|
Erin's Audio Corner
- Trådstarter vidarje
- Startdato
...tror nok ikke rom/akustikk er tema , men kanskje forhandlerer(med rett kompetanse) burde inkludere ett hjemmebesøk når det pushes komponenter til 6siffrede beløp ?
Nei. Derimot kan du oppleve å bli spurt om hva man jobber med.
Er ikke enig med Erin her, ut fra egen erfaring med oppsett med mye nivå på første refleksjon er det han kaller "spacious" mer at lydbildet blir utværet, rart, "tett" og masete. Masse potensiale for kamfiltereffekter mellom direkte og reflektert lyd fra første refleksjon. Rart Erin ikke tar opp det?
Geddes og Weiner er begge for å dempe nivå på tidlige refleksjoner men for guds skyld å gjøre det lineært, ikke en sånn tullete billigplate. (MÅ ikke være dyrt, 15 cm Rockwool feks).
Geddes og Weiner er begge for å dempe nivå på tidlige refleksjoner men for guds skyld å gjøre det lineært, ikke en sånn tullete billigplate. (MÅ ikke være dyrt, 15 cm Rockwool feks).
Sist redigert:
Kan det se ut som dere bruker definisjonen forskjellig?
"... Spacious is an adjective that means "roomy" or "having plenty of room." The adjective spacious is most commonly used to describe living quarters that have plenty of space, but it can be used to describe other things as well..."
Redigerte for å få frem meningen. For å overdrive litt:
Erin liker den lydgrøten du får når du har raust nivå på første refleksjon sidevegg(er). Han kaller resultatet for spacious.
Jeg mister nesten all lyst til å høre på musikk. Til nød enkle produksjoner og lav lyd.
Erin liker den lydgrøten du får når du har raust nivå på første refleksjon sidevegg(er). Han kaller resultatet for spacious.
Jeg mister nesten all lyst til å høre på musikk. Til nød enkle produksjoner og lav lyd.
Der føler jeg det er viktig å skille mellom ulike løpetidsforskjeller og forskjeller i faktisk nivå. Erin snakker om 0-3 meter, som om det er samme dag. Han nevner heller ikke hvordan dette kan slå ulikt ut for ulike frekvenser.
Synes kanskje ikke dette var den reneste treffen jeg har sett fra Erin. Han er muligens den beste audiojournalisten vi har, blant de som retter seg mot konsumenter. Suverent grundig og flink til å trekke sammenhengene mellom det objektive og subjektive på en lærerikt populærvitenskapelig måte.
Jeg har absolutt sett at vi har noe avvikende smak. Erin virker til å like det jeg vil kalle en noe 'våt' gjengivelse, med en ganske betydelig andel rom i helheten. Jeg foretrekker en betydelig tørrere gjengivelse. Det er nok Erin som er nærmest den gjennomsnittlige audiofile her. Forskjellene er nok ikke så store som man kan fristes til å tro. De er også mer i det jeg vil kalle smak og behag fremfor å dælje løs på folk med godt og dårlig. Akt dette faller lett ned i kategorien 'kjenn din hifijournalists og dine egne preferanser'.
Om noe tenker jeg at mer rombidrag gir større, men mer diffus opptegning av perspektiv. Ærlig sak å like det eller tørrere lyd med med illusjon av mindre rom og mer presis plassering. Samtidig tenker jeg at Erins preferanser stiller store krav til høyttalerne hva jevn spredning angår. Det blir neppe noen gang en fullgod løsning å dempe førsterefleksjoner for å kompensere for den typisk brede spredningen i nedre virkeområde for diskantelementet. Det jeg ser av absorbenter der ute har gjerne en nedre grensefrekvens, og så en flat respons/demping over det.
Vil man i retning av knusktørr gjengivelse fonnes det muligheter for å dempe rommet på en mye mer effektiv og bredbåndet måte (plasskrevende og kostbart). Gjør man rommet dødt, så stiller det mindre krav til høyttalerens spredningskarakteristikk.
Jeg tror forresten Erin bommer mest på grunn av forsøket på å redigere ned og presentere kortfattet her.
Mine 2c.
Jeg har absolutt sett at vi har noe avvikende smak. Erin virker til å like det jeg vil kalle en noe 'våt' gjengivelse, med en ganske betydelig andel rom i helheten. Jeg foretrekker en betydelig tørrere gjengivelse. Det er nok Erin som er nærmest den gjennomsnittlige audiofile her. Forskjellene er nok ikke så store som man kan fristes til å tro. De er også mer i det jeg vil kalle smak og behag fremfor å dælje løs på folk med godt og dårlig. Akt dette faller lett ned i kategorien 'kjenn din hifijournalists og dine egne preferanser'.
Om noe tenker jeg at mer rombidrag gir større, men mer diffus opptegning av perspektiv. Ærlig sak å like det eller tørrere lyd med med illusjon av mindre rom og mer presis plassering. Samtidig tenker jeg at Erins preferanser stiller store krav til høyttalerne hva jevn spredning angår. Det blir neppe noen gang en fullgod løsning å dempe førsterefleksjoner for å kompensere for den typisk brede spredningen i nedre virkeområde for diskantelementet. Det jeg ser av absorbenter der ute har gjerne en nedre grensefrekvens, og så en flat respons/demping over det.
Vil man i retning av knusktørr gjengivelse fonnes det muligheter for å dempe rommet på en mye mer effektiv og bredbåndet måte (plasskrevende og kostbart). Gjør man rommet dødt, så stiller det mindre krav til høyttalerens spredningskarakteristikk.
Jeg tror forresten Erin bommer mest på grunn av forsøket på å redigere ned og presentere kortfattet her.
Mine 2c.
Sist redigert:
Enig i at Erin er beste pop-sci journalist på lyd. Det er vel slik det går når man prøver å forenkle noe usannsynlig komplekst.
Vegger/vinduer/bilder/ræl i punktet for førsterefleksjon behøver absolutt ikke sende tilbake et lineær bidrag.
Med konstant direktivet følger det ofte ganske høy direktivitet så det er ikke fullt så mye energi i førsterefleksjon. Jevn powerresponse og lite bidrag fra tidlie refleksjoner så er jeg fornøyd.
Vegger/vinduer/bilder/ræl i punktet for førsterefleksjon behøver absolutt ikke sende tilbake et lineær bidrag.
Med konstant direktivet følger det ofte ganske høy direktivitet så det er ikke fullt så mye energi i førsterefleksjon. Jevn powerresponse og lite bidrag fra tidlie refleksjoner så er jeg fornøyd.
Synes mitt inntrykk av de store MBL-sakene på siste Oslomesse er illustrerende. Jeg gikk fra den med en sånn 'ikke så ille, men ikke min greie'. Veldig stort, veldig diffust, ganske mykt. De egner seg nok best for musikk og musisering som er langt over i legato-land. Strykere, blås, orgel, kor, sånne ting. Men så detter det litt sammen for meg i øyeblikket vi beveger oss over i stakkato, allerede med pizzicato på strykeinstrumenter, gitarer og så videre. Det strekkes ut i tid og mister mye av det som trengs. Jeg har hørt perkusjon live i rom som egner seg for kor, og det er ikke fint. Enda verre synes jeg det blir med innspillinger som for det meste allerede har rom, og så får enda mer i avspillingen.