En høst med Beethoven

[ch]

Siste etappe av Beethoven-Fest, og alle symfoniene belyst av Brüggen og SSO.
Avslutningen var på onsdag med 8. og 9. symfoni. Det er alltid deilig å høre et stort kor med orkester i grandios musikk, bare lyd-opplevelsen av denslags er nok for meg. Likevel rangerer 8 foran 9 for meg denne kvelden. Niende er tung, vrang og vanskelig å få sving på syns jeg.

8 ble meget godt spilt og 9 er vanskelig - enig i det, spesielt 4. sats, men det skyldes kanskje mest hifi'ens begrensninger. I konsertsalen kom storheten i verket mye klarere fram og siste sats ble kveldens desiderte høydepunkt. Med orkester, solister og kor, blir lydbildet rett og slett for stort og komplisert for hifi, og den musikalske opplevelsen blir skadelidende.

I motsetning til for eksempel pianosonaten op.109 som ble spilt på forkonserten. Den har jeg spilt mange ganger hjemme i Pollini sin versjon på DG og forskjellen i lyden er såpass liten at det ikke går ut over det musikalske utbyttet*.
Kanskje snarere tvert i mot, siden det er sjelden å oppleve pianister av Pollini sitt format spille Beethoven live i Stavanger**.

Den beste konserten i serien ble den med nr 4 og 5, med nr. 5 som toppen (av alt egentlig, med det blir OT), fulgt av 4 sats i nr. 9 og nr. 3. Andre inntrykk;
- serien var en effektiv påminnelse om hvilket fantastisk verk Beethoven 1-9 er***
- spilling uten vibrato var effektivt, den klare og rene lyden passet meget godt til Beethoven - i hvert fall i Bruggen sin versjon. Hørte til sammenligning Oslo Filharmonikerne på fredag (2 dager etter nr.9) i et program med blant annet Mozart og Mendelssohn. Godt spilt, men lurer på hvordan Mozart for eksempel hadde vært uten vibrato…hm..har ikke vært så bevisst på dette før…
- en serie som dette, er en fantastisk opplevelse og bør gjentas for andre komponister; summen blir mye vektigere og interessant enn de enkelte symfoniene hørt i tilfeldig rekkefølge og med store mellomrom i tid

mvh

* Litt OT, men denne serien har bevisstgjort meg litt i forhold til lyd og hva den gjør for den musikalske opplevelsen; Hifi gjør seg best med enkel musikk. Det er nok grunnen til at det spilles så mye enkel akustisk ”jazz”, gjerne med en kvinnelig vokalist rundt om på demoer. Det lyder ganske enkelt ofte meget bra. Hadde en i stedet spilt 4.sats fra LvB 9, har jeg en mistanke om at de fleste anleggene hadde blitt nokså brutalt avslørt som utilstrekkelige til jobben.
** så en gang Martha Argerich fremføre Beethoven i Petrikirken – opplevelsen sitter enda i. Så live er bedre for piano også, med ca. lik kvalitet på pianisten.
*** ulempen er at det meste annet blir litt lettvekt i direkte sammenligning. Selv Mozarts klarinettkonsert på fredagen ble nesten - skal en våge å bruke utrykket? – til lett popmusikk. Og det til tross for en utrolig god framføring av solisten Martin Fröst – har egentlig sjelden sett en så bra solist, men igjen, OT.

 

[awe]

Her har det visst skjedd ting siden jeg var innom sist. Mitt siste svar til kritikken av den mye omtalte konserten med Mutter, Ozawa og BPO skyldtes et innlegg fra Vidar P i, hva skal jeg si, sterke ordelag. Det har han(?) i mellomtiden fjernet. Slik er det, og nok om det fra min side.

 

[ottone]

Høsten er ikke slutt. I dag ble det avspasering og handel igjen, Norrington med symfoni nr.1 og 3 , og Carlos Kleiber/Berlinerne med 5 og 7. Jeg åpnet med Norrington i bilen på vei hjem, og det artig, var friske takter må jeg si! Potensiell sykle-til-jobben-musikk på fine høstdager dette. Etter middag en ny kjøretur og jeg detter opp i radio-opptakk av min fine konsert-opplevelse nylig med Brüggen og 7.symfonien., riktig opphøyd er det og stemningen sitter fremdeles i kroppen. Vel hjemme og freden senker seg så slipper C. Kleiber (1975 ?) til på ny-spilleren og Syvende får kjørt seg igjen. Førsteinntrykket av Kleiber er litt masete her syns jeg, men det er gnist og energi og solid gjennomført. Mester Klemperer står der på hylla og holder øye med oss. På toppen av alt lå USA-pakke med DuPre/Elgar og ventet da jeg kom hjem idag men det blir for mye for denne tråden. Jeg er kanskje en smule forvirret etter denne kombinasjonen, så inntrykkene må tas med en klype salt i kveld. Stor musikk er det uansett og jeg likte faktisk alt jeg har hørt i dag.

Jørgen

 

[ottone]

Ja, stilt overfor en slik gjeng med skjønnere og verdensmestre må en bare trede til side, men jeg begynner virkelig å lure på om ikke Hifisentralens klassiskavdeling er i ferd med å spore av.

Nei, det bekymrer overhodet ikke at noen smører tjukt på av og til. Jeg beklager sterkt at jeg ikke fikk med meg konserten så omdiskutert som den ble. Her blir jeg virkelig nysgjerrig. Finnes det smakebiter på nettet? Må innrømme at jeg er svak for Mutters første innspilling av LvB-konserten med Karajan, det er en av mine mest spilte LPer, og det er ikke umulig at jeg hadde likt dette her også, heh!

 

[Bach_Man]

Mutter har forandret seg mye siden Karajan-tiden. Nå står hun for noen av de mest overdrevne og subjektive tolkningene av mainstreamrepertoaret. Men hun er ganske anerkjent i musikk fra det 20 århundre.

 

[ottone]

Mutter har forandret seg mye siden Karajan-tiden. Nå står hun for noen av de mest overdrevne og subjektive tolkningene av mainstreamrepertoaret. Men hun er ganske anerkjent i musikk fra det 20 århundre.

Subjektive tolkninger, huff det høres ikke sunt ut

 

[Elektron]

Prøv Mutter spille Beethovens "Violin Concerto" med New York Philharmonikerne under ledele av Kurt Masur.

mvh

Elektron

 

[ottone]

Prøv Mutter spille Beethovens "Violin Concerto" med New York Philharmonikerne under ledele av Kurt Masur.

mvh

Elektron

det vil jeg sjekke ut ved anledning. Jeg fant Ozawa og Mutter-konserten på Youtube og det ble ikke spilt ferdig nei.

I mellomtiden nyter jeg annen Beethoven, for eksempel

Mange spiller Beethoven bra, men dette syns jeg er godt. Milstein er min nye favoritt, han kjemper med Oistrakh om plassen øverst på hylla her. Oistrakh leder p.g.a. flere innspillinger så jeg må kjøpe mer M.
J.

 

[Steinar_Lund]

Da har jeg rast igjennom- bokstavelig talt- disse to symfoniene no5 og no7 med Carlos Kleiber.

Fikk mitt første "sjokk" allerede på de første tonene av 5.
Skjelden jeg får en så sterk følelse av at triolene ikke er opptakt, men rett på første hele takt.....
Dette er forøvrig en kjent måte å "lure" publikum på om et orkester ikke fikser opptakten.
Ja, det skjer rundt om i verden ;D

Synes Kleiber gjør mye fint, men til og med jeg som ikke alltid uten videre godtar Bernsteins måte å gjøre tempi på, synes at Kleiber er vel mye på galloppen i 7.

Men bevares, en vel verdt innvistering i en fin fremførelse av disse to symfoniene

For å pirke litt: De første tonene av 5. symfoni er ingen triol. Taktarten er 2/4; første takt innledes med en åttendedels-pause, fulgt av tre åttendedels-noter. Problemet mange dirigenter (inkludert Kleiber) sliter med er vel snarere å få opptakten til ikke å høres ut som en triol. Det kan være vanskelig, og det er ikke enkelt for lytteren å fornemme. Det er kanskje noe lettere hvis man er ti stede i konsertlokalet, eller ser på f.eks. DVD. Da har man mulighet til å følge med på hva dirigenten foretar seg med pinnen sin.

 

[ottone]

10 minutter kø og venting på postkontoret utløste dette impulskjøpet:

349 kroner i butikk er vel ikke så ille for 40 CDer fra Brilliant Classics. (Bok & Media ved postkontoret i Stavanger)
Kvaliteten? Jeg har ikke hørt så mye ennå, men jeg får f.eks. Herbert Blomstedt/Dresden med symfoniene, John Lill med pianosonatene, Sugitani/Oskamp med pianokonsertene. Pluss masse kammernusikk. Litt varierte kommentarer på nettet ser jeg, men jeg stoler uansett på at Brilliant ikke gir ut skrot, så dette er nok verd prisen. Jeg tror forresten de hadde en boks til stående.
7. symfonien spiller nå, og det høres friskt og fint ut. Litt kvikk og lys kanskje, men jeg er vel preget av gjentatte gjennomganger av Klemperer-boksen. Neste jeg må sjekke er strykekvartettene.

Og det syns jeg var en grei avslutning på min lange høst med Beethoven.

J