Respekt for andre bør man selvsagt ha, men også en viss skepsis. Kan ikke en som har utdannelse innen kunst også være glad i penger? Kan det ikke være det som ligger bak mye av det de presenterer? Har man først fått seg et navn, fortjent eller ikke, kan man jo nesten spy ut hva som helst, gjerne noe nytt og nyskapende, men har alt nødvendigvis kvaliteter bare fordi ingen har gjort noe lignende før og en anerkjent kunstner gjør det?
Når en mann legger seg i en seng oppå et tak, er det kunst som har kvalitet og bør anerkjennes?
http://www.zeth.no/bokutdrag_bilder2008_/seng.html
Noen mener det. Denne kunstneren selger også sitater. Han selger ord satt sammen i en meningsløs setning. At noen er villig til å betale for dette, gir det denne type kunst kvalitet?
Er det bra? Er det kvalitet?
Eller hva med dette:
http://www.zeth.no/bokutdrag_bilder2008_/forteljinga.html
Er det kunst eller er det gal mann i park?
Ikke alt man liker har kvalitet, og ikke tillegger man det alltid kvalitet heller. Jeg kan lese en bok som kan være underholdene og grei nok, men jeg innser at den ikke har særlig mye kvalitet, selv om jeg liker den. Jeg kan like musikk og vite at kvalitetsmessig er det ikke all verden, men den kan likevel appellere til meg. Men for enkelte kan det se ut til å være et behov for å dele ut kvalitetsstempel til ting de liker eller hevder å like, spesielt når de vet at andre misliker det, det virker nesten som de har en barnslig glede over å heve seg over andre.
Jeg savner mer skepsis blant de allvitende til hva de hauser opp, tror man ville fått mer aksept for at noe faktisk er bra, selv om man ikke liker det selv, om man følte det var en viss troverdighet i hva som blir anerkjent, og ikke bare: nytt og sært = bra
Mangfold er viktig selvsagt innen musikk og kunst, men graderingen er ofte arrogant, der det bermen liker er lavmål, mens det eliten liker er kvalitet. Da blir det ofte sånn at noen liker det man vet man bør like for å bli akseptert, på samme måte som man kler seg på en viss måte for å vise at man er noe. Man investerer i kunst som i aksjer, man kjøper det man tror blir verdt noe, ikke nødvendigvis det man selv liker best.
Er det det som er mening med kunst da? Skal ikke kunst appellere til noe i deg helt uavhengig av penger?
Kunst og kultur er business i like stor grad som mye annet, med spekulanter og selvutnevnte bedrevitere. Da gjør man lurt i å tenke selv, og ikke la seg lure til å tro hva som helst, men være litt skeptisk til motivene bak. Hvorfor har så mange behov for å skape noe, er det skapertrangen eller penger som er drivkraften bør man kanskje spørre seg litt oftere.
At folk driver med sitt må man selvsagt godta, men når diskusjonen kommer til hva man bør støtte med penger fra staten må man være litt nedpå. Før man seg selv på kunsten sin så er det greit nok, men må man ha økonomisk støtte for å drive med noe som ingen skjønner bæret av er det kanskje bedre å bruke pengene på noe annet.
Man kan alltids finne noen med den rette bakgrunnen til å geniforklare sine rare prosjekter, det alene er ikke grunn god nok til å godta at noe er bra, like lite som om en klimaforsker sier at det er/ ikke er noe menneskeskapt i klimaforandringene, derom strides de lærde, og det gjør de vel også når det kommer til noe så lite konkret som hva som er kvalitet og ikke i kunst.
Ville jeg blitt en annen person med andre meninger og kvaliteter om jeg hadde tatt en kunstutdanning?
Andre meninger ganske sikkert, man lar seg vel påvirke og lærer vel å tyde symbolikk og hva man skal se etter i andres kunst, men hvorfor i alle dager skal kunst være full av symbolikk og underliggende meninger som man må ha spesialutdanning for å se?
Jeg var i galleri Nygaten i Bergen i sommer og så på bildene til f.eks Nerdrum. Selve lokalet er i grunn en kunstopplevelse i seg selv, vil anbefale alle et besøk der.
Det er et sted som gir en noe, en egen stemning, man føler seg nesten som i Dovregubbens hall. Og det er sånn jeg mener kunst bør være, man må kjenne det, det må på en eller annen måte imponere, jeg har i litt for mange kunstgallerier bare latt meg irritere, ikke av bildenes budskap, men at det som presenteres kalles for kunst.
Man kan svindle med bruktbiler og man kan svindle med kunst, ting er ikke alltid hva ekspertisen hevder at de er, bruktbilselgere har mer peiling på bil enn jeg har, det betyr ikke at jeg naivt stoler på deres kompetanse og deres råd.
