Dynamikk - LP og CD

[Steinar_Lund]

Viser til tråden "Beste Holst - Planetene innspilling?" under Klassisk.
Jeg vet ikke om dette er den rette avdelingen å poste dette innlegget. Hvis man mener det heller hører hjemme et annet sted, er det greit for meg om det blir flyttet.
Nevnte tråd utviklet seg etterhvert til en debatt om Telarcs 1812 Ouverture, hvor det kom frem at LP-versjonen har mer dynamikk enn CD-versjonen. Det fikk meg til å tenke på det Akers Mic skrev i sine tidlige kataloger, at CDene til Telarc og Digital Domain (tror jeg det var) var spilt inn uten dynamisk begrensning. Derfor var det litt overraskende for meg å lese at CDen er kraftig dynamikkbegrenset, og jeg tenker med skrekkblandet fryd på hvordan det er å lytte til LPen på et potent anlegg.
Jeg trodde at en av CD-mediets egenskaper var grenseløs dynamikk (hvis man våget). I så fall synes jeg det er litt merkelig at et selskap med et så sterkt fokus på lydkvalitet som Telarc velger å begrense dynamikken på sine CDer.
Eller det slik at jeg er fullstendig på villspor, og at CD pr. definisjon har større dynamikkbegrensing enn LP?

I Lærde, opplys meg!

 

[Valentino]

CD-mediet klarer i praksis ca. 93dB.
En god LP/grammofon/pickup/RIAA klarer kanskje 70dB.

 

[Voff]

Jeg trodde at en av CD-mediets egenskaper var grenseløs dynamikk (hvis man våget). I så fall synes jeg det er litt merkelig at et selskap med et så sterkt fokus på lydkvalitet som Telarc velger å begrense dynamikken på sine CDer.
Eller det slik at jeg er fullstendig på villspor, og at CD pr. definisjon har større dynamikkbegrensing enn LP?

Dynamikken på CD'er (og LP'er for den saks skyld) er ikke bare avhengig av dynamikken på innspillingen men også på mastringen. Dete er i dag helt vanlig at CD er mer komprimerte enn LP'er normalt er: ett eksempel vist her i en eller annen tråd, er de nye Genesis remastrene hvor samme master er brukt på både CD og LP men hvor CD'ene er mer komprimert. CD'er skal tross alt spilles på bærbart utstyr samt i bilen.
Når det gjelder den nevnte Telarcinnspilling, er den såpass ekstrem at jeg tror begrensningen er gjort av sikkerehetshensyn. LP'en er mer en kuriositet; et eksempel på hva som fatisk lar seg gjøre når det gjelder dynamkk og vinyl. Den er stort sett uspillelig!

 

[mteinum]

Her har du en som har gjort en sammenligning:

http://www.audioholics.com/educatio...ology/dynamic-comparison-of-lps-vs-cds-part-4

 

[Steinar_Lund]

Jeg trodde at en av CD-mediets egenskaper var grenseløs dynamikk (hvis man våget). I så fall synes jeg det er litt merkelig at et selskap med et så sterkt fokus på lydkvalitet som Telarc velger å begrense dynamikken på sine CDer.
Eller det slik at jeg er fullstendig på villspor, og at CD pr. definisjon har større dynamikkbegrensing enn LP?

Når det gjelder den nevnte Telarcinnspilling, er den såpass ekstrem at jeg tror begrensningen er gjort av sikkerehetshensyn. LP'en er mer en kuriositet; et eksempel på hva som fatisk lar seg gjøre når det gjelder dynamkk og vinyl. Den er stort sett uspillelig!

Jeg tenkte og på dét. Etter amerikansk lov man man jo også kreve svimlende beløp for den minste ting, så kanskje det ble gjort for å unngå erstatningsansvar ved eventuell skade på utstyr.

 

[Zomby_Woof]

Jeg har den Telarc 1812'ern. Kontrapunkt h klarte ikke å spore på kanonskuddene, jeg har ikke prøvd med Jubilee.

Vi snakker om temmelig brutale utsving her. Rillene ser ut som løkkeskrift..

 

[cox]

Jeg har Romeo og Julie, en Sheffield Labs-innspilling med Erich Leinsdorf fra 1977 eller noe sånt. Den ble i sin tid markedsført med det største dynamiske omfang noensinne. I følge presseskrivene var dette på ca 55 dB. Vet ikke om det er det største dynamiske omfanget, men innledningen på side 2 (husker ikke tittelen) starter med bare noen få svake fioliner og øker til hele orkesteret med full utblåsning. Pickupen sliter virkelig med å holde seg på plass.

 

[Asbjørn]

Teoretisk kan vinyl ha inntil ca 75 dB dynamisk spenn begrenset av størrelsen på vinylmolekylene, 16-bits digital audio 96 dB og 24-bits digital audio 144 dB. Ikke alle disse bit'ene er tilgjengelige i praksis, så en virkelig LP stopper på kanskje 60-70 dB og en CD på 92-93 dB, avhengig av typen vinyl (for LP) og typen dither (for CD). Dither er nødvendig for å redusere en bestemt type uharmonisk forvrengning som skyldes den begrensede oppløsningen i 16 bit. Dither vil derimot ikke være nødvendig i 24 bit, ettersom den forvrengingen havner milevis under støygulvet i anlegget og rommet, så der kan man i prinsippet benytte alle bits til dynamikk.

Til sammenligning, i et stille rom er bakgrunnsstøyen ca 30 dB, og smertegrensen ligger på ca 120 dB, sånn at 90+ dB dynamisk spenn burde være tilstrekkelig for de fleste praktiske formål. Noen hadde tenkt da CD-formatet ble utviklet. Ved kritisk lytting kan man høre lyder et stykke ned i bakgrunnsstøyen, sånn at det kan argumenteres for enda flere bits til audiofile formål. Forsterkere og høyttalere vil også begrense hva som kan gjengis, så 24 bits skulle definitivt være nok.

Men det hjelper ikke stort når platebransjen har tatt seg f..n på å ødelegge innspillingene ved å klemme alt inn i de øverste 6-7 bits for at det skal høres "høyt" ut. Prøv å sammenligne Iron Maiden på vinyl fra 1980 og de CD-remasterne som selges på bensinstasjoner nå. Fysj. Dessverre har den "loudness-galskapen" også nådd tidligere seriøse labels (som Telarc) og musikksjangre (som jazz og klassisk), delvis fordi kunder klager over CD'er med "for lavt nivå" og innspillinger hvor de må "løpe frem og tilbake for å justere volumet hele tiden". Folk forventer ikke bedre, og har aldeles glemt hvordan levende musikk høres ut. :'(

Se også her:
http://www.rollingstone.com/news/story/17777619/the_death_of_high_fidelity
http://www.audioholics.com/education/audio-formats-technology/cd-compression-depression
http://www.google.no/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4GGLL_en&q=loudness+war

 

[Audiophile-Arve]

Jeg har Romeo og Julie, en Sheffield Labs-innspilling med Erich Leinsdorf fra 1977 eller noe sånt. Den ble i sin tid markedsført med det største dynamiske omfang noensinne. I følge presseskrivene var dette på ca 55 dB. Vet ikke om det er det største dynamiske omfanget, men innledningen på side 2 (husker ikke tittelen) starter med bare noen få svake fioliner og øker til hele orkesteret med full utblåsning. Pickupen sliter virkelig med å holde seg på plass.

Lab 7 og 8 er glimrande dynamiske innspelingar. Eg likar dei også musialsk. Du bør sjekke ut kva meir Sheffield gjorde på 70- og 80-talet. Nokre andre av mine favorittar:

- Thelma Houston: "I ve got the music in me" - veldig godt døme på kor mykjedynamikk ein kan legge i vinylrillene når ein droppar bandopptakaren. Her er det miksebordet som overstyrast...
Plata er sjeldan som DD, men eit must i audiofile samanhengar

- Harry James-platene. Tre plater med storband. Glitrande attgjeving

- Sheffield Track record. Gørrkjedeleg musikalsk, men her får du også høyrt kor mykje gøy som kan lurast inn med vinylmolekyl....

Sheffield har massevis av gode innspelingar, men desse er mine favorittar. Det er muleg at AudioMedia i Bergen har nokre av katalogen

 

[vredensgnag]

Tilgjengelig spenn er minst på vinyl av de nevnte, men hva som anvendes er en annen sak. CDer ble ofte produsert for avspilling på kompaktavspillere og bærbare enheter (Discman), og da kom man til at et stort dynamisk spenn var en uting, som førte til at man enten ikke hørte noe, eller at det ble en masse skurring og volumjustering, fordi enheten ikke taklet signalet.

Man kan uten problemer lage innspillinger med stort spenn, og da større på CDer, men da får vi hifi-anmeldelser av typen Asbjørn linket til her en gang, hvor en anmelder klagde over å måtte justere volumet fordi det var slik stor forskjell på høyt og lavt i innspillingen.

Et godt anlegg kan forsere en dynamisk innspilling slik en rallybil takler en veistrekning. Men av ulike grunner så er vi endt opp med veimarkering, fartsbegrensning, trafikklys og biler med sperrer på aksellerasjon ...

 

[Audiophile-Arve]

Tilgjengelig spenn er minst på vinyl av de nevnte, men hva som anvendes er en annen sak. CDer ble ofte produsert for avspilling på kompaktavspillere og bærbare enheter (Discman), og da var et stort dynamisk spenn en uting, som førte til at man enten ikke hørte noe, eller at det ble en masse skurring og volumjustering, fordi enheten ikke taklet signalet.

Man kan uten problemer lage innspillinger med stort spenn, og da større på CDer, men da får vi hifi-anmeldelser av typen Asbjørn linket til her en gang, hvor en anmelder klagde over å måtte justere volumet fordi det var slik stor forskjell på høyt og lavt i innspillingen.

Et godt anlegg kan forsere en dynamisk innspilling slik en rallybil takler en veistrekning. Men av ulike grunner så er vi endt opp med veimarkering, fartsbegrensning, trafikklys og biler med sperrer på aksellerasjon ...

Når ein høyrer Bluray-innspelingane frå 2L på eit anstendig anlegg, slår det meg at dette eigentleg ikkje burde vere noko problem. Då er vegane så breie og rette at ein ikkje treng sikring. Eg merika også at det var enorm skilnad på Telarc si innspeling av 1812-overtyra på Vinyl, CD og SACD (der CD var dårleg oppløyst når det var pianissimo-parti)Men til vanleg mp3-lyd kan eg forstå at dynamikkomfanget ikkje er så stort at ein kan gjere innspelingar slik at det er (head)rom nok til alle...
All musikk burde gjevast ut i tre versjonar: ein MP3 billegutgåve, ein standardutgåve (noko betre enn CD-mediet, kanskje?) , og ei direktekopiert materinnspeling i 192/24-utgåve for spesielt interesserte.
Burde vel vere lett å få til i våre dagar?

 

[slowmotion]

- Harry James-platene. Tre plater med storband. Glitrande attgjeving

-

Jeg har en 10" med Harry James som lyder ypperlig.
Det kan godt hende det er noe av de samme innspillingene
som Sheffield har gitt ut på nytt??

 

[slowmotion]

...(som jazz og klassisk), delvis fordi kunder klager over CD'er med "for lavt nivå" og innspillinger hvor de må "løpe frem og tilbake for å justere volumet hele tiden". Folk forventer ikke bedre, og har aldeles glemt hvordan levende musikk høres ut. :'(

Det kan nok også ha noe med alder og hørsel og bekvemelighet å gjøre.

Jeg satt og hørte på Madama Butterfly i går,
og på slutten er det ganske heftige dynamikkvariasjoner.
Siden jeg er 51 år med tilsvarende hørsel må jeg sitte med ørene på stilk
for å høre hva som skjer i de rolige partiene.
Slik er det i virkerligheten også, men jeg har intrykk av at mange
misliker at det er slik når de blir litt eldre.
Eller de sitter med jalla hodetelefoner , det kan jo godt hende...

 

[vredensgnag]

...(som jazz og klassisk), delvis fordi kunder klager over CD'er med "for lavt nivå" og innspillinger hvor de må "løpe frem og tilbake for å justere volumet hele tiden". Folk forventer ikke bedre, og har aldeles glemt hvordan levende musikk høres ut. :'(

Det kan nok også ha noe med alder og hørsel og bekvemelighet å gjøre.

Jeg satt og hørte på Madama Butterfly i går,
og på slutten er det ganske heftige dynamikkvariasjoner.
Siden jeg er 51 år med tilsvarende hørsel må jeg sitte med ørene på stilk
for å høre hva som skjer i de rolige partiene.
Slik er det i virkerligheten også, men jeg har intrykk av at mange
misliker at det er slik når de blir litt eldre.
Eller de sitter med jalla hodetelefoner , det kan jo godt hende...

Men det har ingen innvirkning på teknologien, det er en subjektiv faktor.

Problemet er nok snarere at i innspillinger der man har brukt realistisk dynamisk spenn, så takler ikke anlegget pådraget fra lavere nivåer og opp til tutti forte. F.eks. i klassisk musikk - der har man et stort spenn, og mange anlegg skurrer og sprekker når orkesteret drar til, selv om det lød helt riktig i de svake partiene.

Dermed skjer det at om man har satt volumet etter max av hva anlegget klarer, så forsvinner de svake partiene; og justerer man etter de svake partiene, så sprekker de sterke.

De fleste konsumenter velger ikke opplagt hifi-løsning: et anlegg som evner å beskrive realistisk dynamikk.
Derfor har produsenter valgt å begrense denne i musikk de slipper.

Dette er en uting.

 

[Valentino]

Man kan uten problemer lage innspillinger med stort spenn, og da større på CDer, men da får vi hifi-anmeldelser av typen Asbjørn linket til her en gang, hvor en anmelder klagde over å måtte justere volumet fordi det var slik stor forskjell på høyt og lavt i innspillingen.

Det er denne CDen:

Omtaler på Amazon, jeg har uthevet den festlige:

This is a very satisfying rendition of Haydn's most popular oratorio. Joseph Haydn is at his inventive best here with a great "creation" in its own right. But I am given to wonder if the musical foundation of the chorus "Die Himmel erzaehalen die Ehre Gottes" written in 1798 might not have been pirated from Mozart's "Flute" of 1791. Similarly Raphael's recitative "Gleich oeffnet"; there are remarkable similarities.

Certainly, as already has been suggested, this recording is of unusually wide dynamic range - a characteristic allowed by the digital process in comparison with analogue pressings - and there are several occasions throughout the performance where I am caused to regret the absence of a remote volume control of my equipment but the dynamics are consistent with a live performance and I make no criticism in this regard. Generally, the recording quality is excellent although the bass strings are a little forward and sometimes boomy. However, in other respects, the recording balance as well as the acoustics of All Saints church, Tooting, are just right.

The ensemble work - orchestral and choral - is very fine as are the soloists; I have admired the American Rodney Gilfry for a long time. Both the sopranos, Sylvia McNair and Donna Brown (the latter having only a brief appearance on stage) give excellent performances with voices fitting well with the musical material; so often soloists are drawn from the grandly operatic world and have voices/styles not best suited to the scale of the oratorio.

Not without its minor imperfections but nevertheless, a performance deserving five stars and recommendation.

---

I have owned this recording for several years and every time I play it, I am totally uplifted by it. The soloists, orchestra and conducting are first rate.

I have a pretty decent audiophile rated stereo system and I don't have any problems with the quality of the recording. I suppose that a really top notch system might highlight issues with the recording quality as it might do with any recording, but frankly, the previous comment critical of the recording quality is much more likely to be the result of poor hearing or poor speakers, improperly located.

If you love 'The Creation' sung in German (as I do), buy in confidence. A more balanced, detailed and passionate recording hasn't been produced.

---

This double-CD is a really good recording of one of Haydn's finest compositions. The Creation is a mature work and a deep expression of faith which shows Haydn at his greatest - which is very great indeed. From the stunning opening "Representation of Chaos" and then the wonderful flooding of the universe with C major light, to terrific choral writing and some lovely arias, this is a pleasure from start to finish. The word "masterpiece" can sometimes make a piece sound worthy and perhaps rather difficult, but The Creation is a masterpiece which is hugely enjoyable and full of glorious music.

Sir John Eliot Gardiner does it proud. The choir and orchestra are outstanding, bringing great precision and verve to the music, and finding real joy and tenderness where appropriate. The soloists are also very fine - I particularly like Donna Brown's soprano - and the whole performance is simply excellent.

The recorded sound is very good, and I don't share the reservations of another reviewer here. There is quite a wide dynamic range, but that seems to me to be entirely appropriate to the music and comes from the musicians rather than the recording.

I have owned the original release of this set for years and it has given me huge pleasure. At this budget price it's an absolute snip and I recommend it in the warmest possible terms.

---

Excellent performance, shame about the recording quality
Although this is a highly recommended version of The Creation, it is let down by extreme variations in sound quality in the recording. In parts its almost impossible to hear any sound at all and in other parts you are blasted with loud volume. The only way to listen comfortably is with the volume control in your hand.

 

[erato]

Ja skam over disse komponistene med sine evige pp'er og ff'er som gjør det umulig å ha det trivelig i stua.

 

[vredensgnag]

Fra Valentinos Amazon-utdrag. En som har skjønt det:

Certainly, as already has been suggested, this recording is of unusually wide dynamic range - a characteristic allowed by the digital process in comparison with analogue pressings - and there are several occasions throughout the performance where I am caused to regret the absence of a remote volume control of my equipment but the dynamics are consistent with a live performance and I make no criticism in this regard

 

[KJ]

...
Jeg trodde at en av CD-mediets egenskaper var grenseløs dynamikk (hvis man våget). I så fall synes jeg det er litt merkelig at et selskap med et så sterkt fokus på lydkvalitet som Telarc velger å begrense dynamikken på sine CDer.
...

...
Når det gjelder den nevnte Telarcinnspilling, er den såpass ekstrem at jeg tror begrensningen er gjort av sikkerehetshensyn. LP'en er mer en kuriositet; et eksempel på hva som fatisk lar seg gjøre når det gjelder dynamkk og vinyl. Den er stort sett uspillelig!

Kanoner er ikke til å spøke med ... ekte kanoner kan ha et lydtrykk ut av munningen på omkring 160 dBSPL - dersom man skal gjengi realistiske lydtrykk i heimen over HT med 100 dBSPL følsomhet pr 2,83V, så behøver man et effekttrinn som kan gi ut 2,83 KV, som tilsvarer en peak effekt på ca 1 MW i 8 ohm ... Dersomman skal ha kanoner og musikk på samme CD med «riktig» dynamisk forhold, så har man omlag 50 dB i signal støyforhold til musikken, dersom musikken skal ha et peak-nivå på omkring 120dBSPL, støynivået vil da ligge på omkring 70 dBSPL .... lykke til! 8)

mvh
KJ

 

[Asbjørn]

...derimot hadde det gått helt utmerket å gjengi dette med 24 bit. Støygulv ved 30 dB i en søndagsfredelig stue, fjernt fuglekvitter noen dB nede i støygulvet, og så smeller en felthaubits til med 160 dB og full utstyring på 0 dBFS ved 144 bits. Oppløsningen i form av digital trunkeringsstøy vil fortsatt ligge godt under støygulvet i rommet, ved 16 dB. Den, eller musikken som følger kanonskuddet, ved et behagelig lyttenivå på 85 dB (ved -75 dBFS og 69 dB over trunkeringsstøyen) vil man dessverre ikke være i stand til å høre.

Megawattforsterkere og høyttalere som kan gjengi dette er det derimot litt langt mellom. Det kan være en God Ting.

 

[Zomby_Woof]

Strengt tatt er det ikke ønskelig med 160 dB live, heller.... 

I slike sammenhenger er det ingen vei forbi dobbelt hørselvern (propper og klokker). Jeg vet om artillerister med tinnitus, for å si det sånn.

Men 160 dB er vel moderne artilleri? Tviler på at det smalt så jævlig da den kortvokste franskmannen holdt på..

Edit: Verste bråket jeg har vært med på er 13 kg TNT på 7 meters avstand. Da slurver man ikke, verken med hørselvern eller pusteteknikk. Ikke noe jeg ønsker gjengitt i stua heller.

 

[erato]

Megawattforsterkere og høyttalere som kan gjengi dette er det derimot litt langt mellom. Det kan være en God Ting.

Og koner, naboer og husdyr som kan leve med det. Det er vel en ikke fullt så god ting.

 

[Asbjørn]

Edit: Verste bråket jeg har vært med på er 13 kg TNT på 7 meters avstand. Da slurver man ikke, verken med hørselvern eller pusteteknikk. Ikke noe jeg ønsker gjengitt i stua heller.

Ugh. Det var nok litt av en smell, jfr denne listen:
http://www.makeitlouder.com/Decibel%20Level%20Chart.txt

180 (P) 1 POUND T.N.T. AT 15 FEET -REF.4.
186.1(P) 1 POUND T.N.T AT DISTANCE OF 10 FEET -REF.4.
187 (P) 1 TON T.N.T. AT 100 FEET, EXACTLY 186.8 DB -REF.4.
194.1(P)EXACTLY, 1 POUND T.N.T. AT 6 FEET -REF.4.
228.1 (P)EXACTLY. 1 POUND OF T.N.T. AT A DISTANCE OF 1 FOOT -REF.4
235 (P) 1 TON T.N.T. AT 10 FEET, EXACTLY 235.3 DB -REF.4.

 

[Zomby_Woof]

Edit: Verste bråket jeg har vært med på er 13 kg TNT på 7 meters avstand. Da slurver man ikke, verken med hørselvern eller pusteteknikk. Ikke noe jeg ønsker gjengitt i stua heller.

Ugh. Det var nok litt av en smell, jfr denne listen:
http://www.makeitlouder.com/Decibel%20Level%20Chart.txt

180 (P) 1 POUND T.N.T. AT 15 FEET -REF.4.
186.1(P) 1 POUND T.N.T AT DISTANCE OF 10 FEET -REF.4.
187 (P) 1 TON T.N.T. AT 100 FEET, EXACTLY 186.8 DB -REF.4.
194.1(P)EXACTLY, 1 POUND T.N.T. AT 6 FEET -REF.4.
228.1 (P)EXACTLY. 1 POUND OF T.N.T. AT A DISTANCE OF 1 FOOT -REF.4
235 (P) 1 TON T.N.T. AT 10 FEET, EXACTLY 235.3 DB -REF.4.

Det røska godt, ja. Men det skal sies at vi, naturlig nok, sto i skyttergrav mens sprengstoffet lå fritt oppe på bakken. Man må skjermes mot alt som flyr, ellers kan det gå skikkelig galt. Så du kan sikkert trekke fra en god del. Ellers var det faktisk mest vondt med 11 kg. Det tok så lang tid før smellet at jeg måtte trekke pusten skikkelig. Selvfølgelig smalt det akkurat da jeg hadde fulle lunger. Lurt å stå på tærne, forresten.

Litt OT, dette. Men uansett et poeng i forhold til hva som er ønskelig å kunne gjengi.... ;D

 

[vredensgnag]

Det kan jo bli greit for naboene, i hele kvartalet, dersom man må stå på tærne og fylle lungene med luft, før paukeslag meldes i ht.

 

[slowmotion]

...(som jazz og klassisk), delvis fordi kunder klager over CD'er med "for lavt nivå" og innspillinger hvor de må "løpe frem og tilbake for å justere volumet hele tiden". Folk forventer ikke bedre, og har aldeles glemt hvordan levende musikk høres ut. :'(

Det kan nok også ha noe med alder og hørsel og bekvemelighet å gjøre.

Jeg satt og hørte på Madama Butterfly i går,
og på slutten er det ganske heftige dynamikkvariasjoner.
Siden jeg er 51 år med tilsvarende hørsel må jeg sitte med ørene på stilk
for å høre hva som skjer i de rolige partiene.
Slik er det i virkerligheten også, men jeg har intrykk av at mange
misliker at det er slik når de blir litt eldre.
Eller de sitter med jalla hodetelefoner , det kan jo godt hende...

Men det har ingen innvirkning på teknologien, det er en subjektiv faktor.

Problemet er nok snarere at i innspillinger der man har brukt realistisk dynamisk spenn, så takler ikke anlegget pådraget fra lavere nivåer og opp til tutti forte. F.eks. i klassisk musikk - der har man et stort spenn, og mange anlegg skurrer og sprekker når orkesteret drar til, selv om det lød helt riktig i de svake partiene.

Dermed skjer det at om man har satt volumet etter max av hva anlegget klarer, så forsvinner de svake partiene; og justerer man etter de svake partiene, så sprekker de sterke.

De fleste konsumenter velger ikke opplagt hifi-løsning: et anlegg som evner å beskrive realistisk dynamikk.
Derfor har produsenter valgt å begrense denne i musikk de slipper.
Dette er en uting.

Jeg er enig i det, mange anlegg klarer ikke realistisk dynamikk.
Jeg liker den omtalte Madama Butterfly innspillingen veldig godt,
og en av grunnene er nettopp at det er en ganske dynamisk innspilling.

Men jeg tror også det er ganske vanlig at mange rent subjektivt
misliker dynamiske innspillinger, enten de er audiofile eller vanlig folk.
Husker noen eldre damer vi pratet med i pausen på konserthuset en gang,
de fortrakk å sitte oppe på balkongen,
for det var for voldsomt hvis de satt for nære orkesteret.

Ellers skal jeg jammen kjøpe den Haydn plata! Høres morsomt ut!