Trane skrev:
bjornh skrev:
Mener du at de ikke får tilstrekkelige utfordringer?
Ja, - slik var det da jeg gikk på ungdomsskolen for 25 år siden og slik er det nå.
Ikke at jeg påstår jeg var noe geni eller vidunderbarn, men gjennom hele ungdomsskolen gjorde jeg knapt en eneste lekse hjemme. Alt bortsett fra noen få norskstiler ble gjort på i timene skolen. (Og bortsett fra tysk høsten i 8klasse, men det skyldtes ene og alene hun blonde vakre på første rad på vindusrekka som var like smart som vakker.) Jeg seilte gjennom de tre årene med minimal innsats og bra karakterer...kjedet meg omtrent ihjel og la meg til elendige arbeidsvaner.
Problemet i norsk skole er at alle og enhver jævel på død og liv skal gjennom den samme mølla enten de evner eller ikke og uten tilstrekkelig tilrettelegging den ene eller andre vegen. Noen av mine klassekamerater som i 9 år var skoletapere ble senere svært så vellykkede, både i famile- og arbeidsliv, bare de slapp teori og skriftlige prøver. Nå er det enda værre når de må gjennom enda mer teoretisk fag på videregående for å få studiekompetanse eller hva de kaller det. ADHD'ere og dyslektikere uten tilstrekkelig tilpasning og oppfølging blir fortsatt klassens klovn og uromoment. Læreflinke kjeder ræva av seg og blir late ufordraglige drittunger. Og de stakkars lærerne får ikke engang lov til å sende drittungene på gangen. Tar de småjævlene i armen og sender dem på gangen får de oppvask med foreldre og rektor etterpå. Og nå skal de på videregående bli ansvarlige for å dokummentere vurderingsgrunnlag for den enkelte elev.
Slik jeg husker det var det nok å pløye i gjennom med både fremdriftsplan og muligheten til å låne ekstrabøker. Men så var vi bare ti stykker i klasen da, og da er forholdene gunstigere for mange. Vi hadde lærere som var genuint interesserte i fagene sine, til tross for at de "bare" var allmenn lærere...
Det er nok ikke tvil om at ungdomsskole perioden har mange ting å "slite" med, slik som pubertet og hormonelle endringer. Skal vi ikke glemme. Det er en spennende ting i den alderen.
Det som bekymrer meg langt mer enn at vi kanskje ikke prioriterer elite-utdanning av noen få i sterk grad på barne- og ungdomsskolenivået, er at skolen er i ferd med å bli strippet for tekniske- og fysisk utfordrende fag. Med det mener jeg at enkle håndtverksfag som kan innneholde alt fra sløyd til montering av elektriske systemer (som gjerne kan inneholde en base av teori bak det tekniske) og gym/svømming mm. er i ferd å forsvinne helt til fordel for teoretisering og feminisering av klasserommet: sitt ned og følg med: i dag har vi teoretiske fag!
Man sitte å lese hva jeg skriver her, og være skuffet over at jeg ikke tar matte og fysikk mer alvorlig, men faktum er at vi har et
seriøst problem i utdanningssystemet i dag, og det merkes først og fremst i videregående opplæring at dropp-ut andelen stadig øker, og det er først og fremst gutter som dropper ut av skolen. Jeg har en gammel studie kamerat som jobber innen PPT, og har bl.a. jobbet i Finnmark og Troms og så langt jeg forstår er det ikke uvanlig at 30% av årskull av gutter faller av 1. eller 2. året på videregående opplæring. Er man skole lei, så kan det tyde på at
utfordringer og
variasjon i skolen er
altfor liten, og slike fag blir sett på som kostbare og "unødvendige".
Det er selvsagt verdt å ta med at foreldrenes rolle i dette er sentral: stiller de krav i det hele tatt? -hvordan motiverer foreldre barna sine til å gjøre noe
i det hele tatt? Barns kosthold er nok generelt bra, men sukker er eksempelvis en viktig årsak til vektøkning i dag. Og i den sammenheng: er foreldre i for liten grad med på aktivisere barna (og i så fall: er det fars lidenskap for noen bestemte idretter som legger i for stor grad føringer på hva barna skal drive med..?) -er man med barna ute? -parkerer man dem foran TV og PC og synes det er greit siden man da får sett siste episode av et eller annet realityshow med Paris Hilton eller en eller annen dust med en haug damer han skal velge blant..?
Alt er ikke bare skolens feil. Da jeg jobbet som lærer, så var den første læresetningen om barna at
foreldrene var de som skulle oppdra barna sine (men som sosiolog vet jeg at det er en litt forenklet måte å se det på i den store sammenhengen) -poenget er, at det er foreldrenes jobb å sørge for at barna har mål, mening og vilje til å komme seg frem i livet.
Mvh. Bjørn, Darth Father
