Det er faktisk noen som går så langt at de velger å "remastre" all musikk de hører på. Grunnen til dette kan f eks være at ting høres helt annerledes ut i eget lytterom enn man antar det gjorde i mix/master. Det finnes programvare der man kan lagre egne eq-settings for hver enkelt låt i biblioteket sitt, samt gjøre egne surround-mixer med ambient klang, med mye mer avanserte algoritmer og innstillinger enn man finner i noen surround-prosessor. Noen går også så langt at de bruker en bass-synthesizer på enkelte låter, som legger til en oktav under det originale bass-sporet. DA er det lov å snakke om en oktav ekstra i bassen, ikke ved skifting av kabler.
Man kan tenke seg at man f eks har et system som har mye mer kapasitet nedover i frekvens enn det man brukte i studio, og da kan man ønske å gi anlegget mer å jobbe med nedover om dette kler musikken selvsagt. Det er utrolig mye musikk som kun har vært mikset og mastret på mini nærfeltsmonitorer uten reell bassgjengivelse. Hvis man har et tørt rom og ønsker å justere klangen digitalt, så kan dette gjøres med avansert programvare.
På filmspor er dette med eq av bassen for å gjenvinne informasjon som har blitt eq-et vekk før filmen har nådd forbruker også relativt vanlig. Grunnen til dette er visstnok at noen er redd for at forbrukere skal ødelegge utstyret sitt om det kommer for mye bassinformasjon. Derfor er konsumentlydmixen høypasset i forhold til kinomixen. Det er en tråd på data-bass om emnet, der vår egen Kvålsvoll er aktiv.
Poenget er at det kanskje er mulig å få et mer altetende anlegg om man er villig til- og har mulighet til å gjøre justeringer i forhold til musikken man hører på. For noen blir det helt feil, for andre er det helt naturlig. Det kan i alle fall fort bli komplisert. Og da har jeg ikke en gang nevnt lytterom med justerbar akustikk...
