Tenkte jeg skulle lage min egen lille Hi-Fi Tråd.
Litt historikk.
Hi-Fi interessen startet på meget tidlig 90-tall. Jeg klarte å overbevise mine foreldre om at veien til lykke og en rusfri ungdomstid var via godlyden fra et ordentlig stereoanlegg. Dali 104 høyttalere og Denon elektronikk ble kjøpt for forskuddterte konfirmasjonspenger. En vellykket kombinasjon, som satte rølpesystemer basert på Cervin Wega og NAD kraftig i skammekroken. Kameratene var selvsagt kraftig uenig og mente jeg var blitt lurt. Kvalitet ble målt i Desibel på den tiden må vite.
Vel vel. Et frø var sådd, og ikke visste jeg at nevrosene og avhengigheten til denne interessen var for evigheten....
Min Denon DCD 690 ble byttet ut til fordel for Marantz CD 63 mkII etter en stund. En klar forbedring!
Neste skritt på veien var ny forsterker. Etter inngående dealing med en ansatt på Hi Fi klubben ble Electrocompaniet ECI1 kjøpt. Da var jeg meget klar på at jeg muligens hadde kjøpt verdens beste forsterker ;D Denon PMA 480R måtte vike plassen for dette smykket av en forsterker. Mine Dali 104 ble oppgradert med nye internkabler og fulgte på enda et hakk opp på skalaen.
Så var tiden overmoden for bytte av høyttalere.
Matrix 804 ble kjøpt og jeg mente selv dette svingte rått. Beklageligvis var mine kompiser ikke helt på linje. Tvert imot.... de mente jeg gikk motstrøms i forhold til hva de betraktet som kvalitet. Kjedelig og overpriset var dommen. Illusjonene brast og jeg holdt nesten på å "oppgradere" til Cervin for å få tilbake litt streetcred.
Etter en stund fant jeg ut at jeg likte lyden av DALI bedre og gikk til innkjøp av DALI Grand Coupe.
Dette anlegget hadde jeg i mange år. Kjøpekraften var på et minimum og tiden gikk til tweaking, woodoo, grønn tusj, og andre forbedringer med vekslende hell.
Videregående var unnagjort og jeg ble forvist i HiFi eksil i et års tid.
Anlegget ble solgt og jeg byttet HiFi med sosialt samvær med sinte grønne menn i tricot.
Vel hjemme igjen fikk jeg muligheten til å bli en vaskeekte bransjemann.
Bransjemann var jeg i mange år. Hi-Fi interessen blir veldig utvasket i en sådan jobb og man mister ambisjonene om å få til de helt store tingene på hjemmebane når en har mulighet til å leke med mye bedre produkter på jobb. Byttetrangen tar overhånd og jeg klarte ikke å slå meg til ro med mitt hjemmeanlegg i denne perioden.
Vel og merke helt til jeg tok med meg MC 275 hjem på test. Høyttalerne var Audiovector M3 signature. Ikke visste jeg at rør var så morsomt. Jeg hadde en forestilling om at rør var kun for jazz-onanisten. Mykt i fløyene og en svulmende, alt for "bred" mellomtone var min illusjon av hvordan rør i forsterkeriet oppførte seg.
Helt feil!!!!!!!!!
Her var et sinnsykt trøkk, timing og en helt annen realisme enn jeg noen gang hadde forestillt meg. Audiovector M3 signature viste seg å være en meget kapabel høyttaler. Interessen var tilbake..... HURRA.
Dessverre ble Audiovectorene for sinte i vår nyinnkjøpte leilighet. Naboene i leiligheten ved siden hadde velvillig tatt på seg rollen som lydkonsulenter og anbefalte meg en stativhøyttaler med 5 tommers basselement. Proac respons 1sc ble kjøpt inn og erstattet M3 signature. Ikke bra... jeg var tilbake i skyggenes dal uten toner under 60 Hz. Rock ble erstattet med svisker og forfallet var et faktum.
Dette var jo såklart ikke et blivende sted. Leiligheten ble solgt og vi kjøpte oss enebolig med avstand til naboene.
Jeg kompenserte umiddelbart og kjøpte Gradient Revolution 05 til min samboers forskrekkelse. Nye hustegninger ble skissert og låvnaden om stor yttergang med walk in closet ble injisert. Rett medisin... søknaden innvilget.
Desverre var ikke Mono MC 275 nok til å få ordentlig kontroll på de store basselementene til Gradientene. Dette var mat for transistorwatt. Jeg hadde ikke hjerte til å skille meg med mine 275 som hadde gitt meg så mange store musikalske øyeblikk. Gradientene måtte gå.
Nå begynner vi å nerme oss sanntid i min lille historie.
Inn kom Gallo Ref. 3.1. Stort var sjokket når det viste seg at disse små søte kasserollene var enda mer glade i effekt enn Gradientene. Imidlertid ble en ting klart fra første tone. DETTE er meget kompetente høyttalere. De integrerte bra i rommet og hadde ikke antydninger til romlebass. Romlebass kommer høyt opp på min nevroseliste og blir ikke akseptert.
Dessverre ble det klart etter mange runder med omplasseringer av høyttalerene at noe måtte gjøres. MC 275 måtte gå...
Jeg gråt en skvett og sendte forsterkerne til Sverige.
Som betaling ble Plinius SA 250 MKIV skippet.
Sanntid er kommet
Et lite bilde:
Litt historikk.
Hi-Fi interessen startet på meget tidlig 90-tall. Jeg klarte å overbevise mine foreldre om at veien til lykke og en rusfri ungdomstid var via godlyden fra et ordentlig stereoanlegg. Dali 104 høyttalere og Denon elektronikk ble kjøpt for forskuddterte konfirmasjonspenger. En vellykket kombinasjon, som satte rølpesystemer basert på Cervin Wega og NAD kraftig i skammekroken. Kameratene var selvsagt kraftig uenig og mente jeg var blitt lurt. Kvalitet ble målt i Desibel på den tiden må vite.
Vel vel. Et frø var sådd, og ikke visste jeg at nevrosene og avhengigheten til denne interessen var for evigheten....
Min Denon DCD 690 ble byttet ut til fordel for Marantz CD 63 mkII etter en stund. En klar forbedring!
Neste skritt på veien var ny forsterker. Etter inngående dealing med en ansatt på Hi Fi klubben ble Electrocompaniet ECI1 kjøpt. Da var jeg meget klar på at jeg muligens hadde kjøpt verdens beste forsterker ;D Denon PMA 480R måtte vike plassen for dette smykket av en forsterker. Mine Dali 104 ble oppgradert med nye internkabler og fulgte på enda et hakk opp på skalaen.
Så var tiden overmoden for bytte av høyttalere.
Matrix 804 ble kjøpt og jeg mente selv dette svingte rått. Beklageligvis var mine kompiser ikke helt på linje. Tvert imot.... de mente jeg gikk motstrøms i forhold til hva de betraktet som kvalitet. Kjedelig og overpriset var dommen. Illusjonene brast og jeg holdt nesten på å "oppgradere" til Cervin for å få tilbake litt streetcred.
Etter en stund fant jeg ut at jeg likte lyden av DALI bedre og gikk til innkjøp av DALI Grand Coupe.
Dette anlegget hadde jeg i mange år. Kjøpekraften var på et minimum og tiden gikk til tweaking, woodoo, grønn tusj, og andre forbedringer med vekslende hell.
Videregående var unnagjort og jeg ble forvist i HiFi eksil i et års tid.
Anlegget ble solgt og jeg byttet HiFi med sosialt samvær med sinte grønne menn i tricot.
Vel hjemme igjen fikk jeg muligheten til å bli en vaskeekte bransjemann.
Bransjemann var jeg i mange år. Hi-Fi interessen blir veldig utvasket i en sådan jobb og man mister ambisjonene om å få til de helt store tingene på hjemmebane når en har mulighet til å leke med mye bedre produkter på jobb. Byttetrangen tar overhånd og jeg klarte ikke å slå meg til ro med mitt hjemmeanlegg i denne perioden.
Vel og merke helt til jeg tok med meg MC 275 hjem på test. Høyttalerne var Audiovector M3 signature. Ikke visste jeg at rør var så morsomt. Jeg hadde en forestilling om at rør var kun for jazz-onanisten. Mykt i fløyene og en svulmende, alt for "bred" mellomtone var min illusjon av hvordan rør i forsterkeriet oppførte seg.
Helt feil!!!!!!!!!
Her var et sinnsykt trøkk, timing og en helt annen realisme enn jeg noen gang hadde forestillt meg. Audiovector M3 signature viste seg å være en meget kapabel høyttaler. Interessen var tilbake..... HURRA.
Dessverre ble Audiovectorene for sinte i vår nyinnkjøpte leilighet. Naboene i leiligheten ved siden hadde velvillig tatt på seg rollen som lydkonsulenter og anbefalte meg en stativhøyttaler med 5 tommers basselement. Proac respons 1sc ble kjøpt inn og erstattet M3 signature. Ikke bra... jeg var tilbake i skyggenes dal uten toner under 60 Hz. Rock ble erstattet med svisker og forfallet var et faktum.
Dette var jo såklart ikke et blivende sted. Leiligheten ble solgt og vi kjøpte oss enebolig med avstand til naboene.
Jeg kompenserte umiddelbart og kjøpte Gradient Revolution 05 til min samboers forskrekkelse. Nye hustegninger ble skissert og låvnaden om stor yttergang med walk in closet ble injisert. Rett medisin... søknaden innvilget.
Desverre var ikke Mono MC 275 nok til å få ordentlig kontroll på de store basselementene til Gradientene. Dette var mat for transistorwatt. Jeg hadde ikke hjerte til å skille meg med mine 275 som hadde gitt meg så mange store musikalske øyeblikk. Gradientene måtte gå.
Nå begynner vi å nerme oss sanntid i min lille historie.
Inn kom Gallo Ref. 3.1. Stort var sjokket når det viste seg at disse små søte kasserollene var enda mer glade i effekt enn Gradientene. Imidlertid ble en ting klart fra første tone. DETTE er meget kompetente høyttalere. De integrerte bra i rommet og hadde ikke antydninger til romlebass. Romlebass kommer høyt opp på min nevroseliste og blir ikke akseptert.
Dessverre ble det klart etter mange runder med omplasseringer av høyttalerene at noe måtte gjøres. MC 275 måtte gå...
Jeg gråt en skvett og sendte forsterkerne til Sverige.
Som betaling ble Plinius SA 250 MKIV skippet.
Sanntid er kommet
Et lite bilde:
