Før jeg fikk Abrahamsen-greiene mine i hus, og jeg spilte med den gamle NAD-forsterkeren min, brydde aldri hunden seg om stereoanlegget eller lyden fra det, men nå, er han stadig borte og snuser på høyttalerne og undersøker rundt dem for å finne ut hvem som snakker/synger og hvor i alle dager de gjemmer seg. 
Det tar jeg som et bevis på at jeg har fått mer troverdig lyd fra anlegget.
...Synes i alle fall det er litt artig.
Noen andre som har gjort liknende erfaringer?
Det tar jeg som et bevis på at jeg har fått mer troverdig lyd fra anlegget.
Noen andre som har gjort liknende erfaringer?