Politikk, religion og samfunn Endelig - Dylan får Nobelprisen

[Utgatt24668]

Jeg synes Dylan er en arrogant "tosk" som ikke svarer på denne prisen. Det er veldig påtatt og unødvendig. Jeg synes for øvrig at mannen er arrogant på konsertene sine også - der han ikke enser publikum overhodet. Jeg liker noe av hans musikk men merker at jeg har lite til over for hans adferd. Kvalitetsmessig som musiker og poet har han vel fortjent prisen og vel så det - men i forhold til andre nobelprisvinnere innen litteratur er det litt for stor avstand.

 

[decibelius]

Kanskje MTV-awards henger høyere for Onkel Bob?

 

[Balle Clorin]

å gi prisen den gamle surpumpen viser at Nobelkomiteen er gått tom for verdige kandidater

 

[erato]

Vel vel, det er sikkert mange surpomper som har fått den gjennom årene. Men vi vet ikke hvor sure de er fordi vi aldri har hørt om de, og fordi de aldri opptrer for publikum, men sitter i sitt lønnkammer i 10 år og skriver på noe før de sender manus til en forlegger.

Imens, Leonard Cohen vet noe både om skriving og musikk:

https://www.theguardian.com/music/2...el-to-bob-dylan-like-pinning-medal-on-everest

To me,” he said, “[the award] is like pinning a medal on Mount Everest for being the highest mountain.”

 

[Audiophile-Arve]

Når ein har vore sær så leinge som Bob Dylan, er det vel vorte ein del av personlegdomen, og det har nok vorte vanskeleg å gjere rasjonelle vurderingar. Men sånn littært sett tykkjer eg det er spennande at denne sjangeren vert tilgodesett frå akademiet. Songtekstkvalitet treng fokus. Elles får vi meir sånt:

Oh whoa
Oh whoa
Oh whoa
You know you love me, I know you care
Just shout whenever and I’ll be there
You are my love, you are my heart
And we will never ever ever be apart
Are we an item? Girl, quit playing
We’re just friends, what are you saying?
Said "There’s another," and looked right in my eyes
My first love broke my heart for the first time and I was like
Baby, baby, baby oh
Like baby, baby, baby no
Like baby, baby, baby no oh
Thought you’d always be mine, mine
Baby, baby, baby oh
Like baby, baby, baby no
Like baby, baby, baby no oh
Thought you’d always be mine, mine

 

[svart-hvitt]

Når ein har vore sær så leinge som Bob Dylan, er det vel vorte ein del av personlegdomen, og det har nok vorte vanskeleg å gjere rasjonelle vurderingar. Men sånn littært sett tykkjer eg det er spennande at denne sjangeren vert tilgodesett frå akademiet. Songtekstkvalitet treng fokus. Elles får vi meir sånt:

Oh whoa
Oh whoa
Oh whoa
You know you love me, I know you care
Just shout whenever and I’ll be there
You are my love, you are my heart
And we will never ever ever be apart
Are we an item? Girl, quit playing
We’re just friends, what are you saying?
Said "There’s another," and looked right in my eyes
My first love broke my heart for the first time and I was like
Baby, baby, baby oh
Like baby, baby, baby no
Like baby, baby, baby no oh
Thought you’d always be mine, mine
Baby, baby, baby oh
Like baby, baby, baby no
Like baby, baby, baby no oh
Thought you’d always be mine, mine

Audiofile Arve,

hva er galt med teksten ovenfor? Sier du at noen har gal smak? Smaksdommer Arve?

;-)

 

[Utgatt24668]

^Ikke akkurat helt på høyde med andre vinnere av Nobelsprisen

 

[decibelius]

Hva med Knauser'n da? Han bør vel få den før han dauer av sigg.

 

[coolbiz]

Dylan har omsider funnet det for godt å kommentere pristildelingen.


World exclusive: Bob Dylan - I'll be at the Nobel Prize ceremony... if I can

Bob Dylan: – Fantastisk. Helt utrolig - VG

 

[Ingeniøren]

Dylan har omsider funnet det for godt å kommentere pristildelingen.


World exclusive: Bob Dylan - I'll be at the Nobel Prize ceremony... if I can

Bob Dylan: – Fantastisk. Helt utrolig - VG

Noen har vel visket ham noen lure ord i øret. Det første han la ut var jo ikke særlig positivt i forhold til de som satt å delte ut slike priser. Noen kalte det ironi - vet ikke helt om jeg tror på det. Og han kommer, hvis han kan....

Ellers kjører han vel en nøktern stil hvis det er huset sitt han er avbildet i og foran. Gress skal få gro i fred

 

[Dr Dong]

Alle de folka som uttaler seg ut av løse lufta. Kan de ikke heller holde kjeft!

(Like innsiktsfullt som fru Olsen nederst i gaten.)

Norske Dylan-eksperter: Han ville nok heller ligget på en yacht i Karibien enn å la seg hylle av svensk overklasse - Aftenposten

 

[Kanutus]

Alle de folka som uttaler seg ut av løse lufta. Kan de ikke heller holde kjeft!

(Like innsiktsfullt som fru Olsen nederst i gaten.)

Norske Dylan-eksperter: Han ville nok heller ligget på en yacht i Karibien enn å la seg hylle av svensk overklasse - Aftenposten

Trodde det var derfor vi frekventerte et diskusjonsforum -- så vi kan uttale oss 'ut av løse lufta'?

 

[Dr Dong]

Tenkte ikke på forumet, men den innholdsløse artikkelen jeg lenket til.

 

[Kanutus]

Tenkte ikke på forumet, men den innholdsløse artikkelen jeg lenket til.

Skjønner. Ble litt urolig der ...

 

[Audiophile-Arve]

Når ein har vore sær så leinge som Bob Dylan, er det vel vorte ein del av personlegdomen, og det har nok vorte vanskeleg å gjere rasjonelle vurderingar. Men sånn littært sett tykkjer eg det er spennande at denne sjangeren vert tilgodesett frå akademiet. Songtekstkvalitet treng fokus. Elles får vi meir sånt:

Oh whoa
Oh whoa
Oh whoa
You know you love me, I know you care
Just shout whenever and I’ll be there
You are my love, you are my heart
And we will never ever ever be apart
Are we an item? Girl, quit playing
We’re just friends, what are you saying?
Said "There’s another," and looked right in my eyes
My first love broke my heart for the first time and I was like
Baby, baby, baby oh
Like baby, baby, baby no
Like baby, baby, baby no oh
Thought you’d always be mine, mine
Baby, baby, baby oh
Like baby, baby, baby no
Like baby, baby, baby no oh
Thought you’d always be mine, mine

Audiofile Arve,

hva er galt med teksten ovenfor? Sier du at noen har gal smak? Smaksdommer Arve?

;-)

Det seier seg sjølv. Truleg kan du finne ut dette sjølv, dersom du brukar google translate. Eg har gjort det for deg. Etterpå kan du gå til Diktanalyse mal | Mal for diktanalyse og dikttolkning og sette i gong. Når du kjem til punktet "Tema og budskap", kan vi eventuelt snakkast.
Lukke til.


Oh whoa
Oh whoa
Oh whoa
Du vet at du elsker meg, jeg vet at du bryr deg
Bare rop når og jeg skal være der
Du er min kjærlighet, du er mitt hjerte
Og vi vil aldri noensinne være fra hverandre
Er vi et element? Jente, sluttet å spille
Vi er bare venner, hva er det du sier?
Sa "Det er en annen", og så rett i mine øyne
Min første kjærlighet knuste hjertet mitt for første gang, og jeg var som
Baby, baby, baby oh
Som baby, baby, baby no
Som baby, baby, baby no oh
Trodde du ville alltid være min, min
Baby, baby, baby oh
Som baby, baby, baby no
Som baby, baby, baby no oh
Trodde du ville alltid være min, min

 

[decibelius]

Godt han ikke var for høy på pæra til å akseptere prisen da.

 

[bluesbreaker]

Kanskje den ikke passer helt, men litt morsom var den.

 

[Dr Dong]

Lengre intervju med Song and Dance Man i anledning den trippelplata.

Om R&R:

«“Braggin’” was done by Duke Ellington in 1938 – it’s the sort of big band swinging blues that led directly to rock and roll. As a kid, did rock and roll feel like a new thing to you or an extension of what was already going on?

Rock and roll was indeed an extension of what was going on – the big swinging bands – Ray Noble, Will Bradley, Glenn Miller, I listened to that music before I heard Elvis Presley. But rock and roll was high energy, explosive and cut down. It was skeleton music, came out of the darkness and rode in on the atom bomb and the artists were star headed like mystical Gods. Rhythm and blues, country and western, bluegrass and gospel were always there – but it was compartmentalized – it was great but it wasn’t dangerous. Rock and roll was a dangerous weapon, chrome plated, it exploded like the speed of light, it reflected the times, especially the presence of the atomic bomb which had preceded it by several years. Back then people feared the end of time. The big showdown between capitalism and communism was on the horizon. Rock and roll made you oblivious to the fear, busted down the barriers that race and religion, ideologies put up. We lived under a death cloud; the air was radioactive. There was no tomorrow, any day it could all be over, life was cheap. That was the feeling at the time and I’m not exaggerating. Doo-wop was the counterpart to rock and roll. Songs like “In the Still of the Night,” “Earth Angel,” “Thousand Miles Away,” those songs balanced things out, they were heartfelt and melancholy for a world that didn’t seem to have a heart. The doo-wop groups might have been an extension, too, of the Ink Spots and gospel music, but it didn’t matter; that was brand new too. Groups like the Five Satins and the Meadowlarks seemed to be singing from some imaginary street corner down the block. Jerry Lee Lewis came in like a streaking comet from some far away galaxy. Rock and roll was atomic powered, all zoom and doom. It didn’t seem like an extension of anything but it probably was.»

https://www.bobdylan.com/news/qa-with-bill-flanagan/

 

[Dr Dong]

Var og hørte Song and Dance Man i Gøteborg; utrolig hvordan den mannen har drivet i behold, og et fantastisk band. For min del en av de beste konsertene jeg har vært på med dikteren og sangeren – konserthuset i Oslo er av de andre. Den eminente høydaren var en gammel låt i ny innpakning: Girl of the North Country. Den mannen kan hente diamanter ut av enkle sanger!

(Vet ikke hva som skjedde i Bergen, men ingressen på den anmeldelsen i BT må være gjort av en out of tune. Bedre Dagsavisen som skimter evigheten. Aftenposten har ikke noen anmeldelse som jeg har sett. De satt kanskje med huet i ræva og hørte egne tarmlyder, som jo intet er å berette om.)

I tillegg har vi jo Rolling Thunder Revue: A Bob Dylan Story by Martin Scorsese å glede oss over. Ligger på Netflix. Heldigvis får vi mange hele sanger, og ikke bare lydskudd kjørt inn blant prat og bilde. Det er i seg selv god nok grunn til å se den.

Hva angår filmen selv, så er det greit å få med seg litt korreksjonslitteratur; den er ingen dokumentar!

Denne er grei i så måte: https://time.com/5604841/bob-dylan-martin-scorsese-rolling-thunder-revue-true-story/

Som et tillegg: Utrolig hvordan den tilstedeværelsen mannen har som en kan se i filmen fremdeles er der idag!