Re: Dyre digitalkabler - bare tøys?
Jeg kjøpte en Denon DVD 2900 som jeg satte inn i hovedanlegget, fordi jeg ville ha en spiller som tok alle formater. Denne var koplet til Tact forforsterker med asrc på inngangen. Etter noen dager oppdaget jeg at jeg ikke lengre orket å høre på musikk. Fram med den gamle CD-spilleren for A/B testing. En Denon DCD S-10, modifisert med klokke fra LC Audio. Samme låta i begge spillerne. Switche fram og tilbake med fjernkontrollen. Stor forskjell. Betydelig renere lyd over hele fjøla med CD-spilleren.
DVD-spilleren låt forurenset og udynamisk, men det var en type lydsignatur som er vanskeligere å beskrive enn mange andre lydsignaturer jeg har vært borti. Det var en vesentlig lydforskjell, også i forhold til hva man hører når man sammenligner effektforsterkere og høyttalere. Men disse unotene påkalte ikke like mye oppmerksomhet. Allikevel var de mye mer ubehabelig i lengden enn andre unoter som man kan avsløre på elektronikk og høyttalere. Nr. 2 anlegget i heimen hvor den gamle cd-spilleren gjør nytte var totalt sett var en mye bedre musikkformidler til tross for mye simplere forsterker og høyttalere.
Jeg gjennomførte etterhvert betydelige modifikasjoner på DVD-spilleren. Strømforsyningen fikk bedre komponenter, mekanisk demping, og ny klokke. Etter dette var den nogenlunde ajour med cd-spilleren på lydkvalitet over spdif utgangen. Kanskje også hakket vassere. Den siste tendensen til hardhet i øvre mellomtone/diskant over SPDIF-utgangen forsvant nesten helt da jeg erstattet den passive spdif-utgangen med en video buffer - og satte på bnc-plugger i begge apparatene. Ikke en kjempestor forskjell, men en viktig forskjell når man sitter og lytter på et 10sekunder kutt gang etter gang, fordi det fremkaller en ulyd som helst ikke skulle vært der. Det var forresten en arie fra La Traviata med tendenser til overstyring når sopranen gir full gass jeg brukte som "måleinstrument"
Modifikasjonene gikk over noen måneder og jeg gjorde flere AB tester underveis. Det hører med til historien at jeg hadde oppgraderinger i mente da jeg anskaffet DVD-spilleren. Men mens jeg hadde forventet store forskjeller på de analoge utgangene, så hadde jeg hadde kun forventet marginale lydforskjeller på digitalutgangen. Jeg må bare si at jeg ble mektig overrasket over hvor stor del av lydkvaliteten som ble avgjort i det digitale domenet.
Så kan man si at DVD-spillere ikke er CD-spillere. Og det stemmer selvsagt. Men DVD 2900 fikk skryt for lydkvaliteten da den kom ("bra til å være dvd"). Og hvis jitter ved spdif overføring ikke var et problem, så skulle denne DVD-spilleren uansett ha gitt den samme lyden ved spdif overføring som den gamle cd-spilleren. Denne erfaringen er min hovedreferanse for hvordan jitter kan høres ut. Jeg har også gjort andre modifikasjoner som har forbedret den digitale delen av signalkjeden, men har da ikke hatt like sikre holdepunkter for å vurdere hvor mye det har betydd for lyden.
Benchmark1 og enkelte andre DACer fra proffleverandørene takler dårlige transporter mye bedre enn mye av det som lages for konsumentmarkedet . Det skyldes kanksje at proffleverandørene tar jitterutfordringen mye mer seriøst enn de fleste konsumentleverandørene. Kanskje skyldes det også at de ikke er så sterkt bundet opp i SPDIF-protokollen.
Jitter er en utbredt forvrengningsmekanisme. Man må ha et dårlig kontaktnett og lite erfaring for å ikke se det. Mange av de som både har teknologisk kompetanse og driver med high end hifi har erkjent dette og jobber systematisk med å redusere jittereffekter. I enkelte miljøer finner man finner folk som virkelig har greie på dette. Som måler, lytter, bygger, modifiserer, tester, gir og tar imot kritikk.
Men slike folk har vi jo ikke bruk for. For her på HFS - her har vi folk som vet bedre. Og som later til å trives i altfor store sko.
Når man bruker spdif-overføring så er jitter den mest nærliggende forklaringen på lydforskjeller.
Jeg kjøpte en Denon DVD 2900 som jeg satte inn i hovedanlegget, fordi jeg ville ha en spiller som tok alle formater. Denne var koplet til Tact forforsterker med asrc på inngangen. Etter noen dager oppdaget jeg at jeg ikke lengre orket å høre på musikk. Fram med den gamle CD-spilleren for A/B testing. En Denon DCD S-10, modifisert med klokke fra LC Audio. Samme låta i begge spillerne. Switche fram og tilbake med fjernkontrollen. Stor forskjell. Betydelig renere lyd over hele fjøla med CD-spilleren.
DVD-spilleren låt forurenset og udynamisk, men det var en type lydsignatur som er vanskeligere å beskrive enn mange andre lydsignaturer jeg har vært borti. Det var en vesentlig lydforskjell, også i forhold til hva man hører når man sammenligner effektforsterkere og høyttalere. Men disse unotene påkalte ikke like mye oppmerksomhet. Allikevel var de mye mer ubehabelig i lengden enn andre unoter som man kan avsløre på elektronikk og høyttalere. Nr. 2 anlegget i heimen hvor den gamle cd-spilleren gjør nytte var totalt sett var en mye bedre musikkformidler til tross for mye simplere forsterker og høyttalere.
Jeg gjennomførte etterhvert betydelige modifikasjoner på DVD-spilleren. Strømforsyningen fikk bedre komponenter, mekanisk demping, og ny klokke. Etter dette var den nogenlunde ajour med cd-spilleren på lydkvalitet over spdif utgangen. Kanskje også hakket vassere. Den siste tendensen til hardhet i øvre mellomtone/diskant over SPDIF-utgangen forsvant nesten helt da jeg erstattet den passive spdif-utgangen med en video buffer - og satte på bnc-plugger i begge apparatene. Ikke en kjempestor forskjell, men en viktig forskjell når man sitter og lytter på et 10sekunder kutt gang etter gang, fordi det fremkaller en ulyd som helst ikke skulle vært der. Det var forresten en arie fra La Traviata med tendenser til overstyring når sopranen gir full gass jeg brukte som "måleinstrument"
Modifikasjonene gikk over noen måneder og jeg gjorde flere AB tester underveis. Det hører med til historien at jeg hadde oppgraderinger i mente da jeg anskaffet DVD-spilleren. Men mens jeg hadde forventet store forskjeller på de analoge utgangene, så hadde jeg hadde kun forventet marginale lydforskjeller på digitalutgangen. Jeg må bare si at jeg ble mektig overrasket over hvor stor del av lydkvaliteten som ble avgjort i det digitale domenet.
Så kan man si at DVD-spillere ikke er CD-spillere. Og det stemmer selvsagt. Men DVD 2900 fikk skryt for lydkvaliteten da den kom ("bra til å være dvd"). Og hvis jitter ved spdif overføring ikke var et problem, så skulle denne DVD-spilleren uansett ha gitt den samme lyden ved spdif overføring som den gamle cd-spilleren. Denne erfaringen er min hovedreferanse for hvordan jitter kan høres ut. Jeg har også gjort andre modifikasjoner som har forbedret den digitale delen av signalkjeden, men har da ikke hatt like sikre holdepunkter for å vurdere hvor mye det har betydd for lyden.
Benchmark1 og enkelte andre DACer fra proffleverandørene takler dårlige transporter mye bedre enn mye av det som lages for konsumentmarkedet . Det skyldes kanksje at proffleverandørene tar jitterutfordringen mye mer seriøst enn de fleste konsumentleverandørene. Kanskje skyldes det også at de ikke er så sterkt bundet opp i SPDIF-protokollen.
Jitter er en utbredt forvrengningsmekanisme. Man må ha et dårlig kontaktnett og lite erfaring for å ikke se det. Mange av de som både har teknologisk kompetanse og driver med high end hifi har erkjent dette og jobber systematisk med å redusere jittereffekter. I enkelte miljøer finner man finner folk som virkelig har greie på dette. Som måler, lytter, bygger, modifiserer, tester, gir og tar imot kritikk.
Men slike folk har vi jo ikke bruk for. For her på HFS - her har vi folk som vet bedre. Og som later til å trives i altfor store sko.
