Fantastiske album fra 60- og 70-tallet

[Vintage Silver Pioneer]

"The Wall" med Pink Floyd kom ut i 1979. Egentlig er vel dette en rockeopra/film. "The Wall" er verdens mest solgte dobbeltalbum. Har alltid hatt problemer med å finne ut hvilket som er Pink Floyds beste - enten "Dark Side Of The Moon", eller "The Wall".
Kommer kanskje litt an på dagsformen og humøret. Uansett så er "The Wall" helt magisk, og bør vel høres i sin helhet - uten forstyrrelser.
En ting er sikkert. "The Wall" inneholder min favorittmelodi : "Comfortably Numb"
Denne låten ble spilt når Roger Waters hadde konsert i Åsanehallen i Bergen for endel år siden. Den konserten glemmer jeg aldri.

Spilleliste :
LP/CD1[rediger | rediger kilde]

• «In the Flesh?» (Waters) – (3:20)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «The Thin Ice» (Waters) – (2:26)
  • Ledende vokal: David Gilmour og Roger Waters
• «Another Brick in the Wall Part I» (Waters) – (3:13)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «The Happiest Days of Our Lives» (Waters) – (1:51)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Another Brick in the Wall Part II» (Waters) – (3:58)
  • Ledende vokal: David Gilmour, Roger Waters og Islington Green School Choir
• «Mother» (Waters) – (5:33)
  • Ledende vokal: Roger Waters (vers) og David Gilmour (refreng)
• «Goodbye Blue Sky» (Waters) – (2:49)
  • Ledende vokal: David Gilmour
• «Empty Spaces» (Waters) – (2:10)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Young Lust» (Waters/Gilmour) – (3:30)
  • Ledende vokal: David Gilmour
• «One of My Turns» (Waters) – (3:41)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Don't Leave Me Now» (Waters) – (4:08)
  • Ledende vokal: Roger Waters og David Gilmour ("ooohh babe..")
• «Another Brick in the Wall Part III» (Waters) – (1:31)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Goodbye Cruel World» (Waters) – (1:03)
  • Ledende vokal: Roger Waters

CD/LP2[rediger | rediger kilde]

• «Hey You» (Waters) – (4:40)
  • Ledende vokal: David Gilmour og Roger Waters
• «Is There Anybody Out There?» (Waters) – (2:40)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Nobody Home» (Waters) – (3:26)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Vera» Waters – (1:35)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Bring the Boys Back Home» (Waters) – (1:27)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Comfortably Numb» (Gilmour/Waters) – (6:23)
  • Ledende vokal: Roger Waters (vers) og David Gilmour (refreng)
• «The Show Must Go On» (Waters) – (1:36)
  • Ledende vokal: David Gilmour
• «In the Flesh» (Waters) – (4:18)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Run Like Hell» (Gilmour/Waters) – (4:22)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Waiting for the Worms» (Waters) – (3:55)
  • Ledende vokal: David Gilmour og Roger Waters
• «Stop» (Waters) – (0:39)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «The Trial» (Waters/Ezrin) – (5:20)
  • Ledende vokal: Roger Waters
• «Outside the Wall» (Waters) – (1:41)
  • Ledende vokal: Roger Waters

BESETNING :

David Gilmour – Gitarer, bass, tangentinstrumenter, synthesizer, sequencer, vokal, perkusjon, produsent Nick Mason – Trommer, perkusjon, lydeffekter Roger Waters – Vokal, bass, gitar, synthesizer, lydeffekter, albumdesign, produsent Richard Wright – Tangentinstrumenter, synthesizer, pedalbass Ron di Blasi – Klassisk gitar på «Is There Anybody Out There?» Bob Ezrin – Tangentinstrumenter, orkesterarrangement, produsent James Guthrie – Perkusjon, sequencer, synthesizer, assisterende produsent, lydtekniker, miksing Bobbye Hall – Perkusjon Freddie Mandell – Hammond-orgel Frank Marrocco – Concertina Jeff Porcaro – Trommer på «Mother» Joe Porcaro – Skarptromme på «Bring the Boys Back Home» Lee Ritenour – Rytmegitar, akustisk gitar Trevor Veitch – Mandolin på «Outside the Wall» Larry Williams – Klarinett på «Outside the Wall» Blue Ocean – Skarptromme på «Bring the Boys Back Home» Bruce Johnston – Kor Toni Tennille – Kor

Joe Chemay – Kor Jon Joyce – Kor Stan Farber – Kor Jim Haas – Kor New York City Opera – Kor Fjerde musikklasse ved Islington Green School, London – Vokal på «Another Brick in the Wall Part 2» Barnekor fra New York – Vokal på «Outside the Wall» Michael Kamen – Orkesterarrangement, dirigent New York Orchestra – Orkester Brian Christian – Lydtekniker Nick Griffiths – Lydtekniker Rick Hart – Lydtekniker Robert Hrcyna – Lydtekniker Michael McCarthy – Lydtekniker John McClure – Lydtekniker Patrice Quef – Lydtekniker Phil Taylor – Utstyrsansvarlig Gerald Scarfe – Albumdesign

 

[Townes]

Bobby Bland - Two steps from the blues (Duke, 1961)

Tatt tiden i betraktning, 1961, må dette sies å være blant det mest helstøpte innen blues/soul&r&b sjangern. Singler var vel fortsatt primære medium på denne tiden, men BBB leverer altså en dønn strøken og fullstendig helstøpt langspiller, all killers no fillers. Det skal dog sies at en del av låtene var innspilt noen år tidligere, men det frarøver ikkje albumet å fremstå som nettopp det, et album - og ikkje en samling med singler. Det har en helhet og koherens (so da so fint heite på strilespråket), som bidrar til at det låter fresht og relevant den dag i dag. Ikkje verst for å være mer enn et halvt århundre gammalt.

En av tidenes beste vokalister innen sjangern, og det rocker/røsker og er sårt og tandert om en annen, mye fin instrumentering og blåsing. Inneholder en rekke legendariske låter, bl.a. I pity the fool of Don't cry no more (som nådde hhv. første og andreplass på r&b billboardlista), samt I'll take care of you, som Mark Lanegan gjorde på coverplata si, titulert etter nevnte låt. Rolling stone magazine inkluderte Two steps from the blues på sin sagnomsuste liste over tidenes 500 album - der landet den på 217. plass.

Hør på den stemmen!

Kremversjon av denne låta, gjort av en milliard andre.

 

[65finger]

Led Zeppelin 1 er etter min mening et av tidenes beste debutalbum. mange mener at det er preget av sammenrask og rusk. det er en spilleglede og en energi som bandet aldri var i nærheten av siden. Se på Bonham i liveklippet. 18 år, for en trommeslager!

 

[Townes]

@
Tidenes beste coverplate i alle fall

Men joda, eg er enig finger'n. For meg vil LZ alltid være pallplass. Har det bandet i blodet omtrent fra bleiestadiet.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Vi kommer vel ikke utenom alle heavy-bandenes mor : Black Sabbath.
Første gang jeg hørte Black Sabbath var i 1972 hos broren til en klassekamerat. Han hadde kjøpt "Master Of Reality". Glemmer aldri hostingen i begynnelsen på "Sweet Leaf". Det varte ikke særlig lenge før "Master Of Reality" ble innkjøpt. Etter dette har vel ca 10 vinylplater av Black Sabbath funnet veien til platesamlingen. På dette albumet stemte Tony Iommi ned gitaren 3 halvtoner for å få strengene slakkere. Han hadde litt problemer med skade i fingrene.
Favorittmelodien til Black Sabbath befinner seg imidlertid på et annet album. "A National Acrobat" på "Sabbath Bloody Sabbath" .

Sporliste på "Master Of Reality"

• «Sweet Leaf» (5:05)
• «After Forever» (5:26)
• «Embryo» (0:28)
• «Children of the Grave» (5:17)
• «Orchid» (1:31)
• «Lord of This World» (5:26)
• «Solitude» (5:02)
• «Into the Void» (6:12)

 

[X186841]

Var 3 STORE band i den tyngre enden av rock tidlig på 70 tallet.Var mange mindre som var vel så bra, men holder vi oss til disse 3 bandene så greide de å lage henholdsvis 2 3 og 5 bra album før det gikk i dass.

Zeppelin hadde 2: I og II eller egentlig ingen på 70 tallet, da begge disse ble utgitt i 1969...
Sabbath 3: Black Sabbath-Paranoid og Master of reality og når man hører igjennom i ettertid var
Deep Purple best med hele 5 bra album: In Rock-Fireball-Machine Head-Made In Japan og Who Do We Think We Are.

 

[ptb]

Flere av de aller største (i min bok) er allerede nevnt, men dette albumet fortjener absolutt sin plass.

Jeff Lynne´s ELO - Out of the blue:

 

[Vintage Silver Pioneer]

På tide med litt norskt. Var på ferie i Danmark og Tyskland på 70-tallet en gang. Med gammel bil og gammelt telt. Vi tok fergen fra Danmark til Kiel (bilen stod igjen i Danmark). Etter litt trasking rundt i Kiel kom vi omsider til en megastor platesjappe som lå helt nede på kaien. I den butikken spilte de "Titanic", av alle ting. Jeg måtte jo spørre kisen bak disken hva de spilte ..."Ahh, Titanic, eine Norwegische rocband !!!..sehr gut !" Platen "Eagle Rock" ble innkjøp, sammen med "Tea For The Tillerman" med Cat Stevens, og "Quo" med Status Quo. Sporet de spilte i butikken var "One Night In Eagle Rock". Har fremdeles platen, men det er en stund siden den ble spilt.

SPORLISTE :

• «One Night In Eagle Rock» (Arica Siggs/Roy Robinson/Janne Løseth)
• «All Around You» (Arica Siggs)
• «One of Your Kind» (Arica Siggs)
• «Heia Vålenga» (Siggs/Grøslie/Robinson/Løseth/Asperud/Lorck)
• «Dying Sun» (Arica Siggs)
• «And It's Music» (Arica Siggs)
• «Richmond Express» (Roy Robinson/Janne Løseth)
• «Maureen» (Arica Siggs)
• «The Skeleton» (Siggs/Grøslie/Robinson/Løseth/Asperud/Lorck)
• «Rain 2000» (Roy Robinson/Kenny Aas/Janne Løseth), (bonus på CD-utgaven)
• «Blond» (Roy Robinson/Kenny Aas), (bonus på CD-utgaven)
• «Macumba» (Roy Robinson/John Williamson), (bonus på CD-utgaven)
• «Midnight Sadness» (Roy Robinson/Janne Løseth), (bonus på CD-utgaven)

[h=3]Titanic[/h]

• Roy Robinson - sang, låtskriver
• Kjell Asperud - perkusjon, kor, låtskriver
• Janne Løseth - gitar, kor, låtskriver
• Arica Siggs - sang på And It's Music, bass, kor, låtskriver
• Helge Grøslie - keyboard, låtskriver
• John Lorck - trommer, låtskriver

 

[65finger]

i det øyeblikket jeg hørte dette bandet, skjønte jeg at pønken ikke startet på 70tallet. Energi er det viktigste. Gi faen og spill musikk er en annen ting. jeg er kul som faen, er det tredje

 

[Sst]

Fullt av bra album fra 60- og 70-tallet selvfølgelig, men her er 10 fantastiske album som flere burde høre:

Miles Davis - A Tribute To Jack Johnson (1971) - Her samles alle idéene fra Bitches Brew ned i ett perfekt konsentrert album.
Steve Reich - Music For 18 Musicians (ECM 1978 - Viktig å få ECM-versjonen som er bedre enn mange sendere innspillinger. 18 akustiske instrumenter. Høres nesten ut som elektronika.
James Talley - Got No Bread, No Milk and No Money, But We Sure Got A Lot of Love (1975) - En verdig kandidat til 70-tallets beste countryalbum
John Fahey - Of Rivers and Religion (1972) - Meditasjonsmusikk. Ikke Faheys mest kjente, men hans beste, synes jeg. Dette var altfor smal musikk for Reprise Records, og den forsvant derfor ut av katalogen og har blitt mer glemt enn Faheys utgivelser på små selskap.
Thomas Jefferson Kaye - First Grade (1974) - Fortsatt ikke ute digitalt, men finnes på YouTube. Breezy vestkyst, med både låtskriverbidrag og produsenthjelp fra Steely Dan.
Augustus Pablo - East of The River Nile (1977) - Instrumentalt reggae-album med melodica som hovedinstrument! Og det er nydelig og lett å like.
Howlin Wolf - Howlin Wolf (The Rockin Chair Album) (1962) - Tidenes beste bluesalbum og en av tidenes beste rockealbum. Punktum.
Bobby Bland - Two Steps From the Blues (1961) - Allerede nevnt i denne tråden. Fantastisk sjelfull blues!
Rod Stewart - Every Picture Tells A Story (1971) - Ikke ukjent i dete hele tatt, men det er sjokk og vantro at mange ikke vet at Rod var nesten like bra som Stones tidlig på 70-tallet, før han ble en (god) vits.
New York Dolls - Too Much Too Soon (1974) - Deres andre og siste i første runde. Punk, glam, Stones og Girl Group i skjønn forening.
Magic Sam - West Side Soul (1968 - Mer sjelfull blues. Strålende album med det aller ypperste Chicago-bluesen kunne by på i 1968.

 

[X186841]

Ja både Rod og Faces har gullkorn, men også dype jammerdaler.

 

[Sst]

Meeeget dype jammerdaler. Så dype at de har ødelagt litt for alt det bra de laget tidlig

Ja både Rod og Faces har gullkorn, men også dype jammerdaler.

 

[X186841]

Blue Cheer

Kryper vi ned på 60 tallet så kommer man ikke utenom Blue Cheer,s 2 første album, begge fra 1968.

Var de oppkalt etter vaskemiddelet eller LSD,n til Owsley Stanley tro

Fra første albumet Vincebus Eruptum:

Fra andre albumet Outsideinside:

 

[X186841]

MC5 - Kick out the Jams

Og I 1969 kom vel ett av verdens top 10 livealbum, MC5: Kick Out The Jams. Med en av verdens 100 beste gitarister gjennom tidene, Wayne Kramer.
Det kom vel ikke noe likeverdig livealbum før i 1991 med Dead Moon.

 

[Steinar_Lund]

Dette må vel kunne karakteriseres som et fantastisk album:

Det var vel det første albumet Eric Clapton ga ut etter at han kom ut av heroinkjøret, i 1974. Her er det flust med høydepunkter, men skal jeg velge ett, blir det nok dette:

Sånn. Da har jeg vel opparbeidet en unnskyldning for å legge ut dette albumet. Det er vel ikke så mange som vil kalle det "fantastisk", men i min lille krok av verden er det nettopp dét.
På åttitallet så jeg et konsertopptak fra Rockpalast. Der sto det en liten rar mann på scenen og sang en låt jeg har glemt navnet på, men som gjorde sterkt inntrykk. Det var altså David Lindley.
Han hadde/har nærmest legendestatus som studiomusiker i USA, men har også gitt ut en del soloalbum. Et av dem er "El Rayo-X" (samme navn som bandet hans):

På dette albumet har han en del cover-låter, men noen har han skrevet selv. Han har et slags kvasi-reggae-preg som jeg synes kler låtene hans bra. Jeg blir i godt i humør av lytte til dem, og siden dette albumet er noe jeg ganske ofte kommer tilbake til, synes jeg at jeg har lov til å kalle det "fantastisk". Kuttet jeg har valgt ut, er "Quarter of a Man":

 

[Zombat]

Utgitt i 1971, Album of the Year i 1972.
I toppen på beste album-lister selv i dag.

 

[bluesbreaker]

Uten tvil mange gode album her, men hva er egentlig forskjell på denne og "Presentèr en klassiker"-tråden?
Det er vel ikke noe i veien for å legge inn 60 og 70-talls skiver der?
Det ligger mange der allerede, og mange av de samme som er omtalt her.
I den tråden er det allerede lagt ned en del tid og arbeid.

Dette er ikke ment som en kritikk eller grumpy ytring.
Jeg synes bare at det for oversiktens skyld er lettere om vinylstoffet ikke fløt ut i mange tråder med likt tema, for dem leser jeg faktisk!

Ellers, -uansett tråd det postes i, er det lite interessant at jeg f.eks klipper ut et bilde av Lou Reeds Rock`n roll Animal,
uten å skrive et ord om hvorfor den er fantastisk.
Det er lite overbevisende å kun poste et bilde av et album.

Som sagt,-ikke ment som et grettent utspill.
Honnør til alle som legger seg litt selen!

 

[Vintage Silver Pioneer]

Ser den, men...det finnes vel over 80000 tråder her inne, og hvis du skal lete etter en tråd som passer, så blir det vel litt nålen i høystakken.

 

[X186841]

The Stooges - Shake Appeal

Og da vi satt og halvsløva i begynnelsen av 73 kom Iggy og ga oss ett realt tupp i ræva.

 

[Steinar_Lund]

Uten tvil mange gode album her, men hva er egentlig forskjell på denne og "Presentèr en klassiker"-tråden?
Det er vel ikke noe i veien for å legge inn 60 og 70-talls skiver der?
Det ligger mange der allerede, og mange av de samme som er omtalt her.
I den tråden er det allerede lagt ned en del tid og arbeid.

Dette er ikke ment som en kritikk eller grumpy ytring.
Jeg synes bare at det for oversiktens skyld er lettere om vinylstoffet ikke fløt ut i mange tråder med likt tema, for dem leser jeg faktisk!

Ellers, -uansett tråd det postes i, er det lite interessant at jeg f.eks klipper ut et bilde av Lou Reeds Rock`n roll Animal,
uten å skrive et ord om hvorfor den er fantastisk.
Det er lite overbevisende å kun poste et bilde av et album.

Som sagt,-ikke ment som et grettent utspill.
Honnør til alle som legger seg litt selen!

Du har et poeng. Men som Vintage Silver Pioneer sier, blir det en omfattende jobb å lete i andre tråder.

Så jeg bruker denne tråden her ganske enkelt til å notere meg interessante tips, og så sjekker jeg disse litt nærmere på Youtube/Tidal.

Og begrepet "fantastisk" blir i denne sammenhengen et subjektivt begrep okkesom.

 

[X186841]

T.rex - The Slider

Før Iggy kom og tuppet liv i oss igjen, satt man og røkte ett eller annet og hørte på The Slider som nok er tidenes T.Rex album.

 

[bluesbreaker]

Jo, det er jo ikke verre, og jeg vil ikke drepe initiativet.
Tvert i mot.

Derimot oppfordrer jeg folk til å skrive ørlite om hvorfor et album er fantastisk.
Noen er flinke!

Her to album som står som fantastiske for meg.
Lou Reeds Rock`n Roll Animal og Live.

De er tatt opp fra samme konsert på Howard Steins Academy of Music N.Y. 21 desember 1974.
De burde etter mitt syn vært utgitt som dobbeltalbum.

Set-lista er henta fra Velvet Underground-tida, +Transformer og Berlin soloalbumene, men her omarrangert i et tyngre og råere uttrykk.
Konsertatmosfæren er en vesentlig del av innspillingen. Lyden på skivene kunne vært bedre, men også verre.

Bandet er eksellent. Steve Hunter og Dick Wagner i et fantastisk gitarsamspill hvor den ene utfyller den andre perfekt.
Kompet med John Prakash, bass og Pentti Glan på trommer er medrivende og virtuost.
Ray Colcord, senere kjent komponist av filmmusikk tar seg av tangentene på en kompetent og stemningsskapende måte.

På bandmedlemmenes CVèr finner man navn som Alice Cooper, Kiss, Peter Gabriel, Aerosmith, Meat Loaf, Rod Stewart, Etta James, Edgar Winter og Parliament/Funkadelic for å nevne noen.

Reed selv er energisk og full av faen. Noen hevder han var full av Speed. I hvert fall står han fram som det definitive Rockn Roll Animal.

 

[Evo III]

Fin tråd,håper den ikke blir ødelagt av personlig smak,og hold en god tone

O

 

[Vintage Silver Pioneer]

Jo, det er jo ikke verre, og jeg vil ikke drepe initiativet.
Tvert i mot.

Derimot oppfordrer jeg folk til å skrive ørlite om hvorfor et album er fantastisk.
Noen er flinke!

Her to album som står som fantastiske for meg.
Lou Reeds Rock`n Roll Animal og Live.

De er tatt opp fra samme konsert på Howard Steins Academy of Music N.Y. 21 desember 1974.
De burde etter mitt syn vært utgitt som dobbeltalbum.

Set-lista er henta fra Velvet Underground-tida, +Transformer og Berlin soloalbumene, men her omarrangert i et tyngre og råere uttrykk.
Konsertatmosfæren er en vesentlig del av innspillingen. Lyden på skivene kunne vært bedre, men også verre.

Bandet er eksellent. Steve Hunter og Dick Wagner i et fantastisk gitarsamspill hvor den ene utfyller den andre perfekt.
Kompet med John Prakash, bass og Pentti Glan på trommer er medrivende og virtuost.
Ray Colcord, senere kjent komponist av filmmusikk tar seg av tangentene på en kompetent og stemningsskapende måte.

På bandmedlemmenes CVèr finner man navn som Alice Cooper, Kiss, Peter Gabriel, Aerosmith, Meat Loaf, Rod Stewart, Etta James, Edgar Winter og Parliament/Funkadelic for å nevne noen.

Reed selv er energisk og full av faen. Noen hevder han var full av Speed. I hvert fall står han fram som det definitive Rockn Roll Animal.

Helt enig Bluesbreaker. Det blir mye artigere når det er litt historikk og tekst i tillegg til bare bilder av album.

 

[ptb]

Bath out of hell
Jim Steinman`s opprinnelige tanke var å skrive en musikal, og den hadde arbeidstittel Neverland. Låtene Bat Out of Hell, Heaven Can Wait og All Revved Up var en del av grunnlaget han hadde jobbet med. Men konseptet tok en annen retning, og sammen med Rundgren, Meat Loaf og medlemmer fra Rundgrens band Utopia spilte Steinmann etterhvert inn et komplett album.

Tross en treg start solgte albumet etter en re-markedsføring bra, og er i dag et av tidenes mest solgte album. At Steinman for øvrig i ettertid ikke har jobbet frem en rocke-musikal basert på sin musikk (om vi ser bort fra Whistle Down The Wind) er over min fatteevne.

 

[Townes]

Fin tråd,håper den ikke blir ødelagt av personlig smak,og hold en god tone

O

Øhhh???

Hva er meningen da? At en etter en skal komme hoppende og dansende med samme platene? De kanoniserte fra denne perioden?

 

[Evo III]

Fin tråd,håper den ikke blir ødelagt av personlig smak,og hold en god tone

O

Øhhh???

Hva er meningen da? At en etter en skal komme hoppende og dansende med samme platene? De kanoniserte fra denne perioden?

Tror du skjønner hva jeg mener! Om noen ikke liker et album så er det ikke noe vits i og nevne det. Da tråkker vi ikke noen på tærne

O

 

[bluesbreaker]

Fin tråd,håper den ikke blir ødelagt av personlig smak,og hold en god tone

O

Hva enhver finner fantastisk er da veldig individuelt Evo?
Den personlige innfallsvinkelen er kanskje noe som kan skille denne tråden fra "klassikertråden"?
Tonen har vært god hele tida.

 

[Evo III]

Fin tråd,håper den ikke blir ødelagt av personlig smak,og hold en god tone

O

Hva enhver finner fantastisk er da veldig individuelt Evo?
Den personlige innfallsvinkelen er kanskje noe som kan skille denne tråden fra "klassikertråden"?
Tonen har vært god hele tida.

Jeg vet,bare formulerte det klønete

O

 

[Evo III]

Et av de jeg liker i fra 70 tallet,sammen med MMEB og Roxy Music. Er noe ekte over MJ som forsvant utover 80/90 tallet.
Han hadde en del enkelt låter som fenget senere men Of The Wall kan jeg spille alle sangene uten og skippe.

 

[bluesbreaker]

Fin tråd,håper den ikke blir ødelagt av personlig smak,og hold en god tone

O

Hva enhver finner fantastisk er da veldig individuelt Evo?
Den personlige innfallsvinkelen er kanskje noe som kan skille denne tråden fra "klassikertråden"?
Tonen har vært god hele tida.

Jeg vet,bare formulerte det klønete

O

OK.
Formulerte meg litt klønete en gang jeg også.

 

[Steinar_Lund]

Så det vi da er enige om at vi ikke skal disse plater som andre synes er fantastiske? Skulle bare mangle.

 

[65finger]

Slettet innlegg

 

[Jamakr]

Har heldigvis ganske mange av platene som er omtalt i tråden.
Men, siden Made in Japan med DP (mitt første "egne" LP kjøp i sin tid) er nevnt - så må det nevnes at alle tre konsertene finnes tatt opp. Har de riktignok bare på triple CD - men, jeg tror aldri jeg kommer til å gå skikkelig lei. Rart med det.
Mvh
JMK

 

[Vintage Silver Pioneer]

Det finnes heldigvis en haug med folk her inne som har en haug med forskjellige album de selv karakteriserer som fantastiske. Uten mangfold ville jo tilværelsen vært veldig lite fantastisk. Alle bidrag her inne med definisjonen "fantastisk album" bør bli like høyt verdsatt, uansett hva andre liker eller ikke liker. Hvis noen liker et innlegg, trykkes det på knappen "jeg liker dette innlegget" - verre er det ikke. Liker du det ikke, så trykkes det ikke på knappen. Etter å ha bladd litt i tråden, har jeg funnet frem album jeg ikke har spilt på 20 år. Veldig artig

 

[bambi]

Led Zeppelin 1 er etter min mening et av tidenes beste debutalbum. mange mener at det er preget av sammenrask og rusk. det er en spilleglede og en energi som bandet aldri var i nærheten av siden. Se på Bonham i liveklippet. 18 år, for en trommeslager!

Den første til Zeppelin er en av mine absolutte favorittskiver også, og en skive som rett og slett har tålt tidens tann bemerkelsesverdig bra. Tror det har noe med den spillegleden og energien du nevner, for det er disse tingene jeg ofte tenker også når jeg hører på denne skiva enten i bilen eller hjemme. Når ting er så genuint og entusiastisk gjennomført av musikere som er skikkelig, skikkelig gode, så blir resultatet tidløst.

Sjukt bra plate.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Bath out of hell
Jim Steinman`s opprinnelige tanke var å skrive en musikal, og den hadde arbeidstittel Neverland. Låtene Bat Out of Hell, Heaven Can Wait og All Revved Up var en del av grunnlaget han hadde jobbet med. Men konseptet tok en annen retning, og sammen med Rundgren, Meat Loaf og medlemmer fra Rundgrens band Utopia spilte Steinmann etterhvert inn et komplett album.

Tross en treg start solgte albumet etter en re-markedsføring bra, og er i dag et av tidenes mest solgte album. At Steinman for øvrig i ettertid ikke har jobbet frem en rocke-musikal basert på sin musikk (om vi ser bort fra Whistle Down The Wind) er over min fatteevne.

Den platen har jeg. Den kunne fåes både i svart vinyl, og med bilde av coveret preget inn i vinylen. Jeg har sistnevnte. Sabla stilig, men lyden er ikke like god som på den tradisjonelle.

 

[LESSisdox@]

Hei
Her er en som ikke blir nevnt(som har spilt me de fleste der ute),kansje ikke noe klassiker( i manges ører), ikke noe listepop/rock album,sikkert ikke så mange som har spilt/hørt ,,men når den kom ut(still is)IMO ,,,Konge plate ,,,
Mvh
https://en.wikipedia.org/wiki/Tonio_K

https://www.toniok.com/welcome

 

[X186841]

Suicide - Suicide 1977 (Full Album)

Også en klassiker.

Suicide – Suicide
Without question one of the seminal albums of the 70’s, and possibly one of the greatest anti-rock opuses ever. Manhattan streets plus No Wave plus Jukebox Teardrop. You wanna take a swing by Deuce Avenue? Minimalism? Psychobilly? Yellow speed plus acid? Pure stoned synesthesia: genius. Also the third best album ever recorded to randomly ingest half of your mother’s medicine cabinet to.

 

[Sevald]

https://listen.tidal.com/album/2894673

https://www.youtube.com/watch?v=U3v0ToMWzZQ

Kanskje litt i hel spilt men Evening Over Rooftop en en fantastisk låt. Begynner rolig og har flott oppbygging.