Spørsmålet er om Otto’en fortsatt er laminær etter å gått gjennom sin første haglskur. Det skal veldig lite ujevnhet til for å bryte opp laminær luftstrøm ved marsjhastighet for et fly.
Høyst relevant og kjent problemstilling, spesielt innen seilflysporten. I sitt jag på mindre luftmotstand etc så er laminær luftstrøm og minimal luftmotstand de våpnene man rår over da motor ikke benyttes (annet en til take-off eller "padleåre hjem" når seilflyet faktisk har motor).
Selv eier jeg et seilfly, en Rolladen Scheider LS6a som ble bygget i 1986 der laminær luftstrøm og kompositt for alvor gjorde inntog.
Såkalt glidetall (Lift/Drag ratio) er ca 41:1, dvs i optimal hastighet synker flyet 1m per 41m fremdrift. De hotteste, oppnåelige seilflyene har L/D på 55+ mens ekstremvariantene pusher opp mot 70...
Mitt fly, en typisk 1-seter, vil under slep rett frem kun indusere en luftmotstand på ca 10kg. Dvs at jeg kan holde tauet selv med en hånd om det praktisk lot seg gjøre
Angående ujevnheter/forurensning på forkant av vingen, så påvirker dette så absolutt lamninær luftstrøm - eller rettere sagt reduserer denne ganske betraktelig.
Seilfly flyr sjelden i hagl men fluer (bugs) som kræsjer på forkanten gjør samme "nytten"... Ikke et kjempeproblem her i Norden men nede på kontinentet er mengden betydelig større. Nye seilfly i dag har innfelte "bug wipers" som rett og slett skraper av fluelik, in-flight
FlightComputere som brukes i en del moderne seilfly kan også kalkulere akkumulert motstandsøkning som kommer fra forurenset vingeforkant, som en %-funksjon ifht tid i luften. Dette blir igjen brukt som et grunnlag til å beregne nødvendig høyde mtp å komme tilbake hvor man startet fra (eller ønsket å komme til)