Jeg holder på med en DSP nå som skal få 8 utganger og analog volumkontroll. Den får ca 16V peak ut og kjører opp til 24/192. Denne støtter minst 10 simultane filtre og kan derfor prosessere ganske store oppgaver i aktive konstruksjoner. Etter min mening er det i og for seg interessant, men det virkelig interessante ligger etter min mening i annerkjennelsen av at perfekt impulsrespons ikke nødvendig vis er målet. Ja det høres fint ut, men kan noen forklare meg hvilke parametre som gjør at det er fasiten?
Når det gjelder aktiv kontra passiv så er det spesielt to ting som spiller inn.
1: En høyttaler er en del av to transmisjonslinjer. Den ene går mellom rom og høyttaler, den andre går mellom effektforsterker og høyttaler. Det mange ikke tenker på er at med aktiv deling tar man kun hensyn til den ene av disse.
2: Et godt konsruert passivt filter er ofte gjort med mange vurderinger inne i bildet. Pr i dag finnes det ikke en enkelt målemetode som gir oss alle svar på en gang. Det finnes heller ikke noen form for prosessering som genererer et fullstendig svar på alt som skjer. Det betyr at man er nødt til å velge, faktisk så har man i praksis ikke noe valg fordi alle romkorreksjonssystemer er basert på enten frekvensgang eller fouriertransformert frekvensrespons. Alle de artifaktene denne målemetoden ikke får med seg, og som er hørbare, må i en god konstruksjon adresseres på en eller annen måte. Å perfeksjonere impulsresponsen kan føre til at man fjerner et slikt forbehold.