G
Gjestemedlem
Gjest
Hvis man sammenligner de to musikkstykkene som nevnes her er det vel heller ikke noe stort problem å rangere dem rent musikalsk heller, siden dette er noe som ofte etterlyses her. Og dette kan vel gjøres uavhengig av hva man foretrekke å lytte til.Trondmeg skrev:Hva er hensikten med å rangere kvalitet på denne måten? Oppfattelsen av dette er subjektiv og det skal ikke være noe opplest og vedtatt tabell over hva som er bra og hva som er dårlig. Men, det er i min bok stor forskjell på "Nei så tjukk du har blitt" og "In the neighbourhood" uten at de kan måles i verken meter, kilo eller andre uegnede måleenheter. Jeg lever godt med at begge finnes, men det er bare en av dem som holder kvalitetsmessige mål for meg og det er en personlig sak. Kunst etc er subjektivt og skal være det, det skal skape debatt. Det er bare i VG og i FRPs partiprogram at verden er enkel.Roald skrev:Å rangere et klassisk stykke opp mot låter fra Tom Waits, Kari Bremnes eller DDE ..hvilke kriterier skal brukes? Antall personer som trengs for fremførelsen, hvor teknisk krevende det er å spille, hvilken påvirkning det har på personer som lytter til låten?
Et slik kriterium kan være om stykket er et unikt utrykk og ikke masseprodusert duisinvare. Jeg er rimelig overbevist om at de fleste danseband kan prestere en låt tilsvarende "Nei så tjukk du har blitt" uten at man hadde hørt rare forskjellen. Og jeg er enda mer overbevist om at samtlige av danseband som er flink nok til å ha gitt ut egen plate kan spille denne låten helt overbevisende for et kresent publikum.
Men hvor mange andre artister i verden kunne laget "in the Neighbourhood" eller engang fremført dette verket på en overbevisende måte? Det er iallefall ikke noe hvem som helst skal prøve seg på uten at dette faller like flatt til gulvet som en minister med nyfersket bryggeutvidelse.
Man kan jo også se til hatobjektet nummer 1 i frpkretser, Arne Nordheim. Det er musikk de gjerne ikke forstår, eller som jeg ikke forstår for den saks skyld, og derfor noe som er godt egnet til å rakke ned på som elitistisk fjas og noe som de ynder å hente frem hver gang kultursørsmål kommer som tema. Men hvor mange kan gjøre Nordheim etter og lage det som han har laget? Hvem kan prestere å komponere disse anerkjente verk, verk som kanskje ikke egner seg til allsang og pausetrudelutter, men som vil leve i musikkhistorien i uoverskuelig fremtid.
Så ja, det er helt og holdent mulig å bruke andre kriterier enn personlig smak når man skal vurdere hva som er verdt å støtte og hva som har potensiale til å bli en del av den stolte norske kulturarven, og ikke bare nok en svingom til danskebåtbruk og landsmøter i frp.
Så la oss ikke være redd for å anerkjenne storhet hos andre mennesker, selv om det de skaper ikke passer til personlig forbruk og smak.


