på "All along The Watchtower". Brian var med i The Rolling Stones de første årene. Mest kjent på gitar men var vistnok svært musikalsk begavet og kunne håndtere ulike instrumenter.
Neil Young And Crazy Horse kom med «Everybody Knows This Is Nowhere» i 1969. Har sanger som bl.a. «Down by the river» og «Cowgirl in the Sand». Herlig. Nina Simone Sings The Blues fra 1967.. F.eks. med Backlash Blues. A Man and the Blues av Buddy Guy også nydelig, fra 1968 med bl.a. "One Room Country Shack" . The Doors første plate fra 1967, fantastisk.
70-tallet: The Doors ga ut både Morrison Hotel og L.A. Woman tidlig på 70 tallet. Nydelige begge. Bob Marley & The Wailers ga ut mange flotte plater, ikke minst Exodus i 1977. Angel Station fra 1979 av Manfred Mann´s Earth Band er også knallbra. Bob Dylan kom med flere flotte plater også på 70-tallet, «Blood on the tracks» fra 1975, regnet av mange som svært bra. «Desire» i 76 og «Slow Train Coming» i 79 er også gode plater etter min smak. Mark Knopfler spiller gitar på sist nevnte…Sist redigert:Kjører på med dobbeltalbum:
Terje Rypdal - Odyssey (ECM, 1975)
Har det meste, tror jeg, av denne Bærumskaren. Denne er spilt inn i Arne Bendiksens studio i Oslo. Jeg kjøpte Bleak House da den kom ut, men denne utgivelsen tar kaka. Han greier å få det melodiøst og vrir og vrenger gitaren så ihvertfall jeg grøsser av glede. Fantastisk skive. Hør på Over Birkerot.Vedlegg
Interessant. det var jeg ikke klar over. Jeg visste jo at han var en allsidig og kreativ musiker, og var viktig også for Rolling Stones. Noe han forøvrig sjelden aller aldri fikk kred for innen bandet. Det var liksom Mick Jagger og Keith Richards som "var noe". Brian Jones forsøkte visstnok å skrive en låt på egen hånd, men alle var skjønt enige om at han nok egnet seg bedre som arrangør. Hehe.
On 3 December 1976, an assassination attempt was made on Bob Marley's life in which his chest was grazed and his arm was struck, but he survived.[1] Following the assassination attempt Marley left Jamaica and was exiled to London where Exodus was recorded.[2]Exodus is a reggae album, incorporating elements of blues, soul, British rock and funk. The album's production has been characterized as laid-back with pulsating bass beats and an emphasis on piano, trumpet and guitar. Unlike previous albums from the Wailers, Exodus thematically moves away from cryptic story-telling; instead it revolves around themes of change, religious politics, and sex. The album is split into two halves: the first half revolves around religious politics while the second half is focused on themes of sex and keeping faith.
The album was a success both critically and commercially; receiving gold certifications in the US, UK and Canada, and was the album that propelled Marley to international stardomFødt i 1964 betyr at jeg var for ung til å oppleve storhetstiden til mange av bandene som er nevnt i tidligere svar. Med eldre søsken ble det spesielt mye Beatles og Elton John hjemme, så det er min barnemusikk som fortsatt er blant favorittene.
De rød og blå best of albumene til Beatles ble mest spilt. Først for bare få år siden har jeg kjøpt de fleste andre albumene, med unntak av Abbey Road. Abbey Road er nok albumet som jeg liker best.
Elton John sitt album med samme navn setter jeg mer og mer pris på. Blue Moves har og mange flotte sanger, og også et par jazzrock sanger som vil overraske noen.(Hør Out of the Blue). Det er egentlig slutt for meg med Elton John etter Blue Moves i 1976. Alle albumene etter dette har bare enkelte gode sanger, synes jeg. Liker ikke stemmen hans så godt på senere plater.
Kansas er enda et av mine favorittband fra 70-årene. Spesielt Leftoverture og Song for America. Steve Walsh er en av mine favorittvokalister.
Jethro Tull sitt live album Bursting Out hadde jeg valgt om jeg bare skulle hatt en plate av bandet.
Frank Zappa må for all del ikke glemmes. Overnite Sensation, Apostrophe('), og liveplatene Roxy & Elsewhere, Live in New York og Helsinki Tapes gjelder som fantastiske plater for meg.
Steely Dan oppdaget jeg rundt 1980. Aja ville blitt valgt hvis bare ett album kunne velges fra denne gruppen. Liker bedre og bedre de enda eldre mer rockete albumene, før de ble for polerte.
Tenk at til og med populærmusikken hadde topp band på 60- og 70-tallet. Noen eksempler er Santana, Supertramp, Manfred Mann's Earth Band og Queen har alle flere album som jeg har like stor glede av å spille 40 år etter at de ble utgitt. Jeg har enda mye å oppdage av musikk fra denne perioden og skal følge med for gode tips som gis.
Eirik.Sist redigert:
Apropos Kansas...
Morning Dew - Morning Dew (1967)
Dagens bidrag herfra...Morning Dew var fra Topeka, Kansas, og slapp denne perla i 1967. Det er hippiepsychgaragefolkrock-ish aktige saker det går i. Relativt kortlivat band, hadde vel en singel eller to i forkant av denne skiva trur eg, mens på albumfronten ble det vel med denne selvtitulerte saken.
Litt vanskelig å sette i bås, men det er vel tidstypiske greier, med overvekt av det som dreier mot psykedelia. Mye fete elgitarer, eks på Cherry Street.
Folksy vibber i Something you say og Save me, bluesa toner i Country Boy Blue men jevnt over er det rocka psych som må sies å være essensen.
Styrken er låtene, som rett og slett er jævli bra. Er meg en gåte at så gode plater som dette lever i relativt obskure kår...
LLabbis
Gjest
Fire prog-mesterverk i perioden 1972-1976.
Basert på personlig smak og eget behag, i kronologisk rekkefølge:
Yes: Close To The Edge 1972
Genesis: Selling England By The Pound 1973
King Crimson: Red 1974
Van Der Graaf Generator: Still Life 1976
MvhVedlegg
Sett, og ikke minst hørt på Stones fra Havana på TV i kveld og det er noe av det beste jeg har opplevet av konserter. På TV, vel og merke.
-------------------------
Her noe annet: Da jeg surret rundt på NTH, så gikk det mye i YES- og King Crimson-stilen. Spiller lite av dem nå, faktisk intet. Det tilhører fortiden. Nesten.
Men, igjen, som skurken og inntrengeren sa:"Give Me a Double or I Kill You". Så her et dobbeltalbum jeg alltid har likt og som spilles i ny og ne:
Genesis - Lamb Lies Down on Broadway ((Charisma, 1974)
Kjøpte denne på Playtime i Trøndelag. Her gir Peter Gabriel seg som bandmedlem, men det er en suveren avskjed. Han synger flott, de spiller meget bra, tekstene er godkjente (idag óg) og samspillet sitter. Her tror jeg vi har et Beatles-syndrom; sjefen vil ikke mer. Rett og slett. Så kan menigheten diskutere hvem som var sjefen. Og hvem som burde ha tenkt seg om to ganger.
Hør på Lilywhite Lilith.Vedlegg
Hehe. Ja, man kan alltids diskutere hvem som var sjefen i Beatles, eller hvem man mener burde vært det. Men i en dertil egnet tråd, ksnskje.Sett, og ikke minst hørt på Stones fra Havana på TV i kveld og det er noe av det beste jeg har opplevet av konserter. På TV, vel og merke.
-------------------------
Her noe annet: Da jeg surret rundt på NTH, så gikk det mye i YES- og King Crimson-stilen. Spiller lite av dem nå, faktisk intet. Det tilhører fortiden. Nesten.
Men, igjen, som skurken og inntrengeren sa:"Give Me a Double or I Kill You". Så her et dobbeltalbum jeg alltid har likt og som spilles i ny og ne:
Genesis - Lamb Lies Down on Broadway ((Charisma, 1974)
Kjøpte denne på Playtime i Trøndelag. Her gir Peter Gabriel seg som bandmedlem, men det er en suveren avskjed. Han synger flott, de spiller meget bra, tekstene er godkjente (idag óg) og samspillet sitter. Her tror jeg vi har et Beatles-syndrom; sjefen vil ikke mer. Rett og slett. Så kan menigheten diskutere hvem som var sjefen. Og hvem som burde ha tenkt seg om to ganger.
Hør på Lilywhite Lilith.
Fant en LP av Cream i går. Er vel en samle-LP. Slettes ikke dum.
Vedlegg
Vedlegg
The Band - Music From Big Pink
The Band - Stage Fight
Supertramp - Crime of The Century
Vedlegg
I min bok er denne helt fantastisk, og godt innenfor den epoken vi snakker om:
Carlos Santanas innspilling ble nok mer populær enn originalen med Fleetwood Mac, men jeg synes førstnevnte faller igjennom sammenlignet med sistnevnte. Den swinger ikke på langt nær så mye.For sammenligningens skyld legger jeg også ut Santanas versjon:
Sikkert mange som er uenig med meg.
Noen fler for de eldste blant oss
Vedlegg
Vi må jo ha med en fra Jethro Tull også. Jeg har valgt My God fra albumet Aqualung. Den begynner pent og forsiktig, og det tar litt tid før den kommer i gang. Men så, fra ca 2:05, kommer bandet inn med fullt øs fra det store intet, og dermed er vi i gang. Et magisk øyeblikk!
Du verden, hvor skal man begynne. Flott utfordring, VSP. 70-tallet var noe jeg levde i, med musikk. 60-tallet har jeg vel egentlig først oppdaget i nyere tid. Mange fantastiske album er allerede presentert gjennom tråden, og disse jeg nå vil sette fremst, også, faktisk. Men våger likevel å understreke et par-tre av mine favoritter. Her kunne vi tekstene utenat, mine nærmeste kompiser og meg.Vedlegg
Sist redigert:
Moody Blues, ja. Da må vi ha med denne:Noen fler for de eldste blant oss
Jeg er på jakt etter en innspilling med god lyd, men det er visst vanskelig å finne. Hvis noen har tips, ville jeg være svært takknemlig.Roxy Music - Stranded (1973)
Den første Roxy-plata uten Brian Eno. Wikipedia: "Eno nonetheless later rated it as Roxy Music's finest record." Dette oser av overskudd. En av de føste CD-ene jeg kjøpte, og antagelig den plata som har ligget lengst på spillelista mi. Favorittspor: Mother of Pearl.
Ups. Jeg ser nå at trådtittelen henspeiler på album, ikke enkeltlåter. Jaja, jeg håper jeg blir tilgitt.
Steppenwolf 7 ble utgitt i 1970, og inneholder et vell av gode låter. I grunnen litt befriende med et album uten Born to be wild fra filmen Easy rider. Hehe.
Her et kutt fra albumet, Snowblind friend:
Vedlegg
Vi må vel ha med noe med John Mayall også. Dette er min favoritt, fra 1967:
Her hadde den 17 år gamle Mick Taylor tatt over for Peter Green (som hadde tatt over etter Eric Clapton). Dette er elegant gitarspill - bare hør på gitararbeidet i "Tears in my eyes". Jeg synes Taylor er bedre enn både Clapton og Green sammen med Mayall (med unntak av Peter Green i "The supernatural" på A hard road).
John Mayall, Mick Taylor, Keef Hartley, John McVie og Chris Mercer.
For noen navn! John Mayalls band var i sannhet en rugekasse for mange som senere skulle bli legender. Han fortjener i høyeste grad å bli nevnt.Vi må vel ha med noe med John Mayall også. Dette er min favoritt, fra 1967:
m
Her hadde den 17 år gamle Mick Taylor tatt over for Peter Green (som hadde tatt over etter Eric Clapton). Detenente er elegant gitarspill - bare hør på gitararbeidet i "Tears in my eyes". Jeg synes Taylor er bedre enne både Clapton og Green sammen med Mayall (med unntak av Peter Green i "The supernatural" på A hard road).
John Mayall, Mick Taylor, Keef Hartley, John McVie og Chris Mercer.Sist redigert:Flere av Moody Blues` sin utgivelser var utgitt på MoFi og Nautilus. Har flere av disse hjemme
Moody Blues, ja. Da må vi ha med denne:Noen fler for de eldste blant oss
Jeg er på jakt etter en innspilling med god lyd, men det er visst vanskelig å finne. Hvis noen har tips, ville jeg være svært takknemlig. -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…