DIY Mullard 5-20 røreffekt
- Trådstarter andreas
- Startdato
- Ble medlem
- 27.12.2003
- Innlegg
- 2.302
- Antall liker
- 21
Hei,
Hvordan går det mer PP'en?, med så mye info som i denne tråden skulle det vel gå an å bygge en for meg også.. ???
Hvis det ble satt opp en komponentliste og innkjøpstedene kunne jo dette bli en skikkelig nyttig kokebok
mvh
Sleiven
Hvordan går det mer PP'en?, med så mye info som i denne tråden skulle det vel gå an å bygge en for meg også.. ???
Hvis det ble satt opp en komponentliste og innkjøpstedene kunne jo dette bli en skikkelig nyttig kokebok
mvh
Sleiven
Den kokeboka må i så fall komme når forsterkern er oppe å går, noe som enda er en stund til. Har et håp om å være i havn før jul. Er i ferd med å bestille de siste delene, men har litt jobb med kabinettet igjen. Å lage kabinett selv med boremaskin og skyvelær er et tolmodighetsarbeid, spesielt om man håper på å få et pent utseende. Artig om flere hiver seg til, bidrar gjerne med alle mine veivalg.
Deler fra pcx som kom med posten i dag, pluss en festebrakett som skal stå inni kabinettet. Rundt hjørnet er også en loddestasjon, resistorer og litt til fra Motron. Ellers er gjengede skru - fester til bunnplaten ferdig i sidepanelene. Kondensatorer fra Jensen er dyre og kanskje ikke helt nødvendig, men nå skulle jeg være innenfor 70 - 80% på "surge" spenning i oppstarten. Det er også litt budsjett - sprekk på høytalerterminaler fra Eichman, men det var 15% salg hos pcx pluss at tollen ikke krevde noe så jeg kom greit ut av det.
Da er dette den layout som er planlagt. Bakerst er choke til høyre og glødetrafo til venstre. Så er det et firkantet hull til B+ PSU trafo og to runde til OPT. I tverrstaget sitter kondiser til bias-psu til venstre, kondiser til B+PSU midt på og en sikringsholder til B+(står feil vei). Likeretter dioder skal festes på baksiden av tverrstaget mlm bias og B+ kondiser. Alle kondensatorene skrues fast med festeklemmer.
Under tverrstaget er det store runde hull til PIO kondiser til B+. Oktalsokler til EL34 rør får luftehull, mens novalsokler til signal og fasesplitter rør festes i braketter, derav de fire hullene i front-senter.
På siden sees et av flere bias-pot og et målepunkt i et av sidepanelene. Panelene skal få en U-profil av 0,5mm kobberplate som jeg har liggende. ER klar over at 2mm u-profil alu hadde vært å foretrekke i sidepanelene.
Det blir kanskje litt mye og gå gjennom alle de veivalg som er gjort når layout ble planlagt, men jeg vil gjerne ha kommertarer uansett om de er av - dette går helt garantert galt- typen. Jeg har ikke brukt layout skisser i utstrakt grad og løsningene har blitt til mens jeg har jobbet med prosjektet.
Lurer også litt på det med ledningstrekk til glød. Om alt skal kobles i paralell (husker ikke hvilken kilde jeg har det fra at dette er den beste løsningen) blir det mange ledninger fra ca under biaspot - ene. Kan jeg koble i serie f.eks fra et EL 34 til et av de mindre rørene?
De to trafoene bak kunne også vært snudd slik at magnetfeltet pekte opp/ned, istedet for til sidene. Den mekaniske innfestingen ble derimot enklere og bedre om de ligger som på bildet. Høytaler - terminaler ligger på hver ytterkant av bakplaten.
Det finnes mange måter å legge ut gløding på. Felles for AC-glød er at kablingen ofte er hardtvunnet og ofte ligger i hjørnene/sidene av chassiet. Åpenbart er det to måter som er rake motsetninger: a) kun en glødebane som går innom alle rørene, b) separate glødeledninger til hvert enkelt rør.
Begge løsningene har ulemper, i tilfelle a vil det gå rimelig høy strøm i en del av kablingen, i tilfelle b blir det selvfølgelig like mange glødebaner som det er rør.
Personlig pleier jeg og dele det litt opp, med andre ord en kombinasjon av begge metodene.
Jeg ville antagelig gjort glødingen noe ala dette:
Dette er selvfølgelig ingen fasit, bare et forslag.
Jan E Veiset
NO-6600
Begge løsningene har ulemper, i tilfelle a vil det gå rimelig høy strøm i en del av kablingen, i tilfelle b blir det selvfølgelig like mange glødebaner som det er rør.
Personlig pleier jeg og dele det litt opp, med andre ord en kombinasjon av begge metodene.
Jeg ville antagelig gjort glødingen noe ala dette:
Dette er selvfølgelig ingen fasit, bare et forslag.
Jan E Veiset
NO-6600
Takk for forslaget, det er en bra løsning hvor ledningene holdes lengst mulig unna inngangssignalet og de tykkeste lednignene kun trenger å gå frem til det første utgangsrøret. I en tråd på diyaudio får "kofi annan", som bygger en PP, råd om wiretykkelse og strømtrekk.. Ut i fra tabellen (på side 19) kunne jeg bruke 18 awg(5,7A) og 24 awg(2A) i glødebanene og da ha svært gode marginer. Det er en tabell i MJ`s bok også, men jeg har den ikke foran meg akkurat nå.Leveransen fra Brynjar er etter planen den siste foruten EL34-rør og nå har kostnadene kommet opp i 10500 rundt regnet. Da har jeg ikke tatt med verktøy heller.
I kveld har jeg målt tomgangs - spenninger fra tappingene i psu-trafoen. Tok forholdsregler og skrudde fast alle tilkoblinger i egne klemmer godt isolert fra hverandre.
Trafoen er oppgitt til 360-0-360, kjøpt fra denne nettsiden:[ftp]http://www.triodeelectronics.com/pastpotr24.html[/ftp], ST70 tror jeg den het.
Målingen har jeg da noen spørsmål til: Over hver side av sentertappen målte jeg 376 volt. På primærsiden målte jeg 237volt og jeg har trippelsjekket koblings-skjemaet for 240volts tilknytning her.
Hadde ut fra diskusjonen i denne tråden forventet at tomgangs-spenningen i trafoen skulle være høyere, da med tanke på en normal "regulering" på 10%. Så da har jeg to hypoteser:
1) Trafoen er bedre regulert enn 10% og vil fortsatt gi 360-0-360 volt når forsterkeren trekker strøm.
2) Trafoen vil sannsynlig vis gi en lavere spenning under drift enn oppgitt.
Er det mulig å si hvilken av disse hypotesene som er mest sannsynlig. Multimeteret mitt er av billigste sort, men jeg har målt alle motstandene jeg fikk Motron og det stemte veldig bra med de oppgitte verdiene.
Ellers var jeg fornøyd med testen ettersom trafoen ikke lagde mye lyd annet enn en liten dur hørbar på nært hold. Forsynings-spenningen til bias målte jeg til 57 volt, den er oppgitt til 55 volt. Alle glødestrømtappinger var isolert ettersom de ikke skal brukes.
Trafoen er oppgitt til 360-0-360, kjøpt fra denne nettsiden:[ftp]http://www.triodeelectronics.com/pastpotr24.html[/ftp], ST70 tror jeg den het.
Målingen har jeg da noen spørsmål til: Over hver side av sentertappen målte jeg 376 volt. På primærsiden målte jeg 237volt og jeg har trippelsjekket koblings-skjemaet for 240volts tilknytning her.
Hadde ut fra diskusjonen i denne tråden forventet at tomgangs-spenningen i trafoen skulle være høyere, da med tanke på en normal "regulering" på 10%. Så da har jeg to hypoteser:
1) Trafoen er bedre regulert enn 10% og vil fortsatt gi 360-0-360 volt når forsterkeren trekker strøm.
2) Trafoen vil sannsynlig vis gi en lavere spenning under drift enn oppgitt.
Er det mulig å si hvilken av disse hypotesene som er mest sannsynlig. Multimeteret mitt er av billigste sort, men jeg har målt alle motstandene jeg fikk Motron og det stemte veldig bra med de oppgitte verdiene.
Ellers var jeg fornøyd med testen ettersom trafoen ikke lagde mye lyd annet enn en liten dur hørbar på nært hold. Forsynings-spenningen til bias målte jeg til 57 volt, den er oppgitt til 55 volt. Alle glødestrømtappinger var isolert ettersom de ikke skal brukes.
Slik blir obligato - kondiser liggende på festebraketter, som også er fester for rørsoklene. Med ståltråd over kondisene blir det stabilt. Ingen lettvint løsning, men obligatoene veier endel, tar plass og det er 16 stk av dem. Ledninger og resistorer kan nå gå i et annet "plan"
Det er mange forslag til forbedringer av skjemaet jeg bygger etter på nettet, og et av dem har jeg tenkt å kikke nærmere på, om ikke annet så for å lære mer om lastlinjer og arbeidspunkt i rør. Teksten under er sakset fra "diyaudio" i en tråd som omhandler Byriths EL34-forsterker. "Johan Potgieter" er forfatter, han virker som han har god innsikt i faget og han sier vi bør kikke på arbeidspunktet i ECC83 røret.
Jeg skjønner ikke helheten i hans kommentar, men er det en rimelig tilnærming å bygge forsterkeren ferdig først, så å måle de spenningene som omtales og vurdere om det trengs endringer?
Å øke katode-resistor i EF86 røret noe er ingen stor operasjon, men innebærer det skifte av flere komponenter i kretsen?
Utdrag:
Then I am still worried about the ECC83 operating conditions. I am on record that I do not want to criticise a fellow designer's work unduly, but 83V over a high resistance anode load for driving an EL34 up to almost 40V peak signal is too low - sorry. I do not now have the circuit in front of me, but can recall that the EL34 grid resistor is not all that much higher than the ECC83's RL. These two are in parallel, and when the composite AC load line is drawn on ECC83 graphs, it will show that that stage goes very close to cut-off with full signal, with the penalty of severe 2nd harmonic distortion.
There is 259V static anode-cathode voltage over the ECC83, which can advantageously be dropped to 200V. Again not having graphs in front of me, it would look as if 98V on the EF86 anode will give about 100V on the ECC83 cathodes and 300V at the anodes. (The EF86 anode voltage could be adjusted by slightly increasing the cathode resistor.)
Not to belabour this point - building the amplifier uses your money, it is your decision, but a change that I will recommend.
Regards.
Hele tråden fins her [ftp]http://www.diyaudio.com/forums/showthread.php?s=&threadid=73781&perpage=10&pagenumber=3
[/ftp]
Jeg skjønner ikke helheten i hans kommentar, men er det en rimelig tilnærming å bygge forsterkeren ferdig først, så å måle de spenningene som omtales og vurdere om det trengs endringer?
Å øke katode-resistor i EF86 røret noe er ingen stor operasjon, men innebærer det skifte av flere komponenter i kretsen?
Utdrag:
Then I am still worried about the ECC83 operating conditions. I am on record that I do not want to criticise a fellow designer's work unduly, but 83V over a high resistance anode load for driving an EL34 up to almost 40V peak signal is too low - sorry. I do not now have the circuit in front of me, but can recall that the EL34 grid resistor is not all that much higher than the ECC83's RL. These two are in parallel, and when the composite AC load line is drawn on ECC83 graphs, it will show that that stage goes very close to cut-off with full signal, with the penalty of severe 2nd harmonic distortion.
There is 259V static anode-cathode voltage over the ECC83, which can advantageously be dropped to 200V. Again not having graphs in front of me, it would look as if 98V on the EF86 anode will give about 100V on the ECC83 cathodes and 300V at the anodes. (The EF86 anode voltage could be adjusted by slightly increasing the cathode resistor.)
Not to belabour this point - building the amplifier uses your money, it is your decision, but a change that I will recommend.
Regards.
Hele tråden fins her [ftp]http://www.diyaudio.com/forums/showthread.php?s=&threadid=73781&perpage=10&pagenumber=3
[/ftp]
Nå er det jo ikke helt samsvar mellom det han skriver og designet til Byrith. Som han selv sier så har han ikke skjemaet foran seg, noe han burde hatt hvis han ønsker å bli trodd.
> I do not now have the circuit in front of me, but can
> recall that the EL34 grid resistor is not all that much
> higher than the ECC83's RL
Det stemmer ikke at dette forholdet er tilnærmet lik 1:1. I virkeligheten er Rg=390k (+ pot) og anodelasten (RL) = 150k (+pot), altså i området 1:2.5.
> Again not having graphs in front of me, it would look
> as if 98V on the EF86 anode will give about 100V on
> the ECC83 cathodes and 300V at the anodes
Dette er heller ikke korrekt: Byrith har 85-90V som design target for anodespenningen på EF86.
Disse unøyaktighetene utgjør om lag 20Vpeak i maks spenningssving fra ECC83. Ingen ubetydelig forskjell med andre ord.
Jan E Veiset
NO-6600
> I do not now have the circuit in front of me, but can
> recall that the EL34 grid resistor is not all that much
> higher than the ECC83's RL
Det stemmer ikke at dette forholdet er tilnærmet lik 1:1. I virkeligheten er Rg=390k (+ pot) og anodelasten (RL) = 150k (+pot), altså i området 1:2.5.
> Again not having graphs in front of me, it would look
> as if 98V on the EF86 anode will give about 100V on
> the ECC83 cathodes and 300V at the anodes
Dette er heller ikke korrekt: Byrith har 85-90V som design target for anodespenningen på EF86.
Disse unøyaktighetene utgjør om lag 20Vpeak i maks spenningssving fra ECC83. Ingen ubetydelig forskjell med andre ord.
Jan E Veiset
NO-6600
En annen lekse: Det er ikke allverdens presisjon over mye av det som skrives på DIY sider. Det er faktisk lett for mange å overse noe av det JP skriver og som gjør den store forskjellen: At han ikke har skjemaet foran seg og roter til noen detaljer. Nok til å få enkelte til å tro at designet er feil eller har store svakheter. Noe som ikke er tilfellet. Han burde gjort leksa si og tatt kontakt med CB før han skrev det han gjorde.
Det et apropo som du og andre har vært talsman for her på sentralen, og som vi uten de samme verktøy til å bedømme informasjon er taknemlig for. Ang. denne uttalelesen fra JP tok jeg den litt for alvorlig fordi jeg hadde lest (for mange?) innlegg av ham som virket gode og gjennomtenkte.
En annen ting jeg har holdt på med i det siste er matching av katode-resistorer til EL34. Først målte Motron seg frem til 4 3W ww 10Ohms resistorer som var nokså like, men ikke helt så nøyaktig like som i Byriths specs. og notert verdien. Så har jeg bestilt shunt resistorer til paralellkoblingetter formelen: R=R1*R2/R1+R2, slik at alle 4 blir på 9,68 Ohm. Da skulle jeg være innen B`s specs. 3w resistorer slik at det totalt blir 6W. På denne måten slapp jeg å stole på mitt eget multimeter av billigste sort.
Er ikke sikker på hva slags motstander du snakker om. I min benytter jeg 2W Beyschlag på 11 ohm i hver katode. Disse viste seg å ha ubetydelig spreding i verdi. Ikke veldig kritisk hva du egentlig har, bare du kjenner verdien for å kunne beregne hvilestrømmen. Jeg har 4-wire ohmmeter og kan godt måle opp motstander for deg. Koster ikke noe. Et slikt ohmmeter er veldig kjekt å ha når du jobber med små motstandsverdier. Mitt har full utslag fra 1 milliohm (0.001 ohm) til 100 ohm.
I B`s skjema er bias - nettverket koblet til EL34 katodene via to 10Ohms motstander. Byrith spesifiserer i sin beskrivelse hvordan disse to resistorene skal være helt like - ned til millivolt nivå, hvordan man kan bruke "shunt" resistorer for å oppnå denne graden av likhet og at de skal være av 5W ww type. [ftp]http://www.lundahl.se/pdfs/claus_byrith/amplifier_30wpp.pdf[/ftp] s.19. Med den ene pot - en skal man justere dc-balanse til 0 volt mlm katodene.
Han mener også at strømmen mlm katode og jord skal justeres til 400mV og at 650mV som er maks for et EL34 rør er for høyt, da med tanke på levetid.
Han mener også at strømmen mlm katode og jord skal justeres til 400mV og at 650mV som er maks for et EL34 rør er for høyt, da med tanke på levetid.
Det er katodemotstandene til EL34 vi snakker om? Og Claus Byrith?
For det første: Jeg fighter aldri etter 0.1% toleranse på komponentverdier eller nivåer i rørforsterkere. Gammel teknologi som ikke er så stabil som dagens. Så hvorfor sloss mot naturen? Ting driver uansett. Katodemotstandene (fixed bias) kan godt slingre med 10%. For å måle hvilestrømmen nøyaktig må du kjenne verdien på motstanden du måler over. Dersom du velger 10 ohm, blir det 400mV ved 40mA katodestrøm. I min forsterker ble disse på 11 ohm.
The two 10 W resistors in the cathodes of the output valves are used to facilitate all adjusting
of current and balance and it is imperative that they are stable and equal to a very close match. I
recommend 5W wirewound types and you must match them yourself. It is done this way.
The voltages over resistor A and B are measured and compared. You must either find two resistors,
where readings differ by less than 10, preferably 5 milivolts or you must shunt the resistors
with resistors a and/or b until the perfect match is achieved.
The exact resulting value of the resistors is not important as long as it stays in the 10 W
region. It is the match between them that counts.
Det er to målinger man skal gjøre i bias - nettverket. En for lik strøm i begge katodene (0 volt) og en for mengde strøm i katodene (400mV) - slik jeg forstår det. Når Byrith sier katodemotstandene skal matches, så må det vel være for at målingene skal gi en verdi som tilsier at strømmen i de to katodene er lik? (Om det nå er 0volt over de to katodene, eller spenning over katode resistor). Brynjar så på skjemaet når han var på besøk og sa at slik han forsto bias - justeringene skulle man først justere balansen og så mengden strøm.
Hvorfor du, Audiomix, mener en 2W beyslag er greit, mens B. sier 5W ww, er vel to vurderinger av hva som er tilstrekkelig for katodestrøm her.
Om den grad av presisjon som B. legger opp til er uoppnåelig og om strømmen i katodene vil drive med xx% uansett hvor nøye det justeres - så er kanskje dette bias - skjemaet unødig komplisert?
Vel. Skjemaet er helt greit og ikke spesielt komplisert. En kan enten gjøre det slik det er gjort her. Med en bias justering for trinnet og en balanse justering. Eller en bias justering for hvert rør. Altså ingen balansejustering. Det blir nøyaktig like komplisert eller enkelt. Effekttapet i katodemotstanden blir <100mW. Da er det god nok margin med 2 watt. Balansen mellom de to rørene kan måles fra katode til katode. Null spenning dersom det er balanse. Eller lik spenning mellom katode og jord på begge rørene. Hipp som happ.
Tilbake til CB: "The voltages over resistor A and B are measured and compared. You must either find two resistors, where readings differ by less than 10, preferably 5 milivolts or you must shunt the resistors
with resistors a and/or b until the perfect match is achieved". Her har han glemt en ting. Ved hvilken strøm / spenning han tester. Uten dette gir ikke 5 eller 10mV noen mening. Et tips kan jo være ved samme strøm som den aktuelle hvilestrømmen. Du vil erfare at dette ikke er dønn stabilt og at det ikke er enkelt å justere til innenfor noen få mV. Husk at da dette var "high tech" hadde ingen måleutstyr med noen bedre nøyaktighet enn 3-5%.
Tilbake til CB: "The voltages over resistor A and B are measured and compared. You must either find two resistors, where readings differ by less than 10, preferably 5 milivolts or you must shunt the resistors
with resistors a and/or b until the perfect match is achieved". Her har han glemt en ting. Ved hvilken strøm / spenning han tester. Uten dette gir ikke 5 eller 10mV noen mening. Et tips kan jo være ved samme strøm som den aktuelle hvilestrømmen. Du vil erfare at dette ikke er dønn stabilt og at det ikke er enkelt å justere til innenfor noen få mV. Husk at da dette var "high tech" hadde ingen måleutstyr med noen bedre nøyaktighet enn 3-5%.
Så da CB skrev denne artikkelen i 2000 kunne han ha lagt til en kommentar om at det ville drive litt uansett justering og presise Ohm-verdier. Jeg har nå lært en hel del av dette uansett
Måtte ellers få litt hjelp til bukking av kobberplatene i sidepanelene, så det blir rett, pent og god kontakt til topp- og bunnplater. De skal være ferdig til fredag.
Måtte ellers få litt hjelp til bukking av kobberplatene i sidepanelene, så det blir rett, pent og god kontakt til topp- og bunnplater. De skal være ferdig til fredag.
- Ble medlem
- 10.04.2003
- Innlegg
- 3.238
- Antall liker
- 6
Her må det en rettelse inn ettersom resistorene som kom fra Motron hadde verdier fra 9,70 til 9,72 Ohm og da er de langt innenfor de spesifikasjoner som oppgis i CB sin beskrivelse. 40mV*0.02Ohm blir langt mindre enn de 5-10 mV CB snakker om.
Ta det som opplæring! Det samme gjelder fargekoden. Det er bare ti forskjellige farger å holde styr på. Det holder å huske rekkefølgen og hvordan en "dekoder". En kalkulator er kjekk å ha, men en fargekodekalkulator?
Her er fargekoden:
http://grimstad.hia.no/lab/Elektro/fargekode/fargekode.htm
Litt om lodding også:
http://grimstad.hia.no/lab/Elektro/loddeteknikk/loddeteknikk.htm
http://grimstad.hia.no/lab/Elektro/fargekode/fargekode.htm
Litt om lodding også:
http://grimstad.hia.no/lab/Elektro/loddeteknikk/loddeteknikk.htm
Hele prosjektet er opplæring for min del! Håper bare dere "veiledere" ikke mister tålmodigheten med alle mine klønete spørsmål og utalelser hva teori og beregninger angår. Gleder meg hver dag over dette prosjektet, og selv om mekking på deler til kassen tar tid og fokus bort fra "studiene" de timene i uka jeg har til rådighet, så får det heller komme senere. Har nemlig en målsetning om å være i havn med forsterkeren før jul da en annen baby har meldt sin ankomst (nr tre i rekken). Det blir sikkert flere spørsmål når loddingen starter, så får vi se om jeg kan være litt mer presis i fremstillingen av evt. problemer.
Tape og lim er rimelig greit. Ta det med noe løsemiddel. White spirit er vanligvis kraftig nok. Ofte er slikt som ikke synes et større problem. Oksydbelegg som nesten umuliggjør lodding. Kaldlodding og dårlig forbindelse blir resultatet. Dette er oftest merkbart når en benytter gamle (NOS) komponenter. Fortinning av de delene som skal loddes anbefales.
- Ble medlem
- 10.04.2003
- Innlegg
- 3.238
- Antall liker
- 6
Kall det hva du vil....slik ser den ut;
Ingenting erstatter måling, men for "wannabee's som meg er dette en "kjekt å ha" ting
Isolering av kondensator:
Jeg har to store 30uF (pio) kondensatorer som skal stikke opp gjennom topplaten. De ser slik ut:
Det som ikke går frem av bildet er at den svarte plasten som dekker kondensatoren har et stort hull på toppen slik at kondensatorens alul- kapsel ikke er helt tildekket.
Kondensatoren skal festes med en festeklemme som skrues i topplaten. Pga plasten vil kondensatorens alu - kapsel ikke komme i kontakt med topplaten.
Bør jeg isolere kondensatoren slik at det ikke er mulig å berøre alu-kapselens ytterside? (Vil en kondensators alu-kapsel være farlig å berøre?)
Det er flere muligheter: Jeg kan tette hullet på toppen med lakk, plast eller et annet stoff, eller jeg kan ta av hele plasten og så lakke hele kondensatoren. Det siste høres kanskje voldsomt ut, men jeg har alt utstyret liggende.
Jeg har to store 30uF (pio) kondensatorer som skal stikke opp gjennom topplaten. De ser slik ut:
Det som ikke går frem av bildet er at den svarte plasten som dekker kondensatoren har et stort hull på toppen slik at kondensatorens alul- kapsel ikke er helt tildekket.
Kondensatoren skal festes med en festeklemme som skrues i topplaten. Pga plasten vil kondensatorens alu - kapsel ikke komme i kontakt med topplaten.
Bør jeg isolere kondensatoren slik at det ikke er mulig å berøre alu-kapselens ytterside? (Vil en kondensators alu-kapsel være farlig å berøre?)
Det er flere muligheter: Jeg kan tette hullet på toppen med lakk, plast eller et annet stoff, eller jeg kan ta av hele plasten og så lakke hele kondensatoren. Det siste høres kanskje voldsomt ut, men jeg har alt utstyret liggende.
Om kondensatorens alu-kapsel er jordet via klemmen vil den ikke være farlig, det skjønner jeg, men et innlegg på "diyaudio" mener at jording av alu-kapsel kan føre til brum/ brumsløyfe i forsterkeren. .
Kan dette stemme? Var det ikke slik at du, Audiomix, jordet alle kondensator kapslene i din diy EL34, eller var det slik at du lagde egne kobberskjermer tredd utenpå kondensatorene, uten at det var forbindelse til kapselen.
Finner ikke stoff om dette hverken i MJ sin bok eller ved google søk.
Kan dette stemme? Var det ikke slik at du, Audiomix, jordet alle kondensator kapslene i din diy EL34, eller var det slik at du lagde egne kobberskjermer tredd utenpå kondensatorene, uten at det var forbindelse til kapselen.
Finner ikke stoff om dette hverken i MJ sin bok eller ved google søk.
Hm.......... Umulig å svare sikkert på dette uten å vite mer om kondensatorene. Om aluminiumboksen er jord eller noe annet f.eks. Jeg har ikke lagt selve kanna til noe som helst. Har bare benyttet patentbånd til å feste de til chassis. Isolert. I gamle - gamle - dager var det vanlig at kanna hadde elektrisk forbindelse til chassis (-).