Sniff skrev:
Vr siste avsnittet ditt så har jeg respekt for det. Mener imidlertid man skal være obs på at praksis, rutiner og språk lett blir objektive størrelser det kan bli vanskelig for folk med avvikende ønsker/behov å få respekt/aksept for sitt ståsted. Blant annet vil følelsen av å påføre samfunnet ekstra kostnader føles vanskelig.
Det er et faktum at når man velger at barnet skal være funksjonshemmet så påfører man barnet enorme problemer og seg selv og samfunnet store kostnader. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og nekte å forholde seg til dette. Om man vil vektlegge dette eller ikke er en annen sak, men ignoranse er ingen unnskyldning.
Så følelsen av at man påfører samfunnet ekstra kostnader er basert på helt reelle fakta. Hvordan man takler dette er en annen sak, men kan kan som sagt ikke late som om dette ikke er riktig.
Personlig mener jeg at folk som velger dette bevisst burde finansiere dette selv, for det er ressurser og penger som kunne kommet andre mennesker til gode man bruker på dette. Det er litt som å bevisst knekke foten på seg selv bare fordi man ønsker å heve sykepenger og at systemet tillater dette.
Når mennesker først er født med slikt defekter så skal man gi dem alt man kan, men det er derfor en tung byrde man pålegger samfunnet og andre når man velger å få barn med slike tunge syndromer i stedet for å starte en ny graviditet og få barn uten dette.
Så ja, det er en tung byrde foreldre påtar seg med dette, og det skal de være klar over. Om de absolutt insisterer på dette likevel av en eller annen grunn så er det vel greit nok forsåvidt. Det er deres valg som frie mennesker selv om jeg overhodet ikke liker deres beslutning.
Men de skal kunne se på sine barn for all ettertid og vite at det var de som påførte dem dette syndromet. Hvis de er ok med dette... så greit nok. Men jeg har liten sympati for dette valget, nettopp fordi det ikke er dem selv som må betale den høyeste prisen for deres utålmodighet, men barnet som må leve med deres beslutning.