Ethan Winer utforderer Paul McGowan til debatt

[Snickers-is]

Så du har rett, det er ikke lov å diskutere det mer...

Sukk. Jeg sier det ikke hører hjemme her.
Nå oppfører du deg veldig usaklig.

Hvis du ikke vil diskutere om kreasjonisme er vitenskap så bør du heller ikke hevde at kreasjonisme har noe som helst med vitenskap å gjøre.

 

[Bjørn ("Orso")]

Så du har rett, det er ikke lov å diskutere det mer...

Sukk. Jeg sier det ikke hører hjemme her.
Nå oppfører du deg veldig usaklig.

Hvis du ikke vil diskutere om kreasjonisme er vitenskap så bør du heller ikke hevde at kreasjonisme har noe som helst med vitenskap å gjøre.

Hvorfor endrer du hele tiden på det jeg faktisk skriver og hevder? Jeg sier det ikke hører hjemme i denne tråden. Er det så vanskelig å forstå og at det ikke automatisk betyr at jeg ikke vil diskuterer det?

 

[el_mariachi]

Finner det vanskelig å ta en som har "konstruert" og selger Noise Harvester seriøst. Er nok bare å vente på YBH edition.......

 

[Snickers-is]

Så du har rett, det er ikke lov å diskutere det mer...

Sukk. Jeg sier det ikke hører hjemme her.
Nå oppfører du deg veldig usaklig.

Hvis du ikke vil diskutere om kreasjonisme er vitenskap så bør du heller ikke hevde at kreasjonisme har noe som helst med vitenskap å gjøre.

Hvorfor endrer du hele tiden på det jeg faktisk skriver og hevder? Jeg sier det ikke hører hjemme i denne tråden. Er det så vanskelig å forstå og at det ikke automatisk betyr at jeg ikke vil diskuterer det?

Om du ønsker å diskutere dette eller ikke er for meg ganske rivende likegyldig, du har selv startet diskusjonen. Her er hva du skrev.

Kreasjonisme vs utviklingslære er IMO en veldig dårlig analogi å bruke siden neodarwinismen faller helt åpenbart på veldig mange vitenskapelige punkter. Noe mange ikke troende også er enig i, men hvor svaret fra tilhengere av læren gjerne er: "Det finner vi nok ut av en dag". Det er uansett en annen debatt. Samtidig skaper det et dårlig inntrykk når man forfekter vitenskap bombastisk og bommer i analogien.

Og kalle "kreasjonismen er en sekt innenfor kristendommen" synes jeg dessuten veldig nedlatende og ufint. Man finner selv ikke troende vitenskapsfolk som heller mot en intelligent skaper, basert på nettopp vitenskap.

Du er temmelig klar på at det, etter din oppfatning, er store hull i vitenskapen, og at alternativet er skapelsesideen. Det er uvesentlig om man kaller det religion eller ikke. Om man tror på en intelligent "regissør" som står bak det hele så er det ingen forskjell på om man kaller det religion eller vitenskap, eller om man selv mener å være en vitenskapens eller en teologiens mann (eller kvinne).

Selve poenget er uansett at evolusjonslæren som vitenskap opplevdes som en trussel mot skapelsesideen og dermed måtte forsøkes avlives. Folk forpliktet seg til å forske kun på ting som kunne underbygge skapelsesideen og avvise alt som kunne virke omvendt. Dette er ikke to av utallige muligheter, dette er to direkte motpoler. Man kan ikke avvise det ene uten å forfekte det andre.

Ser man litt dypere på dette vil man også finne at evolusjonsteorien kan utvikle en solid forklaring på hvordan og hvorfor religioner har oppstått og kan overleve over så lang tid. Når vi ser på hva "survival of the fittest" betyr i praksis handler det ofte om størrelsen på grupper, og ikke minst lojaliteten. Vitenskapen kan vanskelig konkurrere med religion om den ikke evner å engasjere like mye.

Der kommer vi inn på rariteter innenfor hifi. Vi kan ha mengder av produkter som først og fremst bygger på eventyr. Vitenskapen på sin side kan bare tilby sannheten. Eventyret på sin side er skapt for å engasjere, og for å få de engasjerte til å engasjere videre. Alle metoder er lov, og alle metoder brukes. Akkurat som innen religion.

 

[Hedde]

Winer har kun angrepet enkelte av Gowans argumenter, og ikke PS Audio som selskap. Jeg synes debatten bør dreie seg om nettopp disse argumentene, og ikke om hvorvidt PS Audio er seriøse eller ei.

Winer faller i samme fella som så mange andre i disse tider. Han hører ikke etter hva den andre faktisk prøver å si. Hørtes det kjent ut dere?

Videoen i startinnlegget er en blant annet en kommentar til videoen "is the null test infallible?". Her spør Winer blant annet om "what does - if the difference is not electrical - even means?". Ikke rart man drar frem kreasjonister i denne debatten når lista legges her - PS audio går utenfor den elektriske virkeligheten og inn i snåsaland. Det skapes i vertfall ett inntrykk av dette.

Det videoen faktisk sier er "if the difference is not electrical - in the same way you are running the test", og så kommer en lengre del om emi som ett sammensatt problem som ikke vises i null testen. Winer skjønner godt hva McGovan prater om, men spiller på første del av utsagnet og lar det henge i lufta.

Er ikke emi et viktig kriterie innen hifi? Til og med Aczel skryter uhemmet av Benchmark sine første DACer som måler så godt på dette, selv om han riktignok sier at man kunne klart seg med 20 db dårligere målinger på støy til alt annet enn studiobruk.

https://www.psaudio.com/askpaul/is-ethan-winers-test-infallible/

 

[Snickers-is]

Og EMI er ikke elektrisk?

 

[Hedde]

Er det noen som har sagt noe annet?

 

[Distinctive]

Finner det vanskelig å ta en som har "konstruert" og selger Noise Harvester seriøst. Er nok bare å vente på YBH edition.......

Paul McGowan er ikke den som har designet Noise Harvester, det var sjefsingeniøren hans.

Det er forskjell på å tvile på om prinsippet virker overhodet og å bastant påstå at designet er lureri og BS. Er det noe i designprinsippet som helt klart beviser sistnevnte?

Tror mange husker tilbake fra tiden de laget lysorgel

Det er visstnok lov å lade ut en kondensator over en motstand som resulterer i at støy manifesterer seg som varmeavgang, men over en lysdiode? Huff & huff.....

 

[Snickers-is]

Er det noen som har sagt noe annet?

Noe annet enn hva?

 

[Hedde]

Er det noen som har sagt noe annet?

Noe annet enn hva?

Ikke sant, man vrenger på det. Fin metode som også Winer gjør seg skyldig i.

"if the difference is not electrical - in the same way you are running the test" betyr selvsagt at emi er elektrisk (og elektromagnetisk) men at det ikke måles i en nulltester i følge McGowan.

 

[Snickers-is]

Men EMI er jo fullt ut målbart også med nulltester.

Uansett, Winer hevder at nulltesteren avslører alt som er av elektriske forskjeller. Hvis McGowan mener den gjør det, men ikke avslører EMI, da må jo McGowan nødvendigvis mene at EMI ikke er elektrisk.

 

[Snickers-is]

Finner det vanskelig å ta en som har "konstruert" og selger Noise Harvester seriøst. Er nok bare å vente på YBH edition.......

Paul McGowan er ikke den som har designet Noise Harvester, det var sjefsingeniøren hans.

Det er forskjell på å tvile på om prinsippet virker overhodet og å bastant påstå at designet er lureri og BS. Er det noe i designprinsippet som helt klart beviser sistnevnte?

Det er definitivt noe i designprinsippet som gjør at dette ikke kan ha noe for seg. For det første fordi han bruker likerettere for å samle opp støyenergien. For det andre fordi han lagrer energien i en kondensator som øker impedansen inntil den droppes i en LED, og for det tredje fordi en LED ikke er i nærheten av å kunne omsette nok effekt til å rydde unna energien i den aktuelle støyen/forvrengningen.

 

[TrompeteN]

Ethan Winer byr på noen hederlige forsøk på å gi verden faste holdepunkter og forståelse. Jeg synes det er direkte dårlig gjort å bruke hans folkeliggjøring mot ham som om det skulle være er tegn på manglende vitenskapelig fundament. Spesielt når hans opponent for tilfellet er så langt fra noen forankring i vitenskapen som han er.

Man kan godt si at den som markedsfører seg selv gjennom å tilby sannheten til folk selv har en kommersiell interesse og dermed ikke er nøytral. Men skal dere påta dere en slik rolle bør dere bringe seriøs vitenskap til debatten selv.

Og tro meg, verken musikk eller hifi blir kjedelig eller fargeløs uten disse hifiens kreasjonister. Faktisk blir gjengivelsen av musikken langt bedre og nyansene blir flere når man legger ressursene der vitenskapen er enig med hifiens verden.

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Følger deg ikke helt her. Feilinformasjon, billigkjøpte argumenter og spissformuleringer er vel det samme uavhengig av hvilken leir man representerer og hvem som er meningsmotstander?

Hvorfor skal jeg måtte bringe seriøs forskning inn i debatten her bare fordi jeg påpeker at Winer ikke har alt på det tørre han heller?

Det siste er vi enige om.

 

[Distinctive]

Finner det vanskelig å ta en som har "konstruert" og selger Noise Harvester seriøst. Er nok bare å vente på YBH edition.......

Paul McGowan er ikke den som har designet Noise Harvester, det var sjefsingeniøren hans.

Det er forskjell på å tvile på om prinsippet virker overhodet og å bastant påstå at designet er lureri og BS. Er det noe i designprinsippet som helt klart beviser sistnevnte?

Det er definitivt noe i designprinsippet som gjør at dette ikke kan ha noe for seg. For det første fordi han bruker likerettere for å samle opp støyenergien. For det andre fordi han lagrer energien i en kondensator som øker impedansen inntil den droppes i en LED, og for det tredje fordi en LED ikke er i nærheten av å kunne omsette nok effekt til å rydde unna energien i den aktuelle støyen/forvrengningen.

Skal ikke motsi deg på dette, men tror ikke at alle de som ikke sitter på din kompetanse her inne vet alt det du beretter om.
For dem virker det som at det er lysblink som er problemet = BS.
Dessuten snakker jo du om mangelfull effektiv ytelse med kun en enhet tilkoblet, ikke at prinsippet ikke kan virke overhodet (?)

 

[Hedde]

Men EMI er jo fullt ut målbart også med nulltester.

Uansett, Winer hevder at nulltesteren avslører alt som er av elektriske forskjeller. Hvis McGowan mener den gjør det, men ikke avslører EMI, da må jo McGowan nødvendigvis mene at EMI ikke er elektrisk.

EMI er fult ut målbart, men ikke med en nulltester som er designet for å vise forskjeller på to målinger. EMI er sammensatt og man vil ikke måle forskjeller om disse oppstår utenfor kabelen selv om kabelen er en del av EMI-kretsen. Men dette burde være en diskusjon mellom McGowan og Winer. Poenget mitt var at Winer idiotforklarer McGowan og lar det fremstå som om han driver alternativ fysikk, noe jeg ikke er så sikker på.

 

[Snickers-is]

Ethan Winer byr på noen hederlige forsøk på å gi verden faste holdepunkter og forståelse. Jeg synes det er direkte dårlig gjort å bruke hans folkeliggjøring mot ham som om det skulle være er tegn på manglende vitenskapelig fundament. Spesielt når hans opponent for tilfellet er så langt fra noen forankring i vitenskapen som han er.

Man kan godt si at den som markedsfører seg selv gjennom å tilby sannheten til folk selv har en kommersiell interesse og dermed ikke er nøytral. Men skal dere påta dere en slik rolle bør dere bringe seriøs vitenskap til debatten selv.

Og tro meg, verken musikk eller hifi blir kjedelig eller fargeløs uten disse hifiens kreasjonister. Faktisk blir gjengivelsen av musikken langt bedre og nyansene blir flere når man legger ressursene der vitenskapen er enig med hifiens verden.

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Følger deg ikke helt her. Feilinformasjon, billigkjøpte argumenter og spissformuleringer er vel det samme uavhengig av hvilken leir man representerer og hvem som er meningsmotstander?

Hvorfor skal jeg måtte bringe seriøs forskning inn i debatten her bare fordi jeg påpeker at Winer ikke har alt på det tørre han heller?

Det siste er vi enige om.

Du kritiserer Winer for å ikke ha tilstrekkelig vitenskaplig fundament, og det vil du ikke argumentere for vitenskaplig...

 

[Snickers-is]

Finner det vanskelig å ta en som har "konstruert" og selger Noise Harvester seriøst. Er nok bare å vente på YBH edition.......

Paul McGowan er ikke den som har designet Noise Harvester, det var sjefsingeniøren hans.

Det er forskjell på å tvile på om prinsippet virker overhodet og å bastant påstå at designet er lureri og BS. Er det noe i designprinsippet som helt klart beviser sistnevnte?

Det er definitivt noe i designprinsippet som gjør at dette ikke kan ha noe for seg. For det første fordi han bruker likerettere for å samle opp støyenergien. For det andre fordi han lagrer energien i en kondensator som øker impedansen inntil den droppes i en LED, og for det tredje fordi en LED ikke er i nærheten av å kunne omsette nok effekt til å rydde unna energien i den aktuelle støyen/forvrengningen.

Skal ikke motsi deg på dette, men tror ikke at alle de som ikke sitter på din kompetanse her inne vet alt det du beretter om.
For dem virker det som at det er lysblink som er problemet = BS.
Dessuten snakker jo du om mangelfull effektiv ytelse med kun en enhet tilkoblet, ikke at prinsippet ikke kan virke overhodet (?)

Både blinkingen/måten den samler energi på, likerettingen, kondensatoren osv er støykilder i seg selv. Faktisk genererer en slik enhet også støy i audioområdet. Man må gjerne plugge inn 100-vis og få en forbedring ved høye frekvenser, men hvordan ser det da ut i audioområdet? Det er jeg personlig litt mer interessert i.

 

[Snickers-is]

Men EMI er jo fullt ut målbart også med nulltester.

Uansett, Winer hevder at nulltesteren avslører alt som er av elektriske forskjeller. Hvis McGowan mener den gjør det, men ikke avslører EMI, da må jo McGowan nødvendigvis mene at EMI ikke er elektrisk.

EMI er fult ut målbart, men ikke med en nulltester som er designet for å vise forskjeller på to målinger. EMI er sammensatt og man vil ikke måle forskjeller om disse oppstår utenfor kabelen selv om kabelen er en del av EMI-kretsen. Men dette burde være en diskusjon mellom McGowan og Winer. Poenget mitt var at Winer idiotforklarer McGowan og lar det fremstå som om han driver alternativ fysikk, noe jeg ikke er så sikker på.

Hva er det du mener her? At for eksempel den ene strømkabelen genererer et kraftig magnetfelt som den andre ikke gjør? Og at dette påvirker en annen komponent i kjeden?

 

[Distinctive]

Det er definitivt noe i designprinsippet som gjør at dette ikke kan ha noe for seg. For det første fordi han bruker likerettere for å samle opp støyenergien. For det andre fordi han lagrer energien i en kondensator som øker impedansen inntil den droppes i en LED, og for det tredje fordi en LED ikke er i nærheten av å kunne omsette nok effekt til å rydde unna energien i den aktuelle støyen/forvrengningen.

Skal ikke motsi deg på dette, men tror ikke at alle de som ikke sitter på din kompetanse her inne vet alt det du beretter om.
For dem virker det som at det er lysblink som er problemet = BS.
Dessuten snakker jo du om mangelfull effektiv ytelse med kun en enhet tilkoblet, ikke at prinsippet ikke kan virke overhodet (?)

Både blinkingen/måten den samler energi på, likerettingen, kondensatoren osv er støykilder i seg selv. Faktisk genererer en slik enhet også støy i audioområdet. Man må gjerne plugge inn 100-vis og få en forbedring ved høye frekvenser, men hvordan ser det da ut i audioområdet? Det er jeg personlig litt mer interessert i.

Kjøper argumentasjonen, men det er det prinsipielle, altså at McGowan skal idiotforklares for designet, som for enkelte sidestilles med Shakti steiner, som jeg reagerer på (samt at PS Audio derfor er en useriøs aktør).

 

[TrompeteN]

Ethan Winer byr på noen hederlige forsøk på å gi verden faste holdepunkter og forståelse. Jeg synes det er direkte dårlig gjort å bruke hans folkeliggjøring mot ham som om det skulle være er tegn på manglende vitenskapelig fundament. Spesielt når hans opponent for tilfellet er så langt fra noen forankring i vitenskapen som han er.

Man kan godt si at den som markedsfører seg selv gjennom å tilby sannheten til folk selv har en kommersiell interesse og dermed ikke er nøytral. Men skal dere påta dere en slik rolle bør dere bringe seriøs vitenskap til debatten selv.

Og tro meg, verken musikk eller hifi blir kjedelig eller fargeløs uten disse hifiens kreasjonister. Faktisk blir gjengivelsen av musikken langt bedre og nyansene blir flere når man legger ressursene der vitenskapen er enig med hifiens verden.

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Følger deg ikke helt her. Feilinformasjon, billigkjøpte argumenter og spissformuleringer er vel det samme uavhengig av hvilken leir man representerer og hvem som er meningsmotstander?

Hvorfor skal jeg måtte bringe seriøs forskning inn i debatten her bare fordi jeg påpeker at Winer ikke har alt på det tørre han heller?

Det siste er vi enige om.

Du kritiserer Winer for å ikke ha tilstrekkelig vitenskaplig fundament, og det vil du ikke argumentere for vitenskaplig...

Jeg informerer lesere av tråden om at jeg personlig tolker han har skrevet og gjort mye tullete på nettet, derav uttrykket tullebukk.
Det er bare min personlige mening. Jeg synes det er fint å lese folks meninger på ting. At det da ikke er vitenskap er vel naturlig?

 

[Hedde]

Hva er det du mener her? At for eksempel den ene strømkabelen genererer et kraftig magnetfelt som den andre ikke gjør? Og at dette påvirker en annen komponent i kjeden?

Hei. Winers metode igjen eller? Blir for dumt at jeg må greie ut på dette nivået. Det var ikke poenget.

Om man har to kabler, ta ett digitalt signal som eksempel, så vill nulltesteren se på differansen i de to kablene og selvsagt gi null som resultat. Dette er vi alle enige om, og det gjelder alle typer signaler og frekvenser man kan presse gjennom en kabel.

Det betyr ikke at det går samme jordstrøm, feilstrøm eller støy gjennom jordingen på kabelen som ett eksempel. Når McGowan prater om EMI, så er det slike ting han prater om. "the difference is not electrical - in the same way you are running the test", men selvsagt prater ham om elektrisitet.

 

[svart-hvitt]

svart-hvitt.

Et par poenger:
For det første, 100% transparens er ikke lett å oppnå eller identifisere. På min DAC hører jeg små forskjeller mellom Minimumfase og Lineærfase filtre. Ingen av de er perfekte. De har oppsider og nedsider.

For det andre, for mange så er 100% transparens ikke et mål. De ønsker å tilføre farge. Da faller jo påpekninger av at produsenter de er tilhengere av produserer "ikke transparente" og fargende produkter på stengrunn.

Selv er jeg imidlertid tilhenger av transparens som prinsipp. Min personlige erfaring med elektronikkprodukter som farger er at det gir et dårlig lydmessig resultat. PS Audio HCA-2 kunne låte forførende på enkeltinnspillinger, men når all gjengivelse av all musikk ble preget av en spesiell forsterker klang så opplevde jeg at det skapte stor avstand til opptaket. Jeg vil høre hva som er der, ikke lage noe nytt.

DAC med digital tapsfri volumkontroll rett i sluttrinn mod god S/N og lav THD gitt meg det beste resultatet. Store forskjeller på innspillingene, men all musikk er hørbar. Et helt annet innsyn i opptaket.

Final, det er ingen tvil om at filtre endrer behandlingen av et signal. Det store spørsmålet er om det er hørbart når filtret er konstruert med mål om transparens.

HQ Player, som kan prøves gratis, er en programpakke av høy kvalitet som gjør brukeren i stand til å leke med lineær- og minimumfase, og mye annet. Ikke minst "taps" som Chord og Rob Watts har popularisert. Generelt er påstanden fra HQ Player at det er bedre å gjøre manipulasjon av det innkommende signalet i programvare enn på hardvaresiden fordi programvaren kan operere med 64 og 80 biters dybde.

At du hører forskjell mellom to filtre i en DAC, som er satt der av designeren slik at folk kan høre forskjell, høres i grunnen ikke så rart ut, gjør det? Hvorfor skulle han ellers inkludere filtervalg i produktet.

En litt annen tilnærming til filtre ses hos Daniel Weiss. I stedet for å la brukeren leke med lineær- eller minimumfase og andre ting, har han lagd en algoritme som går mye grovere til verks. Så han har inkludert en vinylknapp som skal få digitale filer til å høres ut som om man bruker platespiller: https://www.weiss.ch/products/dsp501-dsp502-processors og https://www.weiss.ch/products/dac501-dac502 .

Basert på den teorien jeg kan - om at det er komplett umulig å høre forskjell mellom kompetent designede DACer i 2019 - synes jeg Weiss' tilnærming til "knapper" på DACen mer forståelig; for når man ikke lenger kan høre forskjell, er det like greit å gå så grovt til verks at man innfører "low-fidelity" som tilvalg hvis man går lei av "high-fidelity".

Det jeg har litt problemer med å forstå, er hvordan det skal være mulig å høre forskjell mellom ulike DACer når støy og fordreining er utenfor det pyskoakustisk relevante området. Hvis man lett (dvs. statistisk signifikant) hørte forskjeller mellom DACer med gode og verifiserte spesifikasjoner, ville man stått overfor et lite gjennombrudd på hardvaresiden og databehandlingssiden; for da hadde man hatt ledetråder som kunne ført en til forbedringer på DAC-siden. På Audioscience Review er det som du vet en rekke ressurssterke personer som har hatt rådyr hardvare, men som i dag like gjerne bruker noe mindre og billigere. Amir, som har lært seg opp til å høre subtile forskjeller mellom lavoppløst og høyoppløst materiale, påstår IKKE at han hører forskjell mellom DACer av høy kvalitet.

Så det at du hører forskjell mellom to filtre på din DAC; hva beviser det?

1) At designeren av DACen har lagt til en ekstra knapp (og vi vet jo ikke helt hva denne knappen gjør, om den påvirker frekvenskurven, strømstyrke ut e.l.?) som gir hørbar effekt?
2) At du er et gyllent øre?
3) At alle DACer er forskjellige og man må bruke ørene for å finne den DACen man liker?



Vi får ta en lyttetest i dag og se om du har gylne ører og om jeg må vaske øra

 

[svart-hvitt]

Når det gjelder PS Audio, så finner jeg det personlig tvilsomt om Gowan har noen trygg vitenskapelig forankring. Han opptrer som en god selger med mellomfag i HIFI lyrikk.

Om dette skal bety at PS Audio som selskap skal dømmes nord og ned, ja det er en annen sak. Bak et selgende ytre kan det finnes mange kompetente ingeniører som gjør en god jobb.

Min erfaring med PS Audio og målinger gjort av DAC'en deres gjør meg imidlertid litt i tvil om transparente produkter er målet for virksomheten.

Min stemme går nok til Winer i denne debatten.

Winer har kun angrepet enkelte av Gowans argumenter, og ikke PS Audio som selskap. Jeg synes debatten bør dreie seg om nettopp disse argumentene, og ikke om hvorvidt PS Audio er seriøse eller ei.

FWIW,

kan man ikke si at Gowan=PS Audio?

PS står for Paul og Stan: https://www.psaudio.com/mission/

I dag eier Paul hele selskapet.

 

[svart-hvitt]

Altså, Black Hat og White Hat? Er du 10 år gammel? Skjønner du ikke hvor patetisk det er å sette sånne merkelapper på sine meningsmotstandere?
Høres ut som min sønns referat fra en tegnefilm. "Først var han god, men så ble han ond".

Hvordan John Atkinson, bransjens mest kjente måler, er et problem er også uforståelig for meg, hvis det er målinger og dokumentasjon du ønsker deg.

OM CD STOPLIGHT:
«This stuff works! The cost per disc of this tweak is almost zero...it offers a big bang for the buck and can be confidently recommended!»
John Atkinson, Stereophile

Kilde: https://www.musicdirect.com/equipmen...m-cd-stoplight

Hvorfor skal vi ta et blad seriøst når det hevder at en grønn tusj hever lydkvaliteten på CD?

Peter Aczel skrev følgende om Atkinson:

«John Atkinson (Stereophile)
Highly intelligent, extremely competent, transparently insincere. I don't know when the hypocrisy started; maybe in his earliest days at Hi-Fi News & Record Review in England he actually believed the tweako B.S. he now redacts and asseverates in Santa Fe; but I refuse to believe that he still believes it. He has been exposed to too much overwhelming scientific evidence to the contrary and he just can’t be that dense. (See also Issue No. 22, p. 10.) At this point he mechanically reiterates the party line and comes up with progressively more tortured sophistries to bolster it. Why? Because his job at Larry’s place requires it, and it’s a good job. The trouble is, he has too many readers who still take all that rubbish at face value».
Source: The Black Hats...

Denne historiske gjennomgangen er også av interesse:

STEREOPHILE

Fra lenken:

«Please consider these statistics carefully. As for myself, I focused on just two obvious and highly relevant details:

In the Summer 1971 issue, there were NO advertisements and 7 components were in "Class A". In the Fall 1985 issue, more than 14 years later, there were still only 9 components in "Class A", despite going from 0 to 47 pages of advertising. However...

J. Gordon Holt was still the Editor during all that time.
Then John Atkinson arrived on the scene.

In short order, there were profound changes, starting from the late 1980s and continuing through the entire 1990s. By April, 1992, there were already 30 components in "Class A". This was just a "warm-up"...

By October 2000, 14 years after Atkinson's arrival, there were 104 components in "Class A". Could there be any "innocent explanations" for this obvious trend? Well, three "excuses" have been used.»

Vi lever i en fake news-verden. Derfor er det viktig å gjøre en liten bakgrunnssjekk av dem man lytter til før man kjøper hifi-utstyr for store beløp.

Jaja, man kan diskutere i en evighet om anmeldere lar seg påvirke av annonsører, vennskap med folk i bransjen o.l. Det kan sikkert hende iblant at man er litt for snill på grunn av for tette bånd. Det er uheldig.
Men å anklage noen for å være fundamentalt uærlig og direkte lyve til sine lesere er noe ganske annet.

Jeg har ikke lest Stereophile tilbake til starten av 90-tallet, langt mindre 70-tallet.
Men før man sluker en slik statistikk rått, så må man også vurdere hvordan bransjen utvikler seg fra 1971 til 1992 eller 2000. Hvor stor er økningen i antall produkter/produsenter med "High end"-ambisjoner? Kan den tekniske utviklingen i samfunnet ha gjort det lettere å lage gode produkter?

Utviklingen har også gitt mye flere ulike kategorier av produkter, noe som i seg selv gir stor økning. CD-spillere, DAC'er, streamere, Surround-produkter, Hodetelefoner (som har blitt en stor bransje i seg selv) osv.

Skulle man hatt 7 eller 9 produkter i Class A i dag, så betyr det at det kun er plass til en eneste forsterker, ett eneste par høyttalere, en cd-spiller, en platespiller osv. Kun halvparten av de 16 kategoriene hadde hatt et Class A-produkt. Kanskje null hodetelefoner i Class A - synes du det virker fornuftig?
Du skjønner da vel at det er helt urimelig at Class A er uforandret fra 1971 til i dag?
Hva er liksom den ene høyttaleren som fortjener Class A? Har du navnet på den ene forsterkeren som er bedre enn alle andre? Hvilken pickup er verdens aller, aller beste? Det er ikke plass til to av hver om det skal være 7 eller 9 produkter i Class A.

Og om Stereophile eventuelt har endret litt på sine kriterier for Class A, så betyr jo ikke det at de er korrupte. Det kan lett forsvares å endre Class A fra å bety "verdens beste" til å bety "eksepsjonelt god". Det vil fort være relevant for mye følere om det ikke bare er de aller, aller beste og dyreste produktene som kan få Class A. Jeg blir jo ikke lurt til å tro at jeg kjøper verdens beste forsterker hvis jeg kjøper en av de tjue forstekerne på lista.

Jeg vil dessuten tro at de aller fleste produktene som er Class A i dag også hadde vært Class A om de kom ut i 1971. Verden går fremover. Det er lettere å lage et godt produkt i dag enn i 1971. Det er bedre/billigere tilgang på gode komponenter, 50 år med audio har gitt mange gode produkter som kan kopieres slik at ikke bare de geniale konstruktørene kan lage et godt produkt, osv osv.

Som en parallell - På 90-tallet ble de utgitt mer enn 10 ganger så mange "rockeplater" i USA som på 70-tallet. Da er det ikke urimelig om en anmelder fant bredden av gode (ikke nødvendigvis geniale) plater litt større.
I 1992 er musikkbransjen som helhet ufattelig mye større enn i 1971 - mye flere kunder kjøper plater og trenger dermed stereoutstyr. Større omsetning gjør det kanskje attraktivt for dyktige ingeniører å velge denne bransjen fremfor noe annet.

Å konkludere med at en person er korrupt på bakgrunn av de tallene dine fra Stereophiles Class A er bare helt ufattelig tynn suppe.

Du har helt rett i at det lages flere elektronikkprodukter i dag enn for 40 år siden. Og du har nok rett i at det er enklere og billigere å lage noe som er av god kvalitet. Dette kan i seg selv forklare hvorfor det finnes flere A-klasseprodukter. Men jeg er redd logikken opphører her. For dagens A-klasseprodukter i Stereophile er dyrere enn noen gang tidligere, til tross for at det er enklere og billigere å lage produkter - og til tross for at det er flere tilbydere (økt tilbud burde bety lavere priser).

Så jeg er redd for at argumentet ditt er ufullstendig fordi det ikke forklarer hvorfor prisen på A-klasseprodukter har gått opp og ikke ned.

Den enkleste forklaringen - og husk detektivens råd om å aldri utelukke den mest åpenbare løsningen - er at Stereophile er et reklameblad for hifi-bransjen, og at redaksjonelt innhold inkl. lister med anbefalte produkter styres av annonsørenes behov.

 

[JENO]

Jeg kjenner at det er litt ukomfortabelt å diskutere mennesker som ikke er her for å forsvare seg, men det er kanskje noe man må tåle når man stikker hodet frem? Nuvel.

Jeg fikk først interesse for disse youtube-videoene til PaulMcGowan når han delte byggingen av P.S Audios nye lydrom. Der skulle det også installeres et par Infinity IRS V. Rombygging, akustikk, og noen av de mest spennende kommersielle høyttalerne noen gang laget. Perfekt! Men så blir jeg vitne til det ene merkelige designvalget etter det andre. I den siste episoden innrømmer han at de ikke er romeksperter, men synes at de har fått det til ganske bra likevel. Ja, ja. Jeg begynte å se flere av videoene, og der ser jeg den samme klønete famlingen, mens han på måte prøver å fremstå med autoritet og integritet. Gjerne med et lydstudio, eller en produksjonslinje for elektronikk i bakgrunnen, for å på en måte framstå som mer troverdig.

Men jeg tror ikke Paul McGowan sprer disse audiofile mytene og misinformasjonen for å villede potensielle kunder. Jeg tror han er en audiofil som snakker de audiofiles språk, og som deler av hjertens lyst for å være på bølgelengde med sine kunder. Jeg tror han i mange tilfeller snakker mot bedre vitende, og har sannsynlig vis mer kompetente ansatte som står for teknisk design på produktene. Men når hans utsagn, basert på tvilsomme audiofile myter, blir brukt som "dokumentasjon" i diskusjoner bl.a på dette nettstedet, bærer det galt av sted. Da er det fint at andre autoriteter som Ethan Winer pirker litt borti utsagnene hans, slik at det ikke blir stående som sannheter.

 

[Armand]

Ethans flagrende øyenbryn kan for få enhver til å trekke hans teorier i tvil, men heller det enn Pauls selvgode glis når han forteller om hvordan noise harvester omformer støy på nettet til lysblink. Det topper seg når han "godlynt" forteller om sin "silly" kone som bruker det på soveromsklokken sin for å fjerne støy der. Med en alvorlig mine minner han avslutningsvis menigheten om at jo flere jo bedre..
At det finnes folk her inne som tar dette seriøst er ubegripelig.

 

[svart-hvitt]

ET PAR ORD OM VITENSKAP

Det har vært noen interessante ordvekslinger her om vitenskap med bruk av analogier osv. Da tenkte jeg å bidra med to historier som vi kan kalle for "å ta feil er relativt" og "det er ikke en gang feil!".

Om "å ta feil er relativt"
Denne historien er stjålet fra Isaac Asimov, en tekst du kan laste ned her: https://chem.tufts.edu/answersinscience/relativityofwrong.htm
Hele teksten er for øvrig limt inn nedenfor.

Historien er om studenten som skrev til professor Asimov. Studenten ønsket å belære Asimov om vitenskap. Studenten kunne nemlig fortelle at vitenskapsmenn tar feil hele tiden, for synet vårt på universet vi lever i, endrer seg fra århundre til århundre. Av erfaring kan vi derfor slå fast at også dagens vitenskapsmenn tar helt feil.

Så Asimov tok studenten i lære: "John, da folk trodde at jorden var flat, tok de feil. Da folk trodde at jorden var sfærisk, tok de feil. Men hvis du mener at det å tro at jorden er sfærisk er like galt som å tro at jorden er flat, så er ditt syn mer feil enn begge de to feilaktige verdensbildene til sammen".

Jeg anbefaler alle å lese hele teksten av Asimov. For den minner oss om at det å ta feil er relativt. Vitenskapen leder oss mot sannheten, men den fulle og hele sannhet kommer sjelden helt til syne. I hifi-sammenheng er det som å si at kabler er så godt forstått at hvis det skulle dukke opp nye momenter, bidrar det med maks. 0,1 prosent til vår akkumulerte forståelse av kabler for overføring av strøm og signaler. Det er med andre ord en avsporing å peke på at vitenskapsmenn tar feil hele tiden; selvsagt gjør de det! Men det å ta feil er relativt. Så lytt til Sverre Holm & Co i kabelspørsmålet.

"Det er ikke feil en gang!"
Den andre historien jeg tenkte å dele er basert på en uttalelse fra fysikeren Wolfgang Pauli. Da en ung fysiker kom til ham med utkastet til en fagartikkel, reagerte Pauli slik: "Dette er ikke bare ukorrekt. Det er ikke feil en gang!". Litt bakgrunn finner du her: https://en.wikipedia.org/wiki/Not_even_wrong

Poenget er at det av og til sies eller skrives noe som er så forvirret at man ikke vet om det er på jordet eller ikke. Poenget er at en påstand kan være verre en feil hvis den kan verken bevises eller avvises. Så man må være i stand til å skjønne hvilke spørsmål som skal stilles (hypoteseetablering) og hvordan spørsmålet kan behandles slik at man får bevist eller avvist påstanden.

Med disse to historiene i bakhodet, samt begrepet "stråmann" (se punkt 3 i denne definisjonen: https://www.naob.no/ordbok/stråmann), er det mer interessant å gå løs på det Mcgowan sier i videoen i åpningsinnlegget.

Mcgowan sier: "What they're missing, is that we're not able to measure everything".

Er det noen som ser stråmannen her, samt relevansen i de to historiene om "å ta feil er relativt" og "det er ikke feil en gang"?

Alle vitenskapsfolk er enige i at vi ikke kan måle alt. Der har du stråmannen. Det skyldes delvis at vi ikke gidder å måle ting som psykoakustisk forskning forteller oss er langt utenfor det hørbare området; så vi måler ikke ting som bare flaggermus kan høre.Vitenskapsfolk gjør derfor en rekke prioriteringer for å kunne besvare et spørsmål så godt det lar seg gjøre. Det minner litt om Magnus Carlsen ved sjakkbordet; han går ikke gjennom absolutt alle trekk slik en datamaskin ville gjort, men bruker intelligensen sin til å snevre inn de relevante trekkene og problemstillingene. Dermed gjør man bevisst noen små "feil", men husk Asimovs bemerkning om at det å ta feil er relativt. Vi vet med andre ord meget vel hva som bør måles og hvorfor. Vi vet hva god lydkvalitet er og hvordan den oppstår og forringes.

Det Mcgowan byr på, er som hentet fra Pauli-historien. Han kommer med påstander som verken kan bevises eller avfeies. Og det er ifølge nobelprisvinner Pauli verre enn feil!

Dessverre har begrepet "vitenskap" i manges ører fått en negativ klang. Jeg er usikker på hva det skyldes, men jeg synes det er beklagelig. I mitt hode er vitenskap først og fremst en modus operandi, et tankesett, en form for livsfilosofi hvor logikken - og ikke nødvendigvis detaljene - står sentralt. For meg er det åpenbart at lyd er et område hvor logikken, vitenskapen, har en sentral rolle. Og denne vitenskapen inneholder emner innenfor både fysikken, psykoakustikken og psykologien. Det er veldig lite vi ikke forstår innenfor lydområdet. Og da reagerer jeg når folk bruker stråmenn, ikke vil skjønne at det å ta feil er relativt og kommer med påstander som ikke er feil en gang.

--------


The Skeptical Inquirer, Fall 1989, Vol. 14, No. 1, Pp. 35-44

The Relativity of Wrong
By Isaac Asimov

I RECEIVED a letter the other day. It was handwritten in crabbed penmanship so that it was very difficult to read. Nevertheless, I tried to make it out just in case it might prove to be important. In the first sentence, the writer told me he was majoring in English literature, but felt he needed to teach me science. (I sighed a bit, for I knew very few English Lit majors who are equipped to teach me science, but I am very aware of the vast state of my ignorance and I am prepared to learn as much as I can from anyone, so I read on.)

It seemed that in one of my innumerable essays, I had expressed a certain gladness at living in a century in which we finally got the basis of the universe straight.

I didn't go into detail in the matter, but what I meant was that we now know the basic rules governing the universe, together with the gravitational interrelationships of its gross components, as shown in the theory of relativity worked out between 1905 and 1916. We also know the basic rules governing the subatomic particles and their interrelationships, since these are very neatly described by the quantum theory worked out between 1900 and 1930. What's more, we have found that the galaxies and clusters of galaxies are the basic units of the physical universe, as discovered between 1920 and 1930.

These are all twentieth-century discoveries, you see.

The young specialist in English Lit, having quoted me, went on to lecture me severely on the fact that in every century people have thought they understood the universe at last, and in every century they were proved to be wrong. It follows that the one thing we can say about our modern "knowledge" is that it is wrong. The young man then quoted with approval what Socrates had said on learning that the Delphic oracle had proclaimed him the wisest man in Greece. "If I am the wisest man," said Socrates, "it is because I alone know that I know nothing." the implication was that I was very foolish because I was under the impression I knew a great deal.

My answer to him was, "John, when people thought the earth was flat, they were wrong. When people thought the earth was spherical, they were wrong. But if you think that thinking the earth is spherical is just as wrong as thinking the earth is flat, then your view is wronger than both of them put together."

The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong.

However, I don't think that's so. It seems to me that right and wrong are fuzzy concepts, and I will devote this essay to an explanation of why I think so.

When my friend the English literature expert tells me that in every century scientists think they have worked out the universe and are always wrong, what I want to know is how wrong are they? Are they always wrong to the same degree? Let's take an example.

In the early days of civilization, the general feeling was that the earth was flat. This was not because people were stupid, or because they were intent on believing silly things. They felt it was flat on the basis of sound evidence. It was not just a matter of "That's how it looks," because the earth does not look flat. It looks chaotically bumpy, with hills, valleys, ravines, cliffs, and so on.

Of course there are plains where, over limited areas, the earth's surface does look fairly flat. One of those plains is in the Tigris-Euphrates area, where the first historical civilization (one with writing) developed, that of the Sumerians.

Perhaps it was the appearance of the plain that persuaded the clever Sumerians to accept the generalization that the earth was flat; that if you somehow evened out all the elevations and depressions, you would be left with flatness. Contributing to the notion may have been the fact that stretches of water (ponds and lakes) looked pretty flat on quiet days.

Another way of looking at it is to ask what is the "curvature" of the earth's surface Over a considerable length, how much does the surface deviate (on the average) from perfect flatness. The flat-earth theory would make it seem that the surface doesn't deviate from flatness at all, that its curvature is 0 to the mile.

Nowadays, of course, we are taught that the flat-earth theory is wrong; that it is all wrong, terribly wrong, absolutely. But it isn't. The curvature of the earth is nearly 0 per mile, so that although the flat-earth theory is wrong, it happens to be nearly right. That's why the theory lasted so long.

There were reasons, to be sure, to find the flat-earth theory unsatisfactory and, about 350 B.C., the Greek philosopher Aristotle summarized them. First, certain stars disappeared beyond the Southern Hemisphere as one traveled north, and beyond the Northern Hemisphere as one traveled south. Second, the earth's shadow on the moon during a lunar eclipse was always the arc of a circle. Third, here on the earth itself, ships disappeared beyond the horizon hull-first in whatever direction they were traveling.

All three observations could not be reasonably explained if the earth's surface were flat, but could be explained by assuming the earth to be a sphere.

What's more, Aristotle believed that all solid matter tended to move toward a common center, and if solid matter did this, it would end up as a sphere. A given volume of matter is, on the average, closer to a common center if it is a sphere than if it is any other shape whatever.

About a century after Aristotle, the Greek philosopher Eratosthenes noted that the sun cast a shadow of different lengths at different latitudes (all the shadows would be the same length if the earth's surface were flat). From the difference in shadow length, he calculated the size of the earthly sphere and it turned out to be 25,000 miles in circumference.

The curvature of such a sphere is about 0.000126 per mile, a quantity very close to 0 per mile, as you can see, and one not easily measured by the techniques at the disposal of the ancients. The tiny difference between 0 and 0.000126 accounts for the fact that it took so long to pass from the flat earth to the spherical earth.

Mind you, even a tiny difference, such as that between 0 and 0.000126, can be extremely important. That difference mounts up. The earth cannot be mapped over large areas with any accuracy at all if the difference isn't taken into account and if the earth isn't considered a sphere rather than a flat surface. Long ocean voyages can't be undertaken with any reasonable way of locating one's own position in the ocean unless the earth is considered spherical rather than flat.

Furthermore, the flat earth presupposes the possibility of an infinite earth, or of the existence of an "end" to the surface. The spherical earth, however, postulates an earth that is both endless and yet finite, and it is the latter postulate that is consistent with all later findings.

So, although the flat-earth theory is only slightly wrong and is a credit to its inventors, all things considered, it is wrong enough to be discarded in favor of the spherical-earth theory.

And yet is the earth a sphere?

No, it is not a sphere; not in the strict mathematical sense. A sphere has certain mathematical properties - for instance, all diameters (that is, all straight lines that pass from one point on its surface, through the center, to another point on its surface) have the same length.

That, however, is not true of the earth. Various diameters of the earth differ in length.

What gave people the notion the earth wasn't a true sphere? To begin with, the sun and the moon have outlines that are perfect circles within the limits of measurement in the early days of the telescope. This is consistent with the supposition that the sun and the moon are perfectly spherical in shape.

However, when Jupiter and Saturn were observed by the first telescopic observers, it became quickly apparent that the outlines of those planets were not circles, but distinct ellipses. That meant that Jupiter and Saturn were not true spheres.

Isaac Newton, toward the end of the seventeenth century, showed that a massive body would form a sphere under the pull of gravitational forces (exactly as Aristotle had argued), but only if it were not rotating. If it were rotating, a centrifugal effect would be set up that would lift the body's substance against gravity, and this effect would be greater the closer to the equator you progressed. The effect would also be greater the more rapidly a spherical object rotated, and Jupiter and Saturn rotated very rapidly indeed.

The earth rotated much more slowly than Jupiter or Saturn so the effect should be smaller, but it should still be there. Actual measurements of the curvature of the earth were carried out in the eighteenth century and Newton was proved correct.

The earth has an equatorial bulge, in other words. It is flattened at the poles. It is an "oblate spheroid" rather than a sphere. This means that the various diameters of the earth differ in length. The longest diameters are any of those that stretch from one point on the equator to an opposite point on the equator. This "equatorial diameter" is 12,755 kilometers (7,927 miles). The shortest diameter is from the North Pole to the South Pole and this "polar diameter" is 12,711 kilometers (7,900 miles).

The difference between the longest and shortest diameters is 44 kilometers (27 miles), and that means that the "oblateness" of the earth (its departure from true sphericity) is 44/12755, or 0.0034. This amounts to l/3 of 1 percent.

To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface, the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the mile.

The correction in going from spherical to oblate spheroidal is much smaller than going from flat to spherical. Therefore, although the notion of the earth as a sphere is wrong, strictly speaking, it is not as wrong as the notion of the earth as flat.

Even the oblate-spheroidal notion of the earth is wrong, strictly speaking. In 1958, when the satellite Vanguard I was put into orbit about the earth, it was able to measure the local gravitational pull of the earth--and therefore its shape--with unprecedented precision. It turned out that the equatorial bulge south of the equator was slightly bulgier than the bulge north of the equator, and that the South Pole sea level was slightly nearer the center of the earth than the North Pole sea level was.

There seemed no other way of describing this than by saying the earth was pear-shaped, and at once many people decided that the earth was nothing like a sphere but was shaped like a Bartlett pear dangling in space. Actually, the pear-like deviation from oblate-spheroid perfect was a matter of yards rather than miles, and the adjustment of curvature was in the millionths of an inch per mile.

In short, my English Lit friend, living in a mental world of absolute rights and wrongs, may be imagining that because all theories are wrong, the earth may be thought spherical now, but cubical next century, and a hollow icosahedron the next, and a doughnut shape the one after.

What actually happens is that once scientists get hold of a good concept they gradually refine and extend it with greater and greater subtlety as their instruments of measurement improve. Theories are not so much wrong as incomplete.

This can be pointed out in many cases other than just the shape of the earth. Even when a new theory seems to represent a revolution, it usually arises out of small refinements. If something more than a small refinement were needed, then the old theory would never have endured.

Copernicus switched from an earth-centered planetary system to a sun-centered one. In doing so, he switched from something that was obvious to something that was apparently ridiculous. However, it was a matter of finding better ways of calculating the motion of the planets in the sky, and eventually the geocentric theory was just left behind. It was precisely because the old theory gave results that were fairly good by the measurement standards of the time that kept it in being so long.

Again, it is because the geological formations of the earth change so slowly and the living things upon it evolve so slowly that it seemed reasonable at first to suppose that there was no change and that the earth and life always existed as they do today. If that were so, it would make no difference whether the earth and life were billions of years old or thousands. Thousands were easier to grasp.

But when careful observation showed that the earth and life were changing at a rate that was very tiny but not zero, then it became clear that the earth and life had to be very old. Modern geology came into being, and so did the notion of biological evolution.

If the rate of change were more rapid, geology and evolution would have reached their modern state in ancient times. It is only because the difference between the rate of change in a static universe and the rate of change in an evolutionary one is that between zero and very nearly zero that the creationists can continue propagating their folly.

Since the refinements in theory grow smaller and smaller, even quite ancient theories must have been sufficiently right to allow advances to be made; advances that were not wiped out by subsequent refinements.

The Greeks introduced the notion of latitude and longitude, for instance, and made reasonable maps of the Mediterranean basin even without taking sphericity into account, and we still use latitude and longitude today.

The Sumerians were probably the first to establish the principle that planetary movements in the sky exhibit regularity and can be predicted, and they proceeded to work out ways of doing so even though they assumed the earth to be the center of the universe. Their measurements have been enormously refined but the principle remains.

Naturally, the theories we now have might be considered wrong in the simplistic sense of my English Lit correspondent, but in a much truer and subtler sense, they need only be considered incomplete.

 

[Final]

svart-hvitt.

Et par poenger:
For det første, 100% transparens er ikke lett å oppnå eller identifisere. På min DAC hører jeg små forskjeller mellom Minimumfase og Lineærfase filtre. Ingen av de er perfekte. De har oppsider og nedsider.

For det andre, for mange så er 100% transparens ikke et mål. De ønsker å tilføre farge. Da faller jo påpekninger av at produsenter de er tilhengere av produserer "ikke transparente" og fargende produkter på stengrunn.

Selv er jeg imidlertid tilhenger av transparens som prinsipp. Min personlige erfaring med elektronikkprodukter som farger er at det gir et dårlig lydmessig resultat. PS Audio HCA-2 kunne låte forførende på enkeltinnspillinger, men når all gjengivelse av all musikk ble preget av en spesiell forsterker klang så opplevde jeg at det skapte stor avstand til opptaket. Jeg vil høre hva som er der, ikke lage noe nytt.

DAC med digital tapsfri volumkontroll rett i sluttrinn mod god S/N og lav THD gitt meg det beste resultatet. Store forskjeller på innspillingene, men all musikk er hørbar. Et helt annet innsyn i opptaket.

Final, det er ingen tvil om at filtre endrer behandlingen av et signal. Det store spørsmålet er om det er hørbart når filtret er konstruert med mål om transparens.

HQ Player, som kan prøves gratis, er en programpakke av høy kvalitet som gjør brukeren i stand til å leke med lineær- og minimumfase, og mye annet. Ikke minst "taps" som Chord og Rob Watts har popularisert. Generelt er påstanden fra HQ Player at det er bedre å gjøre manipulasjon av det innkommende signalet i programvare enn på hardvaresiden fordi programvaren kan operere med 64 og 80 biters dybde.

At du hører forskjell mellom to filtre i en DAC, som er satt der av designeren slik at folk kan høre forskjell, høres i grunnen ikke så rart ut, gjør det? Hvorfor skulle han ellers inkludere filtervalg i produktet.

En litt annen tilnærming til filtre ses hos Daniel Weiss. I stedet for å la brukeren leke med lineær- eller minimumfase og andre ting, har han lagd en algoritme som går mye grovere til verks. Så han har inkludert en vinylknapp som skal få digitale filer til å høres ut som om man bruker platespiller: https://www.weiss.ch/products/dsp501-dsp502-processors og https://www.weiss.ch/products/dac501-dac502 .

Basert på den teorien jeg kan - om at det er komplett umulig å høre forskjell mellom kompetent designede DACer i 2019 - synes jeg Weiss' tilnærming til "knapper" på DACen mer forståelig; for når man ikke lenger kan høre forskjell, er det like greit å gå så grovt til verks at man innfører "low-fidelity" som tilvalg hvis man går lei av "high-fidelity".

Det jeg har litt problemer med å forstå, er hvordan det skal være mulig å høre forskjell mellom ulike DACer når støy og fordreining er utenfor det pyskoakustisk relevante området. Hvis man lett (dvs. statistisk signifikant) hørte forskjeller mellom DACer med gode og verifiserte spesifikasjoner, ville man stått overfor et lite gjennombrudd på hardvaresiden og databehandlingssiden; for da hadde man hatt ledetråder som kunne ført en til forbedringer på DAC-siden. På Audioscience Review er det som du vet en rekke ressurssterke personer som har hatt rådyr hardvare, men som i dag like gjerne bruker noe mindre og billigere. Amir, som har lært seg opp til å høre subtile forskjeller mellom lavoppløst og høyoppløst materiale, påstår IKKE at han hører forskjell mellom DACer av høy kvalitet.

Så det at du hører forskjell mellom to filtre på din DAC; hva beviser det?

1) At designeren av DACen har lagt til en ekstra knapp (og vi vet jo ikke helt hva denne knappen gjør, om den påvirker frekvenskurven, strømstyrke ut e.l.?) som gir hørbar effekt?
2) At du er et gyllent øre?
3) At alle DACer er forskjellige og man må bruke ørene for å finne den DACen man liker?



Vi får ta en lyttetest i dag og se om du har gylne ører og om jeg må vaske øra

Slik jeg har oppfattet det er digitale filtrene i DAC i utgangspunktet en nødvendighet for å hindre digital støy. Minimumfase pr definisjon uten preringing men med fasepåvrkning. Lineære med preringing men uten fasepåvirkning. No free lunch altså. Du må gjerne ta en lytt en dag. Forskjellene skal virkelig ikke overdrives. Du skal se det ender med ørevask for oss begge.

 

[ymir]

Ethans flagrende øyenbryn kan for få enhver til å trekke hans teorier i tvil, men heller det enn Pauls selvgode glis når han forteller om hvordan noise harvester omformer støy på nettet til lysblink. Det topper seg når han "godlynt" forteller om sin "silly" kone som bruker det på soveromsklokken sin for å fjerne støy der. Med en alvorlig mine minner han avslutningsvis menigheten om at jo flere jo bedre..
At det finnes folk her inne som tar dette seriøst er ubegripelig.

Hva er problemet?Jo flere dess bedre?Filtrering rundt 10 kHz? Eller en diode som indikerer støy i samme område?

 

[Sst]

Ethans flagrende øyenbryn kan for få enhver til å trekke hans teorier i tvil, men heller det enn Pauls selvgode glis når han forteller om hvordan noise harvester omformer støy på nettet til lysblink. Det topper seg når han "godlynt" forteller om sin "silly" kone som bruker det på soveromsklokken sin for å fjerne støy der. Med en alvorlig mine minner han avslutningsvis menigheten om at jo flere jo bedre..
At det finnes folk her inne som tar dette seriøst er ubegripelig.

Det er vel ingen eller svært få som tar Noise harvester på fullt alvor her inne. Jeg tror disse "folkene" du henviser til egentlig ikke finnes.
Men spørsmålet er jo om alle produkter fra PS Audio er helt verdiløse fordi de har en frontfigur som uttaler en del rart. Eller enda videre: Om alle som noengang har likt et produkt fra PS Audio også skal diskrediteres pga Noise harvester og alle Paul McGowans tildels spesielle uttalelser.

 

[coolio]

Takker, svart-hvitt! Forfriskende å lese slike tankevekkende innlegg

 

[Aurora]

Dersom støyhøsteren hadde stått i serie med nettkabelen, kunne den kanskje(!) hatt en viss misjon, men når den til alt overmål bare står å blinker for seg selv, så blir det hele meningsløst. Det kan kanskje dra til seg en pW her og der, men i forhold til noen titalls eller hundretalls watt til en forsterker???
OK - så er vi enige om at det kan finnes støy i el-nettet, men hva så?? Noen har tydeligvis store problemer med slik støy, men når "alle" nå er så plaget av nettstøy at man ikke får sove om natta, - da er vi over i nevrosenes verden. Jeg har flere ganger stilt spørsmål om hvor mye av dette som slipper gjennom trafo og strømforsyning? En nettrafo har på det beste en båndbredde på noen titalls kHz. På høyere frekvenser er virkningsgraden i en trafo svært liten. Hvor mye av reststøyen slipper så gjennom filterbanken i strømforsyninga? Jeg sier ikke dermed at nettfiltre er tull, når man har et problem, men hvor mange har egentlig et problem , - og ikke en "HiFi-nevrose"? Men "Noise Harvesting"??? - No way!!!
Analoge eller digitale filtre i signalveien er en helt annen sak, og har ingenting med nettfiltre å gjøre....

 

[el_mariachi]

The Noise Harvester is designed to supplement your power conditioner or Power Plant by removing noise entirely before it enters your system.

Så da holder altså ikke de "powerproduktene" de selger mål, ettersom de må suppeleres med disse vidunderene. Så shaktisteiner var nevnt tidligere her, dette kan vel ikke være langt unna.
De selges også i 5pack, no less.

 

[ymir]

The Noise Harvester is designed to supplement your power conditioner or Power Plant by removing noise entirely before it enters your system.

Så da holder altså ikke de "powerproduktene" de selger mål, ettersom de må suppeleres med disse vidunderene. Så shaktisteiner var nevnt tidligere her, dette kan vel ikke være langt unna.
De selges også i 5pack, no less.

Nå er "alle" audiofile nettstøyfiltre ikke noe annet enn ett vanlig emc filter på lik linje med filtre fra bl.a Schaffner.
De "beste" filteret til Schaffner koster tett opp mot 10 000 Kr.
Arbeidsområdet er fra 150 kHz og langt opp i MHz området.
Regenratorene til PS Audio visstnok opp til 3 kHz.

Da er området 3 kHz - 150 kHz ,s.k supraharmoniske ikke dekket.
Har selv fått filtre av netteier,temmelig lik filteret i NH til PS Audio,
om med samme beskjed,flere blir bedre.
Og mine (netteiers) filtre blir varme når støy er til stede.
Det blir ikke NH fra PS Audio,men de virker dessverre motsatt en tiltenkt.
Den forsterker støykomponent.

sitat "asbjørn"

https://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/68598-stra-mrens-4.html

"Apropos den Noise Harvester'en, så kan den fungere helt greit som et nettfilter. Den settes i en annen stikkontakt enn komponentene og havner dermed i parallell med strømforsyningen i apparatene. Det er eksakt der du vil ha noen kondensatorer for å shunte høyfrekvent støy på fasene til jord. Ingen spesiell grunn til at de kondensatorene skal sitte på samme stikkontakt, på ledningen eller inni apparatboksen. Poenget er kondensator mellom fase og jord, uansett hvor den sitter. Innmaten av tingen består nettopp av slike kondensatorer, noen spoler, og litt elektronikk for å drive en lysdiode som viser at "noe skjer". Har ikke prøvd den selv, men sånn rent fysisk bør det fungere fint."



Men dessverre er NH uten jording

 

[Sst]

Altså, Black Hat og White Hat? Er du 10 år gammel? Skjønner du ikke hvor patetisk det er å sette sånne merkelapper på sine meningsmotstandere?
Høres ut som min sønns referat fra en tegnefilm. "Først var han god, men så ble han ond".

Hvordan John Atkinson, bransjens mest kjente måler, er et problem er også uforståelig for meg, hvis det er målinger og dokumentasjon du ønsker deg.

OM CD STOPLIGHT:
«This stuff works! The cost per disc of this tweak is almost zero...it offers a big bang for the buck and can be confidently recommended!»
John Atkinson, Stereophile

Kilde: https://www.musicdirect.com/equipmen...m-cd-stoplight

Hvorfor skal vi ta et blad seriøst når det hevder at en grønn tusj hever lydkvaliteten på CD?

Peter Aczel skrev følgende om Atkinson:

«John Atkinson (Stereophile)
Highly intelligent, extremely competent, transparently insincere. I don't know when the hypocrisy started; maybe in his earliest days at Hi-Fi News & Record Review in England he actually believed the tweako B.S. he now redacts and asseverates in Santa Fe; but I refuse to believe that he still believes it. He has been exposed to too much overwhelming scientific evidence to the contrary and he just can’t be that dense. (See also Issue No. 22, p. 10.) At this point he mechanically reiterates the party line and comes up with progressively more tortured sophistries to bolster it. Why? Because his job at Larry’s place requires it, and it’s a good job. The trouble is, he has too many readers who still take all that rubbish at face value».
Source: The Black Hats...

Denne historiske gjennomgangen er også av interesse:

STEREOPHILE

Fra lenken:

«Please consider these statistics carefully. As for myself, I focused on just two obvious and highly relevant details:

In the Summer 1971 issue, there were NO advertisements and 7 components were in "Class A". In the Fall 1985 issue, more than 14 years later, there were still only 9 components in "Class A", despite going from 0 to 47 pages of advertising. However...

J. Gordon Holt was still the Editor during all that time.
Then John Atkinson arrived on the scene.

In short order, there were profound changes, starting from the late 1980s and continuing through the entire 1990s. By April, 1992, there were already 30 components in "Class A". This was just a "warm-up"...

By October 2000, 14 years after Atkinson's arrival, there were 104 components in "Class A". Could there be any "innocent explanations" for this obvious trend? Well, three "excuses" have been used.»

Vi lever i en fake news-verden. Derfor er det viktig å gjøre en liten bakgrunnssjekk av dem man lytter til før man kjøper hifi-utstyr for store beløp.

Jaja, man kan diskutere i en evighet om anmeldere lar seg påvirke av annonsører, vennskap med folk i bransjen o.l. Det kan sikkert hende iblant at man er litt for snill på grunn av for tette bånd. Det er uheldig.
Men å anklage noen for å være fundamentalt uærlig og direkte lyve til sine lesere er noe ganske annet.

Jeg har ikke lest Stereophile tilbake til starten av 90-tallet, langt mindre 70-tallet.
Men før man sluker en slik statistikk rått, så må man også vurdere hvordan bransjen utvikler seg fra 1971 til 1992 eller 2000. Hvor stor er økningen i antall produkter/produsenter med "High end"-ambisjoner? Kan den tekniske utviklingen i samfunnet ha gjort det lettere å lage gode produkter?

Utviklingen har også gitt mye flere ulike kategorier av produkter, noe som i seg selv gir stor økning. CD-spillere, DAC'er, streamere, Surround-produkter, Hodetelefoner (som har blitt en stor bransje i seg selv) osv.

Skulle man hatt 7 eller 9 produkter i Class A i dag, så betyr det at det kun er plass til en eneste forsterker, ett eneste par høyttalere, en cd-spiller, en platespiller osv. Kun halvparten av de 16 kategoriene hadde hatt et Class A-produkt. Kanskje null hodetelefoner i Class A - synes du det virker fornuftig?
Du skjønner da vel at det er helt urimelig at Class A er uforandret fra 1971 til i dag?
Hva er liksom den ene høyttaleren som fortjener Class A? Har du navnet på den ene forsterkeren som er bedre enn alle andre? Hvilken pickup er verdens aller, aller beste? Det er ikke plass til to av hver om det skal være 7 eller 9 produkter i Class A.

Og om Stereophile eventuelt har endret litt på sine kriterier for Class A, så betyr jo ikke det at de er korrupte. Det kan lett forsvares å endre Class A fra å bety "verdens beste" til å bety "eksepsjonelt god". Det vil fort være relevant for mye følere om det ikke bare er de aller, aller beste og dyreste produktene som kan få Class A. Jeg blir jo ikke lurt til å tro at jeg kjøper verdens beste forsterker hvis jeg kjøper en av de tjue forstekerne på lista.

Jeg vil dessuten tro at de aller fleste produktene som er Class A i dag også hadde vært Class A om de kom ut i 1971. Verden går fremover. Det er lettere å lage et godt produkt i dag enn i 1971. Det er bedre/billigere tilgang på gode komponenter, 50 år med audio har gitt mange gode produkter som kan kopieres slik at ikke bare de geniale konstruktørene kan lage et godt produkt, osv osv.

Som en parallell - På 90-tallet ble de utgitt mer enn 10 ganger så mange "rockeplater" i USA som på 70-tallet. Da er det ikke urimelig om en anmelder fant bredden av gode (ikke nødvendigvis geniale) plater litt større.
I 1992 er musikkbransjen som helhet ufattelig mye større enn i 1971 - mye flere kunder kjøper plater og trenger dermed stereoutstyr. Større omsetning gjør det kanskje attraktivt for dyktige ingeniører å velge denne bransjen fremfor noe annet.

Å konkludere med at en person er korrupt på bakgrunn av de tallene dine fra Stereophiles Class A er bare helt ufattelig tynn suppe.

Du har helt rett i at det lages flere elektronikkprodukter i dag enn for 40 år siden. Og du har nok rett i at det er enklere og billigere å lage noe som er av god kvalitet. Dette kan i seg selv forklare hvorfor det finnes flere A-klasseprodukter. Men jeg er redd logikken opphører her. For dagens A-klasseprodukter i Stereophile er dyrere enn noen gang tidligere, til tross for at det er enklere og billigere å lage produkter - og til tross for at det er flere tilbydere (økt tilbud burde bety lavere priser).

Så jeg er redd for at argumentet ditt er ufullstendig fordi det ikke forklarer hvorfor prisen på A-klasseprodukter har gått opp og ikke ned.

Den enkleste forklaringen - og husk detektivens råd om å aldri utelukke den mest åpenbare løsningen - er at Stereophile er et reklameblad for hifi-bransjen, og at redaksjonelt innhold inkl. lister med anbefalte produkter styres av annonsørenes behov.

Det er stadig en glede å lese dine stadig mer fantasifulle konspirasjonsteorier.
Jeg tror du selv skjønner at å gi John Atkinson skylden for de økende prisene i stereobransjen er helt absurd.

Det er grunnleggende kapitalistiske mekanismer som gjør at prisene på luksusvarer øker.
I Norge er det nå 170 000 dollarmillionærer. tallet er tredoblet på bare ti år, og sikkert minst tidoblet om man går 30 år tilbake. I Usa har antallet dollarmilliardører mer enn tidoblet seg mellom 1987 - 2012 og øker raskt videre.
Store nye markeder i Øst Europa og Asia har gitt et stort marked med meget rike mennesker.

I et sånt marked vil en del luksusvarer av ulikt slag øke i pris og tilpasse seg betalingsvilligheten til rike forbrukere. I det audiofile markedet, der tilstrømningen av nye kunde rkanskje ikke er veldig stor, blir det desto viktigere å utnytte betalinsgvilligheten hos de kundene man har.

Når produksjonskostnader går ned kan selvfølgelig noen varer blir billigere. Men når små produsenters stadig økende utgifter til husleie, lønn osv skal betales, så er det mer logisk at de opprettholder inntjeningen ved å varer av stadig høyere kvalitet (slik at prisene kan opprettholdes), eller at de rett og slett øker marginene. Dette er helt grunnleggende kapitalisme.
Hvorfor har ikke iPhone blitt billigere og billigere når volumet har økt og Apple har hatt så god råd, tror du? Kanskje det er en journalist som levere av Apples annonsekroner som gjør det? Eller kanskje ikke. Jeg tror du skjønner svaret.

Å tro at det er journalistene i stereoblader som driver prisutviklingen i store globale markeder er bare vås, og tåpelig gjørmebryting blant bransjerivaler.

Skal man se på "mistenkelige" vinklinger, så kan man nok like godt tenke over at misunnelige, ganske ukjente stereojournalister kan ha et horn i siden til redaktøren for verdens mest kjente hifi-magasin.

 

[svart-hvitt]

Jaja, man kan diskutere i en evighet om anmeldere lar seg påvirke av annonsører, vennskap med folk i bransjen o.l. Det kan sikkert hende iblant at man er litt for snill på grunn av for tette bånd. Det er uheldig.
Men å anklage noen for å være fundamentalt uærlig og direkte lyve til sine lesere er noe ganske annet.

Jeg har ikke lest Stereophile tilbake til starten av 90-tallet, langt mindre 70-tallet.
Men før man sluker en slik statistikk rått, så må man også vurdere hvordan bransjen utvikler seg fra 1971 til 1992 eller 2000. Hvor stor er økningen i antall produkter/produsenter med "High end"-ambisjoner? Kan den tekniske utviklingen i samfunnet ha gjort det lettere å lage gode produkter?

Utviklingen har også gitt mye flere ulike kategorier av produkter, noe som i seg selv gir stor økning. CD-spillere, DAC'er, streamere, Surround-produkter, Hodetelefoner (som har blitt en stor bransje i seg selv) osv.

Skulle man hatt 7 eller 9 produkter i Class A i dag, så betyr det at det kun er plass til en eneste forsterker, ett eneste par høyttalere, en cd-spiller, en platespiller osv. Kun halvparten av de 16 kategoriene hadde hatt et Class A-produkt. Kanskje null hodetelefoner i Class A - synes du det virker fornuftig?
Du skjønner da vel at det er helt urimelig at Class A er uforandret fra 1971 til i dag?
Hva er liksom den ene høyttaleren som fortjener Class A? Har du navnet på den ene forsterkeren som er bedre enn alle andre? Hvilken pickup er verdens aller, aller beste? Det er ikke plass til to av hver om det skal være 7 eller 9 produkter i Class A.

Og om Stereophile eventuelt har endret litt på sine kriterier for Class A, så betyr jo ikke det at de er korrupte. Det kan lett forsvares å endre Class A fra å bety "verdens beste" til å bety "eksepsjonelt god". Det vil fort være relevant for mye følere om det ikke bare er de aller, aller beste og dyreste produktene som kan få Class A. Jeg blir jo ikke lurt til å tro at jeg kjøper verdens beste forsterker hvis jeg kjøper en av de tjue forstekerne på lista.

Jeg vil dessuten tro at de aller fleste produktene som er Class A i dag også hadde vært Class A om de kom ut i 1971. Verden går fremover. Det er lettere å lage et godt produkt i dag enn i 1971. Det er bedre/billigere tilgang på gode komponenter, 50 år med audio har gitt mange gode produkter som kan kopieres slik at ikke bare de geniale konstruktørene kan lage et godt produkt, osv osv.

Som en parallell - På 90-tallet ble de utgitt mer enn 10 ganger så mange "rockeplater" i USA som på 70-tallet. Da er det ikke urimelig om en anmelder fant bredden av gode (ikke nødvendigvis geniale) plater litt større.
I 1992 er musikkbransjen som helhet ufattelig mye større enn i 1971 - mye flere kunder kjøper plater og trenger dermed stereoutstyr. Større omsetning gjør det kanskje attraktivt for dyktige ingeniører å velge denne bransjen fremfor noe annet.

Å konkludere med at en person er korrupt på bakgrunn av de tallene dine fra Stereophiles Class A er bare helt ufattelig tynn suppe.

Du har helt rett i at det lages flere elektronikkprodukter i dag enn for 40 år siden. Og du har nok rett i at det er enklere og billigere å lage noe som er av god kvalitet. Dette kan i seg selv forklare hvorfor det finnes flere A-klasseprodukter. Men jeg er redd logikken opphører her. For dagens A-klasseprodukter i Stereophile er dyrere enn noen gang tidligere, til tross for at det er enklere og billigere å lage produkter - og til tross for at det er flere tilbydere (økt tilbud burde bety lavere priser).

Så jeg er redd for at argumentet ditt er ufullstendig fordi det ikke forklarer hvorfor prisen på A-klasseprodukter har gått opp og ikke ned.

Den enkleste forklaringen - og husk detektivens råd om å aldri utelukke den mest åpenbare løsningen - er at Stereophile er et reklameblad for hifi-bransjen, og at redaksjonelt innhold inkl. lister med anbefalte produkter styres av annonsørenes behov.

Det er stadig en glede å lese dine stadig mer fantasifulle konspirasjonsteorier.
Jeg tror du selv skjønner at å gi John Atkinson skylden for de økende prisene i stereobransjen er helt absurd.

Det er grunnleggende kapitalistiske mekanismer som gjør at prisene på luksusvarer øker.
I Norge er det nå 170 000 dollarmillionærer. tallet er tredoblet på bare ti år, og sikkert minst tidoblet om man går 30 år tilbake. I Usa har antallet dollarmilliardører mer enn tidoblet seg mellom 1987 - 2012 og øker raskt videre.
Store nye markeder i Øst Europa og Asia har gitt et stort marked med meget rike mennesker.

I et sånt marked vil en del luksusvarer av ulikt slag øke i pris og tilpasse seg betalingsvilligheten til rike forbrukere. I det audiofile markedet, der tilstrømningen av nye kunde rkanskje ikke er veldig stor, blir det desto viktigere å utnytte betalinsgvilligheten hos de kundene man har.

Når produksjonskostnader går ned kan selvfølgelig noen varer blir billigere. Men når små produsenters stadig økende utgifter til husleie, lønn osv skal betales, så er det mer logisk at de opprettholder inntjeningen ved å varer av stadig høyere kvalitet (slik at prisene kan opprettholdes), eller at de rett og slett øker marginene. Dette er helt grunnleggende kapitalisme.
Hvorfor har ikke iPhone blitt billigere og billigere når volumet har økt og Apple har hatt så god råd, tror du? Kanskje det er en journalist som levere av Apples annonsekroner som gjør det? Eller kanskje ikke. Jeg tror du skjønner svaret.

Å tro at det er journalistene i stereoblader som driver prisutviklingen i store globale markeder er bare vås, og tåpelig gjørmebryting blant bransjerivaler.

Skal man se på "mistenkelige" vinklinger, så kan man nok like godt tenke over at misunnelige, ganske ukjente stereojournalister kan ha et horn i siden til redaktøren for verdens mest kjente hifi-magasin.

Du sa det selv: At lydprodukter er «luksus». Helt uten at du reagerte på det. Er ikke det rart?

Elektronikk for øvrig har blitt bedre (TV?) og billigere. Så for å holde liv i logikken om at lydprodukter må være dyre, plasserer du lyd plutselig i luksuskategorien. Jeg skjønner ikke hvorfor du kategoriserer lyd som luksus.

Og så lager du en stråmann når du skriver at jeg tror journalistene driver prisutviklingen i hifi. Det har jeg ikke skrevet. Det jeg skrev, er at journalistene påvirkes av annonsørene. Det er ingen konspirasjonsteori.

Du og en del andre på HFS lider av en form for Stockholm-syndrom hvor dere forelsker dere i «the black hats». Følelser gjør blind, heter det.

 

[Distinctive]

Det jeg har litt problemer med å forstå, er hvordan det skal være mulig å høre forskjell mellom ulike DACer når støy og fordreining er utenfor det pyskoakustisk relevante området.

Råd: Kanskje høre på noen DAC’er til en forandring fra synsingen?

 

[Sst]

Jaja, man kan diskutere i en evighet om anmeldere lar seg påvirke av annonsører, vennskap med folk i bransjen o.l. Det kan sikkert hende iblant at man er litt for snill på grunn av for tette bånd. Det er uheldig.
Men å anklage noen for å være fundamentalt uærlig og direkte lyve til sine lesere er noe ganske annet.

Jeg har ikke lest Stereophile tilbake til starten av 90-tallet, langt mindre 70-tallet.
Men før man sluker en slik statistikk rått, så må man også vurdere hvordan bransjen utvikler seg fra 1971 til 1992 eller 2000. Hvor stor er økningen i antall produkter/produsenter med "High end"-ambisjoner? Kan den tekniske utviklingen i samfunnet ha gjort det lettere å lage gode produkter?

Utviklingen har også gitt mye flere ulike kategorier av produkter, noe som i seg selv gir stor økning. CD-spillere, DAC'er, streamere, Surround-produkter, Hodetelefoner (som har blitt en stor bransje i seg selv) osv.

Skulle man hatt 7 eller 9 produkter i Class A i dag, så betyr det at det kun er plass til en eneste forsterker, ett eneste par høyttalere, en cd-spiller, en platespiller osv. Kun halvparten av de 16 kategoriene hadde hatt et Class A-produkt. Kanskje null hodetelefoner i Class A - synes du det virker fornuftig?
Du skjønner da vel at det er helt urimelig at Class A er uforandret fra 1971 til i dag?
Hva er liksom den ene høyttaleren som fortjener Class A? Har du navnet på den ene forsterkeren som er bedre enn alle andre? Hvilken pickup er verdens aller, aller beste? Det er ikke plass til to av hver om det skal være 7 eller 9 produkter i Class A.

Og om Stereophile eventuelt har endret litt på sine kriterier for Class A, så betyr jo ikke det at de er korrupte. Det kan lett forsvares å endre Class A fra å bety "verdens beste" til å bety "eksepsjonelt god". Det vil fort være relevant for mye følere om det ikke bare er de aller, aller beste og dyreste produktene som kan få Class A. Jeg blir jo ikke lurt til å tro at jeg kjøper verdens beste forsterker hvis jeg kjøper en av de tjue forstekerne på lista.

Jeg vil dessuten tro at de aller fleste produktene som er Class A i dag også hadde vært Class A om de kom ut i 1971. Verden går fremover. Det er lettere å lage et godt produkt i dag enn i 1971. Det er bedre/billigere tilgang på gode komponenter, 50 år med audio har gitt mange gode produkter som kan kopieres slik at ikke bare de geniale konstruktørene kan lage et godt produkt, osv osv.

Som en parallell - På 90-tallet ble de utgitt mer enn 10 ganger så mange "rockeplater" i USA som på 70-tallet. Da er det ikke urimelig om en anmelder fant bredden av gode (ikke nødvendigvis geniale) plater litt større.
I 1992 er musikkbransjen som helhet ufattelig mye større enn i 1971 - mye flere kunder kjøper plater og trenger dermed stereoutstyr. Større omsetning gjør det kanskje attraktivt for dyktige ingeniører å velge denne bransjen fremfor noe annet.

Å konkludere med at en person er korrupt på bakgrunn av de tallene dine fra Stereophiles Class A er bare helt ufattelig tynn suppe.

Du har helt rett i at det lages flere elektronikkprodukter i dag enn for 40 år siden. Og du har nok rett i at det er enklere og billigere å lage noe som er av god kvalitet. Dette kan i seg selv forklare hvorfor det finnes flere A-klasseprodukter. Men jeg er redd logikken opphører her. For dagens A-klasseprodukter i Stereophile er dyrere enn noen gang tidligere, til tross for at det er enklere og billigere å lage produkter - og til tross for at det er flere tilbydere (økt tilbud burde bety lavere priser).

Så jeg er redd for at argumentet ditt er ufullstendig fordi det ikke forklarer hvorfor prisen på A-klasseprodukter har gått opp og ikke ned.

Den enkleste forklaringen - og husk detektivens råd om å aldri utelukke den mest åpenbare løsningen - er at Stereophile er et reklameblad for hifi-bransjen, og at redaksjonelt innhold inkl. lister med anbefalte produkter styres av annonsørenes behov.

Det er stadig en glede å lese dine stadig mer fantasifulle konspirasjonsteorier.
Jeg tror du selv skjønner at å gi John Atkinson skylden for de økende prisene i stereobransjen er helt absurd.

Det er grunnleggende kapitalistiske mekanismer som gjør at prisene på luksusvarer øker.
I Norge er det nå 170 000 dollarmillionærer. tallet er tredoblet på bare ti år, og sikkert minst tidoblet om man går 30 år tilbake. I Usa har antallet dollarmilliardører mer enn tidoblet seg mellom 1987 - 2012 og øker raskt videre.
Store nye markeder i Øst Europa og Asia har gitt et stort marked med meget rike mennesker.

I et sånt marked vil en del luksusvarer av ulikt slag øke i pris og tilpasse seg betalingsvilligheten til rike forbrukere. I det audiofile markedet, der tilstrømningen av nye kunde rkanskje ikke er veldig stor, blir det desto viktigere å utnytte betalinsgvilligheten hos de kundene man har.

Når produksjonskostnader går ned kan selvfølgelig noen varer blir billigere. Men når små produsenters stadig økende utgifter til husleie, lønn osv skal betales, så er det mer logisk at de opprettholder inntjeningen ved å varer av stadig høyere kvalitet (slik at prisene kan opprettholdes), eller at de rett og slett øker marginene. Dette er helt grunnleggende kapitalisme.
Hvorfor har ikke iPhone blitt billigere og billigere når volumet har økt og Apple har hatt så god råd, tror du? Kanskje det er en journalist som levere av Apples annonsekroner som gjør det? Eller kanskje ikke. Jeg tror du skjønner svaret.

Å tro at det er journalistene i stereoblader som driver prisutviklingen i store globale markeder er bare vås, og tåpelig gjørmebryting blant bransjerivaler.

Skal man se på "mistenkelige" vinklinger, så kan man nok like godt tenke over at misunnelige, ganske ukjente stereojournalister kan ha et horn i siden til redaktøren for verdens mest kjente hifi-magasin.

Du sa det selv: At lydprodukter er «luksus». Helt uten at du reagerte på det. Er ikke det rart?

Elektronikk for øvrig har blitt bedre (TV?) og billigere. Så for å holde liv i logikken om at lydprodukter må være dyre, plasserer du lyd plutselig i luksuskategorien. Jeg skjønner ikke hvorfor du kategoriserer lyd som luksus.

Og så lager du en stråmann når du skriver at jeg tror journalistene driver prisutviklingen i hifi. Det har jeg ikke skrevet. Det jeg skrev, er at journalistene påvirkes av annonsørene. Det er ingen konspirasjonsteori.

Du og mange på HFS lider av en form for Stockholm-syndrom hvor dere forelsker dere i «the black hats». Følelser gjør blind, heter det.

Klart jeg sier luksus. Det Stereophile - og de fleste av oss her inne - befatter seg med er luksusvarer. Gjerne produsert av kjente personligheter man vet navnet på.
Det er ikke ulikt markedet for luksusklær, der folk med penger og interesse betaler i dyre dommer for klær laget av en kjente designere og sydd av de aller dyktigste syerskene.

Lydprodukter i sin alminnelighet har blitt mye billigere - akkurat som TV'er. Folkelige, gode produkter som Marantz og Denon leverer langt mer kvalitet per krone enn man kunne kjøpe i 1978.
De beste av disse produktene er nok gode nok for oss her inne også, men vi ønsker oss noe mer spesielt - noe mer eksotisk og sjeldent. Det siste lille ekstra. Vi betaler for luksusprodukter.
Noen finner sin luksus i en høyteknologisk Kii Three og noen finner det i et par enorme monoblokker fra Pass Labs. Men vi kan vel være ærlige nok til å innrømme at dette er et "luksusmarked".
Jeg synes det blir fjollete når folk klager over den økende prisen på hifi. Man kan fremdeles gå inn på Hifi-Klubben eller Soundgarden og kjøpe veldig gode produkter til en meget overkommelig pris.

Det er også et merkelig krav at hifi-produsenter skal selge sine varer så billig som mulig. Det er vel lov å tjene penger i denne bransjen som i alle andre. Vi står selvsagt fritt til å la være å kjøpe de varene vi ikke synes leverer valuta for pengene. Produsenten som priser varene sine feil vil gå konkurs.
Noen merker lever av å selge kvalitet til en god pris, mens for andre er den høye prisen være en del av appellen. Produktet selger mer fordi det er dyrt. Den russiske oligarken er ikke ute etter mest mulig bang for buck, for å ta en klisje. Han vil at det skal være dyrt - helst absurd dyrt.

Det er bare tull å tro at John Atkinson er årsaken til dette.
Svart/hvitt: Du bruker en Apple-sak til 40 000 kroner som streamer. Du skjønner vel at du også driver med luksus?

 

[Distinctive]

Ethans flagrende øyenbryn kan for få enhver til å trekke hans teorier i tvil, men heller det enn Pauls selvgode glis når han forteller om hvordan noise harvester omformer støy på nettet til lysblink. Det topper seg når han "godlynt" forteller om sin "silly" kone som bruker det på soveromsklokken sin for å fjerne støy der. Med en alvorlig mine minner han avslutningsvis menigheten om at jo flere jo bedre..
At det finnes folk her inne som tar dette seriøst er ubegripelig.

Hva er problemet?Jo flere dess bedre?Filtrering rundt 10 kHz? Eller en diode som indikerer støy i samme område?

Støyen (utlading av caps) blir omformet gjennom lys istedenfor gjennom varmeavgivelse i en resistor. LED er ikke en ren indikering, men fungerer også som en.
NH var nærmest et hobbyprosjekt slik ATV var for Steve Jobs.
Uten Paul McGowan hadde PS Audio langtfra vært så suksessfullt som det er.
Vi eiere får bare være lykkelig uvitende om at synserene vet best.

 

[svart-hvitt]

Det jeg har litt problemer med å forstå, er hvordan det skal være mulig å høre forskjell mellom ulike DACer når støy og fordreining er utenfor det pyskoakustisk relevante området.

Råd: Kanskje høre på noen DAC’er til en forandring fra synsingen?

Min erfaring med kabler og DACer er i tråd med teorien. Det er nettopp dette som forbløffer meg; at en del på HFS har erfaringer som går på tvers med teorien.

Audio Science Review har kastet lys over DAC-fenomenet, dvs. at folk hører forskjell; en del audiofile produkter er så inkompetent designet og konstruert at støy og fordreining er på hørbart nivå. Schiit in, shit out.