G
Gjestemedlem
Gjest
La meg fortelle deg dette med en gang før vi går videre. Du er høyst sannsynligvis ikke et levende menneske. Du er derimot sannsynligvis et dataprogram i en simulering.
Dette høres vel ut som vås eller matrixfantasier. Men tenk litt på dette.
Med den akselerasjonen vi ser på datamaskiner, regnekraft og virtuelle verdener, kvantedatamaskiner, kunstig intelligens vil det være høyst sannsynlig at man om 50-100 eller kanskje heller 1000 år er i stand til å simulere jorden og livet her på en svært virkelighetstro måte.
Mange på den tiden, hvis vi kan bruke begrepet om fremtiden, lurer sikkert på hvordan det var å leve i år 2008, 1915, 1222 eller -233. Da kan man lage simuleringer av hvordan livet var dengangen, og befolke den med organismer og realistiske fysikkmodeller som gjør det svært så virkelighetstro. Datamaskinene er allerede integrert med de menneskelige hjernefunksjonene og sanseapparatene så det hele synest helt virkelig for dem som deltar.
Man kan også se for seg at man utifra rene forskningshensyn kjører millioner med slike simuleringer for å teste ut variasjoner og endringer.
Så vi vil da ha en situasjon med f.eks. 100.000 simuleringer, men bare 1 virkelighet.
Så hva er oddsen for at du befinner deg i den ene virkeligheten og ikke i en av den 100.000 simuleringene?
Hvis vi ikke har helt usannsynlig flaks så er vi nok bare del i en simulering ja. Og da er vi alle bare dataprogramer som er gitt en viss selvstendighet basert på sannsynligheter mer enn linjær programmering.
Jo lenger frem i tiden vi tenker oss, jo større er sjansen for at dette vil skje. Og hvis det er bortimot helt sannsynlig at dette vil skje. Så er det like sannsynlig at det allerede har skjedd. Og jo lenger frem i tid man går jo mer øker sannsyligheten for at vi er der allerede, men i en historisk simulering av år 2008 til noens forlystelse eller som forskningsobjekter.
Kanskje i et avansert forsøk i en skoleklasses samfunsfag, naturfag- eller historietimer.
Hvem vet?
Dette høres vel ut som vås eller matrixfantasier. Men tenk litt på dette.
Med den akselerasjonen vi ser på datamaskiner, regnekraft og virtuelle verdener, kvantedatamaskiner, kunstig intelligens vil det være høyst sannsynlig at man om 50-100 eller kanskje heller 1000 år er i stand til å simulere jorden og livet her på en svært virkelighetstro måte.
Mange på den tiden, hvis vi kan bruke begrepet om fremtiden, lurer sikkert på hvordan det var å leve i år 2008, 1915, 1222 eller -233. Da kan man lage simuleringer av hvordan livet var dengangen, og befolke den med organismer og realistiske fysikkmodeller som gjør det svært så virkelighetstro. Datamaskinene er allerede integrert med de menneskelige hjernefunksjonene og sanseapparatene så det hele synest helt virkelig for dem som deltar.
Man kan også se for seg at man utifra rene forskningshensyn kjører millioner med slike simuleringer for å teste ut variasjoner og endringer.
Så vi vil da ha en situasjon med f.eks. 100.000 simuleringer, men bare 1 virkelighet.
Så hva er oddsen for at du befinner deg i den ene virkeligheten og ikke i en av den 100.000 simuleringene?
Hvis vi ikke har helt usannsynlig flaks så er vi nok bare del i en simulering ja. Og da er vi alle bare dataprogramer som er gitt en viss selvstendighet basert på sannsynligheter mer enn linjær programmering.
Jo lenger frem i tiden vi tenker oss, jo større er sjansen for at dette vil skje. Og hvis det er bortimot helt sannsynlig at dette vil skje. Så er det like sannsynlig at det allerede har skjedd. Og jo lenger frem i tid man går jo mer øker sannsyligheten for at vi er der allerede, men i en historisk simulering av år 2008 til noens forlystelse eller som forskningsobjekter.
Kanskje i et avansert forsøk i en skoleklasses samfunsfag, naturfag- eller historietimer.
Hvem vet?
