Rudi har helt rett med hensyn til både (mangel på) oppgraderingsmuligheter og lydkarakter. 2.2 er helv.. dynamisk. Den har også muligheter for å tyne ut noen få ekstra dB, men det betyr vel i praksis ingenting fordi 2.0 også har svært høy gain.
Strømforsyningsenheten er helt forskjellig på disse to. Ingen vits i tenke på oppgraderinger. Da ødelegger man jo det originale produktet. Og det gjør man ikke med en etterspurt klassiker.
Det eneste Leif anbefaler å gjøre de som tenker i disse banene er å snurre hele ledningen mellom boksene opp på en diger smultring (ferritt) fra Elfa. Ca. 300 kroner i dag? Da får man i praksis nesten hele effekten fra batteridrift. Med foruftig plassering av disse boksene og godt skjermet Silk inn i balansert forforsterker er man i mål.
Etter at man har gjort disse tingene mister man mye av interessen for teknikken, og blir mer opptatt av musikken i stedet. Her om dagen, for eksempel, hadde jeg en vanvittig opplevelse med en gammel bekjent - Arthur Fidler og Boston-symfonikerne på direkte gravert vinyl. Med 2.2 får jeg her en skremmende dynamikk, veggveltende bass, enorm skala og silkemyke strykere som bare etterlater meg i gledelig forundring.