Politikk, religion og samfunn EU – Quo vadis?

Dr Dong

Æresmedlem
Ble medlem
23.01.2011
Innlegg
14.505
Antall liker
14.008
Sted
landskapet uten motstand
Torget vurderinger
1
det kan virke som om noe nå er på gang, når det gjelder «vi er i samme båt»
Merkel and Macron Make a Stunning Coronavirus Proposal
If the Franco-German plan for a 500 billion-euro recovery fund isn't watered down, it could move the euro zone a bit closer to a fiscal union.
By
Ferdinando Giugliano
18. mai 2020, 20:50 CEST

[…]

The Franco-German proposal would see the Commission raising the money on the financial markets and then distributing it in the form of grants. This would be a remarkable change for the EU, whose response so far has been that each country should take on more debt individually. In Merkel’s and Macron’s plan, each member of the bloc will contribute depending on its share of the EU budget, which in turn hinges on the relative size of national incomes. But the Commission would disburse the money as it saw fit. Essentially, this clears the way for fiscal transfers from financially secure countries to those less fortunate — and is a tacit admission that Europe needs to make a statement about all being in it together on Covid-19.

The difference with the continent’s other emergency instruments is striking. The European Stability Mechanism, the euro zone’s rescue fund, has offered loans in the past to countries in crisis in exchange for a package of austerity and structural reforms. The pandemic has pushed Europe’s leaders to vastly improve the ESM’s lending terms and to let it offer money for the strengthening of national health systems without the usual conditions. However, these are still loans, meaning they’ll have to be paid back eventually.

With their new proposal, Germany and France appear to have crossed the Rubicon on sharing the financial pain from the pandemic. The shift by the Germans from their usually conservative position is all the more noteworthy, and the financial markets certainly see it that way. Italy would be a clear beneficiary of the fund. Its 10-year bond yields dropped by nearly 20 basis points on the news, to 1.67%.

[…]

However, if the EU does accept this plan without watering it down too much, the proposal would have significant long-term implications. The “recovery fund” is being presented as an extraordinary, one-off facility. However, it could be the seed for a larger EU budget, based not just on individual contributions from member states but also on new EU-wide taxes. If that happened, the euro zone would move somewhat closer to a “fiscal union,” which is needed to put it on a more solid footing.

The onus will ultimately be on the weaker member states such as Italy and Spain, and on how they use any money. Throughout the pandemic, they have made the case for more European help, arguing that the virus was no one’s fault. As France and Germany promote the cause of more grants, individual governments must show they can allocate their funds intelligently, helping those most in need while boosting the growth potential of their economies. Solidarity won’t last long without responsibility.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Litt dårlig lyd på denne men bra innhold.

Nigel Farage has accused the mainstream media of failing to report on migrants crossing the English Channel to illegally enter the UK.

 

Voff

Æresmedlem
Ble medlem
03.11.2006
Innlegg
11.675
Antall liker
9.536
Torget vurderinger
1
Svinbra artikkel det der. Får Norges nylige logring for Kina til å fremstå i det rette lys.....
Poster denne linken i Kinatråden
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Yanis Varoufakis | The Euro Has Never Been More Problematic | Oxford Union

 

Dr Dong

Æresmedlem
Ble medlem
23.01.2011
Innlegg
14.505
Antall liker
14.008
Sted
landskapet uten motstand
Torget vurderinger
1
bulgaria, tyskland og eu

 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.457
Antall liker
6.882
Alle er jo enige i at norske pulitikere er fullstendig udugelige, så det er bra vi har EØS-avtalen, så EU styrer landet vårt og våre politikere har minimal innflytelse.
 
U

Utgatt24668

Gjest
Bra og saklig i Dagsavisen om EU, EØS, Brexit og Norge. Spesielt aktuelt tema i disse dager nå når den norske utgaven av UKIP har blitt Norges nest største parti på meningsmålingene.

Framveksten av SP viser hvor lite eierskap og forståelse mange nordmenn har til verdiskapning og hva som faktisk genererer penger for å holde velferdsstaten i gang. Det betyr ikke at SP ikke har noen poenger (bedredskap, verdier, tilpasset politikk i et langstrakt land osv.), men jeg savner virkelig en helhet i politikken deres. Med forhåpentligvis roligere tider i USA, så får media i det aller minste et nytt sirkus å dekke i Norge ved et regjeringsskifte. MDG og SP mot et svekket AP (med tydelig LO) kan bli underholdende. Enn så lenge har Norge råd til å betale for det.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Framveksten av SP viser hvor lite eierskap og forståelse mange nordmenn har til verdiskapning og hva som faktisk genererer penger for å holde velferdsstaten i gang
Nei, de tror virkelig at vi kan leve av å stjele penger fra hverandre og loppe "DE RIKE".

Miljøfjolsene hater alt som skaper verdier for landet. . olje, gass, fiskeoppdrett, gruvedrift ALT dette vil klovnene til livs og ber og ønsker at vi skal tilbake til middelanlderen og leve som veganske amisher.


. Det betyr ikke at SP ikke har noen poenger (bedredskap, verdier, tilpasset politikk i et langstrakt land osv.), men jeg savner virkelig en helhet i politikken deres.
"Helheten" deres består i at om du er en fjøsnisse så får du masse penger fra staten, er du en forbruker er du fucket og må til takke med smuler.

Med forhåpentligvis roligere tider i USA, så får media i det aller minste et nytt sirkus å dekke i Norge ved et regjeringsskifte. MDG og SP mot et svekket AP (med tydelig LO) kan bli underholdende. Enn så lenge har Norge råd til å betale for det.
USA vil roe seg.om en drøy uke er Trump historie.

Her hjemme er det motsatt. EU hatere, kommunister, klimahysterikere, woke identitetspolitikere og annet spedalsk rask setter dagsorden og saklige ansvarlige politikere enten de er røde eller blå er under press.

Så jeg er mer positiv på USAs vegne enn på Norges.
 

Dr Dong

Æresmedlem
Ble medlem
23.01.2011
Innlegg
14.505
Antall liker
14.008
Sted
landskapet uten motstand
Torget vurderinger
1
vi får se om de får på plass noe som fungerer. slik det er nå bedrives storstilt støtte til møkka.


“I think the commission has to explain to everyone else why billions and billions of your taxpayer money is going to Hungary when there is no management and control system that works on the ground,” he said.

Any attempt to halt payments to an EU country over democratic checks and balances would be a test case for the EU’s rule of law “conditionality” regulation. Hungary’s government is challenging the law in the European court of justice, prompting concerns that the commission may be reluctant to act.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.658
Antall liker
4.190
Endelig!

EU begynner å foreta seg noe mot pariastatene Polen og Ungarn, stater som mer og mer begynner å ligne på Russland og Hviterussland.

Skjermbilde 2021-09-07 kl. 13.46.46.png
 

Disqutabel

Æresmedlem
Ble medlem
28.09.2016
Innlegg
12.972
Antall liker
14.497

Polen er nok på vei ut. Den nedadgående spiralen er tydelig nå.
Sett dette i sammenheng med den enorme skepsisen mot alt som er annerledes, ikke-religiøst og vaksinert, så ser vi med all mulig tydelighet at Polen er på full fart i retning av å bli a s***hole country.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.658
Antall liker
4.190

Polen er nok på vei ut. Den nedadgående spiralen er tydelig nå.
Sett dette i sammenheng med den enorme skepsisen mot alt som er annerledes, ikke-religiøst og vaksinert, så ser vi med all mulig tydelighet at Polen er på full fart i retning av å bli a s***hole country.
Problemet er at EU ikke har en historikk for å ville eksisterende medlemsland ut av EU. Problemet er når allerede store og mektige nasjoner som UK trekker seg ut av egen fri vilje. Dessuten vil det å sparke Polen ut danne presedens for å sparke ut andre ville katter, som Ungarn. Og nå snakker vi at troverdigheten av hele EU prosjektet er satt i spill.
Så nå er EU i en skikkelig kattepine. What to do?
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.658
Antall liker
4.190
Verden er i endring. Ingen tvil om det. Det er summen av det som skjer i sentraleuropa, russland, hviterussland, USA, Brazil og andre land som er skremmende. Konfrontasjon og splittelse er nøkkelordene.
Retorikken til myndighetene i Polen er skremmende. Russland...som en intelektuell sa det på nyhetene her i går; før latet Putin som om Russland var et et slags demokrati. Nå gjennom å forby kritiske medier og forby all opposisjon og stemple dem som ekstremistiske og fiender av landet som er styrt av fremmede makter, så later man ikke lenger som man er et demokrati, man roper ut til hele verden: Vi er nå en fullstendig totalitær stat.
 

noruego

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.06.2003
Innlegg
7.127
Antall liker
9.002
Man kan si mye om tysk utenrikspolitikk, men når de først bestemmer seg for å gjøre det rette og sette tyngde bak så beveger selv gamle Enkefru Europa seg.

Denne gang på Balkan og EUs toppmøte i Tirana.

Mye godt politisk-diplomatisk arbeid har blitt lagt ned, men uten tysk lederskap tror jeg ikke deklarasjonen hadde blitt såpass bra som i alle fall jeg mener den til slutt ble.

Verdt å lese i sin helhet både for hva som faktisk står der og hvorfor, samt tone og hva som sies mellom linjene.

 

erato

Æresmedlem
Ble medlem
15.03.2003
Innlegg
21.102
Antall liker
13.291
Sted
Bergen
Torget vurderinger
1
På tide med en Hexit. Ungarerne er ikke glade i Ottomanene, så da får de bare vie seg med Putin og Serbia og se hvordan det går. De blir nok en maktfaktor....
 
Sist redigert:
H

Hardingfele

Gjest
Har hatt litt kontakter med folk som har fisket Qatarpenger. Merkelig hvordan all moral legges vekk fordi det lokkes med millioner.
 

Dr Dong

Æresmedlem
Ble medlem
23.01.2011
Innlegg
14.505
Antall liker
14.008
Sted
landskapet uten motstand
Torget vurderinger
1
skifte i polen. godt for samarbeidet med eu, godt for elektrisitetspolitikken (kjernekraft er med), godt for frihetskrigen i ukraina, og muligens en sterkere vending nordover, og «svekkelse» i forhold til tysklandsorientering.


(googletrans)

Den nye polske regjeringen kommer med en bølge av selvtillit. Tyskland og EU må forberede seg på en klok og omstridt partner
Da Donald Tusk talte til sitt lands parlament med en regjeringserklæring tirsdag, var det ikke mange lykkelige øyeblikk. Polens nye statsminister snakker om krigen i Ukraina, hvordan den forrige regjeringen demonterte rettssikkerheten i landet og også om den problematiske situasjonen ved grensene, hvor stadig flere migranter kommer. Men med én setning i talen fremkalte Tusk godkjennende latter: «Ingen i EU lurer meg», sier den nye statsministeren, som var president for EUs råd i fem år og deretter ledet European People's Party (EPP). "Jeg garanterer deg: vi kommer tilbake til stedet som Polen fortjener."

Det er forutsigbart at Tusk vil bli en hyggeligere samtalepartner for Tyskland og Europa enn sine forgjengere. Han bør ikke holde pittige taler som inneholder onde tyskere og ondsinnede EU-byråkrater, og som først og fremst har til hensikt å ta hensyn til fremmedfiendtlige tendenser i det hjemlige publikum. Tandemmet med Ungarns høyrepopulistiske regjering, som hindret mange beslutninger i EU, er sannsynligvis også en saga blott. Uten å eksplisitt navngi ham, gir Tusk flere retoriske smell til den ungarske statsministeren Viktor Orbán.

Strid om innvandring

Men Tusk vil også være en politiker som skal forhandle hardt og besluttsomt for det femte største EU-landets interesser. Hvis noen i Berlin eller Brussel, hvor det var stor lettelse over valgseieren for Tusks valgallianse, hadde en illusjon om at de nå ville få en enkel partner i Polen, så var det en feil.

En grunn er åpenbar: Polens interesser, slik Tusk og hans regjering forstår dem, kan på mange måter sammenfalle med de europeiske partnernes interesser. Imidlertid er djevelen ofte i nyansene, og det er noen viktige og slående forskjeller.

På den ene siden er det striden om innvandring. Under PiS-regjeringen blokkerte Polen, sammen med Ungarn, en reform av EUs migrasjonsregler og nektet å ta imot innvandrere. Og landet kommer sannsynligvis til å forbli en vanskelig forhandlingspartner: Tusk vier en lengre passasje til dette spørsmålet, der han høres mye tøffere og mer uforsonlig ut enn i resten av talen. "Polen vil beskytte sine grenser," sier han. "Ukontrollert migrasjon er en stor utfordring."

Det er ikke bare et signal til de mer konservative velgerne, men også et tegn på at Polen har et annet perspektiv: På den ene siden har landet tatt imot flyktninger fra Hviterussland og Ukraina i årevis, og spesielt sistnevnte spiller nå en viktig rolle det polske arbeidsmarkedet. På den annen side sliter Polen med problemet med at den hviterussiske diktatoren Alexander Lukasjenko bevisst bringer migranter til grensen for å legge press på sin upopulære nabo. Fra hans ståsted gjør Polen allerede mye i den nåværende migrasjonsbølgen.

En Nord Stream-motstander som utenriksminister

Selv når det kommer til krigen i Ukraina, vil den nye polske regjeringen sannsynligvis fremstå som ekstremt selvsikker. Ifølge sitt eget selvbilde anerkjente Warszawa faren fra Russland tidligere enn de fleste andre – spesielt den føderale regjeringen. Og landet vil, som Tusk nok en gang gjorde klart, jobbe heftig for å fortsette å støtte Ukraina militært på en slik måte at det kan være i posisjon til å vinne krigen. "Jeg kan ikke lenger høre noen, inkludert i EU, si at krigen i Ukraina sliter dem," roper Tusk.

Og hvis det fortsatt var behov for et tegn på hvor seriøs han mener å hjelpe nabolandet, så kan det finnes i valget av den kommende utenriksministeren: Radoslaw Sikorski er en transatlantiker fra aller første rad med de beste kontaktene i De Forente Stater. I sine tidligere regjeringsposisjoner var han en av de mest innbitte motstanderne av den russisk-tyske Nord Stream-rørledningen og feiret dens ødeleggelse i fjor som en personlig seier.

Kjernekraftens venner

Striden om energipolitikken kan også bli viktig. Den nye statsministeren har allerede kunngjort at en Tusk-regjering vil legge mer vekt på utvidelse av fornybar energi. De polske grønne er tross alt også en del av hans allianse, en formasjon som så langt bare har spilt en marginal politisk rolle. I motsetning til den føderale regjeringen, er Tusk definitivt en tilhenger av atomkraft og ønsker å sikre at den blir akseptert som ren energi på europeisk nivå. – Atomkraftverk er veldig viktige, sa Tusk under valgkampen. – Vi henger etter.

Den forrige regjeringen planla allerede å bygge en hel rekke egne kraftverk, og Tusk vil ikke trekke seg tilbake fra dette. "Polen har andre syn på dette enn Berlin; vi jobbet tettere med Frankrike på dette punktet," sier Piotr Buras, som leder Warszawa-kontoret til European Council on Foreign Relations (ECFR) tenketank.

Kommer EU-milliardene?

Konflikten om tyske erstatninger som erstatning for krigsskader vil trolig være mer forsonende i tonen i fremtiden, men i hovedsak vil Tusk-regjeringen neppe avvike fra dette kravet. Den påtroppende statsministeren ønsker absolutt ikke å gjøre seg selv unødvendig sårbar på dette punktet, etter at PiS-leder Jaroslaw Kaczynski gjentatte ganger har fornærmet ham uten grunnlag som «tysk agent». Fremfor alt er imidlertid ikke den polske holdningen til dette spørsmålet så uholdbar som man ofte ser i Berlin.

Den nye regjeringssjefen er avhengig av andre krefter på nettopp den problemstillingen som fra Tusks side vil være lettest å løse. Regjeringen hans vil i stor grad, spesielt i starten, bli dømt etter om den klarer å kvitte seg med EU-milliardene som holdes tilbake på grunn av rettsstriden mellom Warszawa og Brussel. De 60 milliarder euro i midler som fortsatt er fra Corona-gjenopprettingsplanen vil bare bli utbetalt i sin helhet når landet gjenoppretter uavhengigheten til rettsvesenet, som ble skadet under PiS, og tar konkrete skritt for å dempe korrupsjon.

Begge er i Tusks interesse, og han kunngjorde også i sin tale at han ville ta opp disse spørsmålene. Imidlertid kunne president Andrzej Duda, som en gang tiltrådte med et PiS-mandat, fortsatt legge hindringer i veien for ham.

En ny æra begynner for Polen og dets europeiske partnere, som helt sikkert vil være vennligere og mer villige til å gå på akkord, men det vil ikke nødvendigvis gjøre det enklere. Tusk har selv pekt på sine erfaringer som EU-politiker, han kjenner hvert bakrom og hver snarvei i det politiske Brussel. ECFR-ekspert Buras gjør det klart hva som nå kan forventes: «Her kommer en regjering som kanskje ikke alltid er enig med Frankrike og Tyskland - men den vil ha en mer konstruktiv tilnærming og vil ikke bruke europeisk politikk som et instrument for å drive innenrikspolitikk for å utdype skyttergraver."

Det som i hovedsak skiller Tusk fra sine forgjengere, er én ting: han ønsker virkelig å løse problemer, ikke spise av dem.
 

noruego

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.06.2003
Innlegg
7.127
Antall liker
9.002
Hmmm, var noe kjent med mottoet Orban har valgt når Ungarn i juli tar over det roterende presidenskapet i EU, med Rubiks Kube og det hele.

1718784272501.png
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
23.331
Antall liker
16.187
Et forsøk på å flytte dette til en tråd som ikke spesifikt handler om Russland.

Eg trur ikkje AfD, RN og Reform/Brexit (eller Trump) har ei eintydig forklaring. Altså, det er ikkje berre russiske troll.

Det er like mykje eit resultat av den høgreliberale politikken ikkje har fungert, eller kvelva for mykje av kostnadene for liberal/progressiv/«god» politikk over på «folk flest». I den situasjonen har ytre høgre-gjengen fire løysingar:

- anti-EU, og vedvarande tru på «a better deal» for seg sjølv
- stoppa innvandringa, gjerne med litt udefinert og uklar anti-islam politikk
- re-fossilisering
- «fred» med Russland for å unngå militærutgifter

Det er klart at Russland/Trump elskar dette. Pål Steigan (sikkert andre også, men særleg han) har elska å påpeika at då ein SUF (eller kanskje MLG eller AKP, eg hugsar ikkje årstalet)-delegasjon møtte Mao, så tilrådde Mao at Noreg burde bli med vi EU for å danna ein motvekt til USA og Sovjetunionen. På det punktet var dei norsk ml-arane usamde.
Jeg tror, med understreking og veldig mange forbehold tror (som i mener ikke å vite) at det ikke er så veldig lenge til at man i Europa vil erkjenne at man har driti kapitalt på draget. Det er ikke mer en 20 år siden EU og USA var jevnstore øknomier - nå er USA et sted rundt dobbelt så stor. Med sikkert de beste intensjoner har Europa skapt et regulatorisk og byråkratisk monster som kanskje ønsker oppnår edle saker, men prisen som betales er at kontinentet er et sted mellom apatisk og handlingslammet. Temaene er grundig behandlet i Draghi-rapporten som kom for en tid tilbake. Det er mye snakk om immigrasjonskrise i Tyskland, men Tyskland har også en emmigrasjonskrise. Angivelig (basert på en lederartikkel i Die Zeit og jeg gidder ikke prøve å sjekke tallene selv) så pågår det en betydelig hjerneflukt fra Tyskland der unge, høyt utdannede forlater landet fordi de ikke ser muligheter og ambisjoner blir sett på som noe skummelt og uønsket. Det er ikke veldig fjernt fra den norske diskusjonen rundt skatteflyktninger og den nær totale forakten det norske politiske venstre har vist for folk som gjennom ferdigheter eller flaks eller en kombinasjon av de to faktisk får til noe.

Jeg tipper også at man etter hvert kommer til å erkjenne at den store samfunnstransformasjonen som følge av innvandring, og spesielt at det inntil ganske nylig knapt var mulig å problematisere det offentlig, ikke var påfallende lurt. De fleste har sikkert fått med seg saken nå nylig der NRK omtalte tre somaliere/afghanere i en voldtekssak som "nordfjordinger". Det er forhåpentligvis ingen som tror dette var et arbeidsuhell eller en glipp - det er resultatet over lang tid å ha berøringsangst og nekte å snakke om noe som hva det faktisk er. Redaskjonen har garantert diskutert hva man skal omtale dette som og åpenbart kjapt landet på at man ikke kan si "somaliere" eller "med innvandrerbakgrunn" eller noe lignende og landet på "nordfjordinger". Det er så tåpelig at man ikke helt vet hvor man skal starte. Offisielle statistikker og nyhetsbulletiner har også vært noe nær en studie i hvordan man prøver å ikke snakke om elefanten i rommet - som å vise til statsborgerskap eller putte ting sammen i sekker som ikke gir spesielt mye mening - tenk "fra Asia".

Nå har den erkjennelsen etter hvert begynt å synke inn - altså at dette er særdeles langt fra uproblematisk og det som var uhørt og ble beiset med dyp mørkebrun beis for ikke så mange år siden er nå helt kurant AP-politikk. Men det er ingen som innrømmer at man har gjort noe feil eller at enkle folk fra bygda faktisk har hatt noen poenger opp gjennom årene.

Edit: endret fra somaliere til somaliere/afghanere.
 
Sist redigert:

Tweedjakke

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.01.2008
Innlegg
6.942
Antall liker
7.714
Sted
Market Snodsbury
Heilt på sin plass å flytta denne. Det eg skreiv handla definitivt mest om EU.

Med sikkert de beste intensjoner har Europa skapt et regulatorisk og byråkratisk monster som kanskje ønsker oppnår edle saker, men prisen som betales er at kontinentet er et sted mellom apatisk og handlingslammet.
Eg lurer litt på kvifor dette har skjedd.

Når det gjeld tilstanden for 20 år sidan (då EU var jamgode med USA), så greier eg ikkje fri meg frå ein laus hypotese om at det hang saman opninga austover; at EU brått fekk tilgang til store marknader og billig arbeidskraft, og at EU faktisk fungerte utjamnande på den måten (kanskje til og med utjamninga i seg sjølv bidrog til å henta ut effekten)?

Når det gjeld reguleringane, så det litt det ein openbert del av naturen til EU-institusjonen, den same liberal-teknokratiske filosofien som for så vidt også pregar «det norske systemet» etter Brundtland: Staten (her: EU) skal ikkje gjera så mykje, men styra og setja rammer for næringslivet gjennom reguleringar.

Altså må alle gode ønskjer og krav formulerast som reglar og forordningar for å dytta i marknaden, og ein viktig skilnad er at EU manglar kontroll på skattar og avgifter. Eit case kan jo vera overgangen til elbilar; her kunne Noreg ganske smidig etablera enorme insentiv-ordningar for å få igang eit skifte som i utgangspunktet ikkje var så veldig attraktivt for forbrukarane.

Kombiner dette med at EU-krava vert til i ein byråkratisk-politisk prosess, og ofte må verka gjennom nasjonal lovgjeving: det systemet ikkje akkurat er smidig. Det er stort og tungt, og bruker lang tid på å snu seg.

Prinsippet om å regulera slik at lover, reglar og standardar sakte, men sikkert, konvergerte mot ein felles-europeisk standard kunne kanskje fungert dersom EU berre var slik nei-sida hevda i 1994: «Kapitalens iskolde, byråkratiske instrument» for å flata ut alle nasjonale skilnader i Europa og gjera europearane til heimlaus arbeidskraft over heile kontinentet.

Men så er ikkje EU berre det, men også ein stad der velmeinande politikarar kan kasta inn gode saker i maskineriet, som klima-/miljøkrav, forbrukarrettar, vern av minoritetar og sikkert ein heil masse andre ting. Den einaste gongen eg har vore i Bryssel, var på ein EU-konferanse for nasjonale minoritetskringkastarar (typ finlandssvenske, italiensk-tyske, dansk-tyske, walisiske, frisiske osb). Det var tydeleg at mange av desse langt på veg eksisterte på grunn av EU, ikkje på trass av EU.
 
Topp Bunn