vredensgnag skrev:
I studio kan man godt finne på å fremheve et frekvensområde for å løfte uvedkommende detaljer, så de er lettere å identifisere, Trompetnerd - f.eks. ved å dempe bassinnholdet, siden det er flest detaljer i mellomtonen. En god lydtekniker bruker høyttalerne som et mikroskop i lyden, og utenforstående som bare sitter og lytter til det som foregår kan fort miste tråden, og ev. få et feilaktig inntrykk av hva slike monitorer er i stand til.
Nettopp, derfor anbefaler jeg et besøk i studio for de som har muligheten. Høyttalerne blir brukt og lyttet til på en måte som er temmelig uvant for den jevne avlytter av stereofiler. De er arbeidsverktøy for lydteknikeren.
Men om man kaller de monitorer eller hifihøytalere eller hva man nå vil, så tror jeg nok fortsatt mest på at de er tunet litt annerledes og er kanskje noe mer robuste enn en gjennomsnitts hjemmehifihøyttaler om man skal være presis. Men en vanlig, robust, høyttaler med innebygd amp er det jo, ingen magiske ingredienser ville jeg tro.
Men at de kan låte veldig bra i hifisammenheng er helt sikkert.
De B&W-høyttalerne som befinner seg i studioer, tror jeg primært er for sjekking av miks eller i masteringstudioer som jo gjør akkurat det. Sjekker og justerer endelig miks. Tror ikke det er mange steder de bruker B&W til innspilling, justeringer av enkeltspor og premiks. Men for sjekk av endelig miks blir det helt klart mye brukt.
En gammel favoritt i studioer som faktisk ER en hjemmehøyttaler er Yamaha NS-10(M), den med den hvite membranen. Den låter egentlig ikke særlig bra, men viste seg å være ekstremt avslørende. Den kom senere i en mer robust (studio)versjon og for den som er interessert er historien her:
http://www.soundonsound.com/sos/sep08/articles/yamahans10.htm