G
Gjestemedlem
Gjest
Ser et oppslag i Aftenposten.no der noen britiske barn har gjennomgått genetisk modifiksajon for å fjerne muligheten for en svært alvorlig arvelig sykdom.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1532503.ece
En fin historie, men det ser ut til at det er endel religiøse ekstremister som motsetter seg slik behandling.
Slik har det bestandig vært i medisinen.
Men det som flere enn de mest hårete religiøse frykter er at man etterhvert som man får miligheten til det, kan tilby et utvidet tilbud av modifikasjoner etter foreldrenes ønsker.
Hvorfor er så mange imot at man kan modifisere arvematierilet for å fjerne uønskede egenskaper og legge til gode eller ønskelige. Er det alltid best å la tilfeldigheten råde og stikke hode i sanden eller kirken og håpe på det beste?
Er det så stor forskjell om foreldre aktivt påvirker barnets genetiske materiale for å forme dem i sitt bilde, enn å gjøre det samme med doktrinering og opplæring etter de er født.
Vil ikke samfunnet spare mye dersom mange alvorlige sykdommer ble luket ut at genepoolen?
Har man sett så mange sci-fi skrekkfilmer at man er redd for supermennesker som klikker og blir en fare for samfunnet?
Vil mennesker om 30 år le og riste på hodet av dagens fordommer og holdninger der man lar være å gripe inn mot alvorlige sykdommer fordi man har religiøse/etiske kvaler og frykter å måtte ta ansvar for sine valg?
Er 'tilfeldigheten' den etiske ypperstepresten?
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1532503.ece
En fin historie, men det ser ut til at det er endel religiøse ekstremister som motsetter seg slik behandling.
Slik har det bestandig vært i medisinen.
Men det som flere enn de mest hårete religiøse frykter er at man etterhvert som man får miligheten til det, kan tilby et utvidet tilbud av modifikasjoner etter foreldrenes ønsker.
Hvorfor er så mange imot at man kan modifisere arvematierilet for å fjerne uønskede egenskaper og legge til gode eller ønskelige. Er det alltid best å la tilfeldigheten råde og stikke hode i sanden eller kirken og håpe på det beste?
Er det så stor forskjell om foreldre aktivt påvirker barnets genetiske materiale for å forme dem i sitt bilde, enn å gjøre det samme med doktrinering og opplæring etter de er født.
Vil ikke samfunnet spare mye dersom mange alvorlige sykdommer ble luket ut at genepoolen?
Har man sett så mange sci-fi skrekkfilmer at man er redd for supermennesker som klikker og blir en fare for samfunnet?
Vil mennesker om 30 år le og riste på hodet av dagens fordommer og holdninger der man lar være å gripe inn mot alvorlige sykdommer fordi man har religiøse/etiske kvaler og frykter å måtte ta ansvar for sine valg?
Er 'tilfeldigheten' den etiske ypperstepresten?