- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.626
- Antall liker
- 1.319
Bær over med meg nå. Det kan ta en stund før jeg kommer til poenget. Forhåpentligvis klarer jeg å komme til poenget.
Det slo meg at man veldig ofte refererer til dirigenten snarere enn orkesteret når man snakker om klassisk musikk.
Ikke alltid selvfølgelig, ref Hagenkvartetten, Takacskvartetten, Brendel osv. Men allikevel sitter jeg igjen med inntrykket av at man veldig ofte knytter forskjellige utgivelser opp mot dirigenten, ref Soltis Ring, Klemperers Beethoven syklus osv.
Neste erkjennelse er at jeg har veldig lite kunnskap om hva det egentlig er dirigenten bidrar med.
Jeg innbiller meg at han er flyvelederen som har oversikten og bestemmer tempo, hvem som skal lette og lande når og hvor. Men samtidig så tenker jeg som så at musikerne kan jo spille, og de har noter, rent bortsett fra start og stopp, hva er det dirigenten egentlig gjør ?
Jeg spør i min enfoldige uvitenhet for å lære, ikke for å provosere, bare så det er sagt. Plasser avvæpnende smilefjes her:
Og da har vi, forhåpentligvis, begynt å bevege oss over mot kjernen i mitt anliggende.
Dersom jeg virkelig liker en utgivelse med en dirigent, vil det da være allmengyldig at jeg vil like andre utgivelser med denne dirigenten ? At dirigenten kan fungere som et universelt kvalitetsstempel og ledesnor mellom hyllene av bruktvinyl og på verdsveven ?
Case in point, jeg er meget begeistret for vinylboksen 'Mozart 46 Symphonien' med Böhm.
Kan jeg da trygt kjøpe for eks Beethoven med Böhm ?
Eller er det orkesteret, i dette tilfellet Berliner Philarmoniker, som jeg bør følge ? Og da i såfall, denne årgangen av Berliner Philarmoniker ?
Videre er jeg ekstremt begeistret for det lille jeg har hørt dirigert av Furtwängler. Jeg har blant annet 2 versjoner av Beethovens 9. som er helt grensesprengende fantastiske i mine ører. Det er en energi og...spontanitet jeg lar meg rive med av. Samtidig synes jeg at både Klemperers og Karajans 9. er utrolig flotte, mens Jochums faller igjennom fordi mansstemmene i koret ikke stemmer for meg. Men det er jo sannsynligvis sangerne og ikke Jochums feil, eller ? Jeg har jo fått hørt litt på Brucknerboksen med Jochum som jeg kjøpte forleden, og den er jo meget bra.
Kanskje er det det at Furtwängler var den som åpnet Bruckner, Brahms og Schubert for meg som gjør at jeg fester et slikt kvalitetsstempel ved ham. For ikke å snakke om alle youtubeklippene jeg har sett av ham i aksjon. Han har jo en helt fantastisk fremtoning hvor det later til at han går nærmest i transe og musikken koker over og bobler ut av ham i sprut, rykk og napp. Jeg ser ikke bort fra at det visuelle er med på å forsterke det meget positive inntrykket jeg har av arbeidet hans.
Jeg forsøkte for eksempel i går å overbevise noen kompiser om at Furtwängler har gjort verdens beste Beethoven 9.
Verdens beste. Det var mine ord.
Vi målte opp mot Klemperer og Jochum.
Ærlig talt så forventet jeg seier på walk over. Advantage Furtwängler.
Stor var derfor overraskelsen da en utbrøt at det var vanskelig å hente noe særlig ut av Furtwängler pga lydkvaliteten.
Lydkvaliteten ?! Sant å si hadde jeg ikke så mye som tenkt over det aspektet ved innspillingen.
Nu vel. Ikke skal vel jeg la meg vippe av pinnen, så jeg klemte i gang den andre tapningen jeg har av Beethovens 9. med Furtwängler.
Neihei, fortsatt for dårlig lyd.
Da visste jeg ikke min arme råd. Å klage over lydkvaliteten på noe så vakkert og storslagent blir som å endelig få med seg drømmepiken til køys og så begynne å klage på sengen du skal gjennomføre samleiet i. Det er da vitterlig helt uinteressant.
Naturligvis erklærte vi ham mentalt ustabil og sendte ham nedover veien til rødekorsklinikken i Fredrik Stangs Gate for å få ham undersøkt.
Og dermed har jeg sklidd helt ut og resolutt klippet over den syltynne røde tråden jeg forsøkte å dra gjennom denne.
Beklager.
Sannsynligvis er dette kun ravende babling fra en fyr som er på meget dypt vann.
Dersom du klarer å trekke ut noe fornuftig eller våger deg på en gjetning på hva det er jeg spør etter setter jeg stor pris på svar.
Hvis ikke kan du gjerne slenge meg en snorkel.
Det slo meg at man veldig ofte refererer til dirigenten snarere enn orkesteret når man snakker om klassisk musikk.
Ikke alltid selvfølgelig, ref Hagenkvartetten, Takacskvartetten, Brendel osv. Men allikevel sitter jeg igjen med inntrykket av at man veldig ofte knytter forskjellige utgivelser opp mot dirigenten, ref Soltis Ring, Klemperers Beethoven syklus osv.
Neste erkjennelse er at jeg har veldig lite kunnskap om hva det egentlig er dirigenten bidrar med.
Jeg innbiller meg at han er flyvelederen som har oversikten og bestemmer tempo, hvem som skal lette og lande når og hvor. Men samtidig så tenker jeg som så at musikerne kan jo spille, og de har noter, rent bortsett fra start og stopp, hva er det dirigenten egentlig gjør ?
Jeg spør i min enfoldige uvitenhet for å lære, ikke for å provosere, bare så det er sagt. Plasser avvæpnende smilefjes her:
Og da har vi, forhåpentligvis, begynt å bevege oss over mot kjernen i mitt anliggende.
Dersom jeg virkelig liker en utgivelse med en dirigent, vil det da være allmengyldig at jeg vil like andre utgivelser med denne dirigenten ? At dirigenten kan fungere som et universelt kvalitetsstempel og ledesnor mellom hyllene av bruktvinyl og på verdsveven ?
Case in point, jeg er meget begeistret for vinylboksen 'Mozart 46 Symphonien' med Böhm.
Kan jeg da trygt kjøpe for eks Beethoven med Böhm ?
Eller er det orkesteret, i dette tilfellet Berliner Philarmoniker, som jeg bør følge ? Og da i såfall, denne årgangen av Berliner Philarmoniker ?
Videre er jeg ekstremt begeistret for det lille jeg har hørt dirigert av Furtwängler. Jeg har blant annet 2 versjoner av Beethovens 9. som er helt grensesprengende fantastiske i mine ører. Det er en energi og...spontanitet jeg lar meg rive med av. Samtidig synes jeg at både Klemperers og Karajans 9. er utrolig flotte, mens Jochums faller igjennom fordi mansstemmene i koret ikke stemmer for meg. Men det er jo sannsynligvis sangerne og ikke Jochums feil, eller ? Jeg har jo fått hørt litt på Brucknerboksen med Jochum som jeg kjøpte forleden, og den er jo meget bra.
Kanskje er det det at Furtwängler var den som åpnet Bruckner, Brahms og Schubert for meg som gjør at jeg fester et slikt kvalitetsstempel ved ham. For ikke å snakke om alle youtubeklippene jeg har sett av ham i aksjon. Han har jo en helt fantastisk fremtoning hvor det later til at han går nærmest i transe og musikken koker over og bobler ut av ham i sprut, rykk og napp. Jeg ser ikke bort fra at det visuelle er med på å forsterke det meget positive inntrykket jeg har av arbeidet hans.
Jeg forsøkte for eksempel i går å overbevise noen kompiser om at Furtwängler har gjort verdens beste Beethoven 9.
Verdens beste. Det var mine ord.
Vi målte opp mot Klemperer og Jochum.
Ærlig talt så forventet jeg seier på walk over. Advantage Furtwängler.
Stor var derfor overraskelsen da en utbrøt at det var vanskelig å hente noe særlig ut av Furtwängler pga lydkvaliteten.
Lydkvaliteten ?! Sant å si hadde jeg ikke så mye som tenkt over det aspektet ved innspillingen.
Nu vel. Ikke skal vel jeg la meg vippe av pinnen, så jeg klemte i gang den andre tapningen jeg har av Beethovens 9. med Furtwängler.
Neihei, fortsatt for dårlig lyd.
Da visste jeg ikke min arme råd. Å klage over lydkvaliteten på noe så vakkert og storslagent blir som å endelig få med seg drømmepiken til køys og så begynne å klage på sengen du skal gjennomføre samleiet i. Det er da vitterlig helt uinteressant.
Naturligvis erklærte vi ham mentalt ustabil og sendte ham nedover veien til rødekorsklinikken i Fredrik Stangs Gate for å få ham undersøkt.
Og dermed har jeg sklidd helt ut og resolutt klippet over den syltynne røde tråden jeg forsøkte å dra gjennom denne.
Beklager.
Sannsynligvis er dette kun ravende babling fra en fyr som er på meget dypt vann.
Dersom du klarer å trekke ut noe fornuftig eller våger deg på en gjetning på hva det er jeg spør etter setter jeg stor pris på svar.
Hvis ikke kan du gjerne slenge meg en snorkel.
Jeg skal absolutt ha det i mente.
