Den objektive virkelighet; en bløff ?

[Gjestemedlem]

Hvis du selv vet at du ikke er objektiv, er du objektiv da ?
Mye rart her i verden.

Det der er vel nært beslektet med ærlighet. Bare den som vet at han/hun er ærlig mot seg selv kan vite at han/hun er ærlig mot andre. En livsløgn betyr ikke at man alltid farer med løgn, men at man ikke kan skille mellom løgn og sannhet i egne påstander.

Er en livsløgn en løgn hvis du vet det er en løgn men lever etter den likevel?

 

[roffe]

Hvis du selv vet at du ikke er objektiv, er du objektiv da ?
Mye rart her i verden.

Det der er vel nært beslektet med ærlighet. Bare den som vet at han/hun er ærlig mot seg selv kan vite at han/hun er ærlig mot andre. En livsløgn betyr ikke at man alltid farer med løgn, men at man ikke kan skille mellom løgn og sannhet i egne påstander.

Er en livsløgn en løgn hvis du vet det er en løgn men lever etter den likevel?

En livsløgn er ikke en livsløgn hvis du selv vet at den er en livsløgn. Når du vet det er en løgn, så vet du sannheten, og lever du da etter løgnen, så lever du på tross av sannheten, ikke på grunn av livsløgnen.

 

[Øivind]

Ayn Rand er vel langt fra den eneste forfatteren som formiddler sine synspunter på en svart/hvit måte for å gjøre hovedpoengene så klare som mulig.

Tilhengerne bør naturligvis evne å se verden litt mindre svart/hvit.

 

[Ketil]

Synes du blander begrepene her endel, ketil. Sannhet og virkelighet f.eks. behøver ikke ha samme valør. Vi (menneskeheten) har av praktiske hensyn f.eks. definert en meter som et visst antall bølger av en spesifikk type, og da vil virkeligheten være at meteren i Paris er en meter (eller mer korrekt: den vil være like lang uansett hva denne lengden kalles, ja uansett om den ikke kalles noe som helst, faktisk!) uansett observatør eller ei. Ergo finnes en objektiv virkelighet. Derimot kreves en observatør for å tolke hvorvidt denne gjenstanden er "lang" eller "kort", og hva som er sant av dette kan være så ymse. Spørsmålene du stiller er nærmest om noe kan eksistere uten å bli observert og fortolket. Problemet med denne innfallsvinkelen er at den gjør all eksistens avhengig av et observerende individ, noe som blir absurd.

Honkey

Men meteren i Paris er jo i høyeste grad noe menneskeskapt, skapt i et samspill mellom menneske og potensiale. På samme måte som stolen er det og huset er det og kirken er det.

Hvorfor er det absurd at eksistens er avhengig av observasjon? Er blomsten vakker hvis det ikke finnes noen som beundrer dens skjønnhet?

Å si at blomsten ikke eksisterer uten som observerer er kanskje feil. Derfor bruker jeg begrepene potensiale - realisering for å gi en forståelse. Blomsten eksisterer som et potensiale som realiseres som vakker inne i et observerende individ. Ikke det at den trenger å realiseres som vakker. En viss Hr. kirkebrenner fra Bergen ville sikkert ha realisert den som motbydelig.

 

[rolfozzy]

Hvis du selv vet at du ikke er objektiv, er du objektiv da ?
Mye rart her i verden.

Det der er vel nært beslektet med ærlighet. Bare den som vet at han/hun er ærlig mot seg selv kan vite at han/hun er ærlig mot andre. En livsløgn betyr ikke at man alltid farer med løgn, men at man ikke kan skille mellom løgn og sannhet i egne påstander.

Er en livsløgn en løgn hvis du vet det er en løgn men lever etter den likevel?

En livsløgn er ikke en livsløgn hvis du selv vet at den er en livsløgn. Når du vet det er en løgn, så vet du sannheten, og lever du da etter løgnen, så lever du på tross av sannheten, ikke på grunn av livsløgnen.

Tror det er omvendt jeg. Lever du etter en livsløgn, så er det sannheten for deg.
En livsløgn blir først en livsløgn hvis du blir klar over at du lever etter en livsløgn.

 

[Parelius]

Ja, hvordan er selvbedraget overhodet mulig? Det er faktisk en liten nøtt det.

 

[Gjestemedlem]

Hvordan skal man fastslå om noe er en livsløgn da?

Siden ens egen oppfattelse av verden er det eneste man kan forholde seg til, spiller det da noen rolle om denne oppfattelsen av andre oppfattes som en løgn? De andres oppfattelse av verden er jo uansett helt forskjellig fra din egen.

Er ikke du selv da den eneste gyldige dommer over hva som er livsløgn og hva som ikke er det?

 

[KindOfBlue]

Homo habilis ville klart seg godt med det resonnementet:

"Den sabeltannede tigeren de andre skråler om er kun innbilning."

 

[Gjestemedlem]

Homo habilis ville klart seg godt med det resonnementet:

"Den sabeltannede tigeren de andre skråler om er kun innbilning."

Det orange nesehornet som går amok i spisestuen din er også bare innbilning.

 

[Espen R]

JA. derfor det er så mye krig i primitive land.og ekstreme handlinger blandt primitive mennesker som føler seg truet..

Den objektive virkelighet kan ikke ha noen observatør mener jeg..men det er den den objektive virkelighet vi søker etter. men vi er hjelpesløst hjernevasket! Objektiv virkelighet er bare sannheten og historien..som ved steinen uttaforhuset her den har hatt et objektivt liv..kunne vi hatt et kamera på den i millioner av år, å sett? Ja(vi later som det) hadde det blitt objektivt da? Kansje det nermeste menneskene har vært..men NEI,mener jeg.

Ayne Rand:

Omkring oss ser vi ting: trær, hus, biler, osv. Ifølge Ayn Rand er disse tingene uavhengig av vår bevissthet; de påvirkes ikke av våre ønsker, drømmer og forhåpninger. Dersom det regner, regner det selv om vi skulle ønske at det var pent vær. Virkeligheten er altså uavhengig av vår bevissthet, og den er absolutt, dvs. at den ikke kan forandres ved ønsketenkning. Det er også selvinnlysende både at det eksisterer noe omkring oss, og at det er uavhengig av vår bevissthet.

Hvis du ønsker deg noe, eller drømmer om noe, kan du være sikker på at du får det. Altså, opplevelsen av å ønske deg noe. Derfor kan du ikke få det. Fordi du da har en sikker viten om at du på det nåværende tidspunkt ikke har det. Og det blir din virkelighet. Derfor skal du aldri ønske deg noe, velg det! Ønsker du deg rikdom, makt og innflytelse, ønsk deg det ikke. Velg det. Erfar at du allerede har det. Den raskeste veien til å få en ny ide om deg selv på er å reversere tanke-ord-gjerning. Utfør den handlinga som får deg til å oppfatte den nye tanken du ønsker å ha om deg selv. Velger du mere penger, gi bort penger. Du gir da av ditt overskudd. Gjør du det nok mange ganger vil du oppfatte deg selv som rik og en som har nok. Dette blir da din virkelighet. Universet har da svart på din befaling. Det ironiske er at det er først når du slutter å bekymre deg om verdslig fremgang, åpner du opp for at dette kan komme til deg.
Et gammelt ordtak sier: "alt det du gir ut fra deg, kommer tilbake til deg". Kanskje det er mer bokstavelig ment enn hva vi tror?

Vær og vind kan du påvirke når du har en sikker viten om at resultatet allerede er produsert.

 

[Øivind]

Ja, ens perspektiver kan en endre på en blunk og det vil påvirke ens framtid i stor grad.

 

[Gjestemedlem]

JA. derfor det er så mye krig i primitive land.og ekstreme handlinger blandt primitive mennesker som føler seg truet..

Den objektive virkelighet kan ikke ha noen observatør mener jeg..men det er den den objektive virkelighet vi søker etter. men vi er hjelpesløst hjernevasket! Objektiv virkelighet er bare sannheten og historien..som ved steinen uttaforhuset her den har hatt et objektivt liv..kunne vi hatt et kamera på den i millioner av år, å sett? Ja(vi later som det) hadde det blitt objektivt da? Kansje det nermeste menneskene har vært..men NEI,mener jeg.

Ayne Rand:

Omkring oss ser vi ting: trær, hus, biler, osv. Ifølge Ayn Rand er disse tingene uavhengig av vår bevissthet; de påvirkes ikke av våre ønsker, drømmer og forhåpninger. Dersom det regner, regner det selv om vi skulle ønske at det var pent vær. Virkeligheten er altså uavhengig av vår bevissthet, og den er absolutt, dvs. at den ikke kan forandres ved ønsketenkning. Det er også selvinnlysende både at det eksisterer noe omkring oss, og at det er uavhengig av vår bevissthet.

Hvis du ønsker deg noe, eller drømmer om noe, kan du være sikker på at du får det. Altså, opplevelsen av å ønske deg noe. Fordi du da har en sikker viten om at du på det nåværende tidspunkt ikke har det. Og det blir din virkelighet. Derfor skal du aldri ønske deg noe, velg det! Ønsker du deg rikdom, makt og innflytelse, ønsk deg det ikke. Velg det. Erfar at du allerede har det. Den raskeste veien til å få en ny ide om deg selv på er å reversere tanke-ord-gjerning. Utfør den handlinga som får deg til å oppfatte den nye tanken du ønsker å ha om deg selv. Velger du mere penger, gi bort penger. Du gir da av ditt overskudd. Gjør du det nok mange ganger vil du oppfatte deg selv som rik og har nok. Dette blir da din virkelighet. Universet har da svart på din befaling. Det ironiske er at det er først når du slutter å bekymre deg om verdslig fremgang, åpner du opp for at dette kan komme til deg.
Et gammelt ordtak sier: "alt det du gir ut fra deg, kommer tilbake til deg". Kanskje det er mer bokstavelig ment enn hva vi tror?

Vær og vind kan du påvirke når du har en sikker viten om at resultatet allerede er produsert.

Ah, her er du inne på endel vesentligheter.

Hvis man vil påvirke sine omgivelser til å følge ens vilje finnes der endel gode prinsipper for dette.

Et godt hjelpemiddel hvis man vil oppnå en viljestyrt endring, er å innse at denne allerede har inntruffet, og hfullstendig ta konsekvensen av dette. Denne formelen virker kun hvis man helt og holdent er overbevist om dette, det minste fnugg av tvil er nok til å bryte magien. Det krever litt trening men det er store potensialer bak dette enkle prinsippet.

 

[Øivind]

Så det store spørsmålet: Er dere virkelig 100% klare(mentalt) for disse store forandringene dere måtte ønske dere i livene deres?

Eller er det gamle og kjente det tryggeste?

 

[Gjestemedlem]

Så det store spørsmålet: Er dere virkelig 100% klare for disse store forandringene dere måtte ønske dere?

Hvis man trener opp evnen til å kunne improvisere samt ikke låser seg til noen bestemte dogmer, så er man rimelig godt rustet til alle møte alle forandringer.


There may be trouble ahead
But while there's moonlight and music
And love and romance
Let's face the music and dance

 

[Espen R]

JA. derfor det er så mye krig i primitive land.og ekstreme handlinger blandt primitive mennesker som føler seg truet..

Den objektive virkelighet kan ikke ha noen observatør mener jeg..men det er den den objektive virkelighet vi søker etter. men vi er hjelpesløst hjernevasket! Objektiv virkelighet er bare sannheten og historien..som ved steinen uttaforhuset her den har hatt et objektivt liv..kunne vi hatt et kamera på den i millioner av år, å sett? Ja(vi later som det) hadde det blitt objektivt da? Kansje det nermeste menneskene har vært..men NEI,mener jeg.

Ayne Rand:

Omkring oss ser vi ting: trær, hus, biler, osv. Ifølge Ayn Rand er disse tingene uavhengig av vår bevissthet; de påvirkes ikke av våre ønsker, drømmer og forhåpninger. Dersom det regner, regner det selv om vi skulle ønske at det var pent vær. Virkeligheten er altså uavhengig av vår bevissthet, og den er absolutt, dvs. at den ikke kan forandres ved ønsketenkning. Det er også selvinnlysende både at det eksisterer noe omkring oss, og at det er uavhengig av vår bevissthet.

Hvis du ønsker deg noe, eller drømmer om noe, kan du være sikker på at du får det. Altså, opplevelsen av å ønske deg noe. Fordi du da har en sikker viten om at du på det nåværende tidspunkt ikke har det. Og det blir din virkelighet. Derfor skal du aldri ønske deg noe, velg det! Ønsker du deg rikdom, makt og innflytelse, ønsk deg det ikke. Velg det. Erfar at du allerede har det. Den raskeste veien til å få en ny ide om deg selv på er å reversere tanke-ord-gjerning. Utfør den handlinga som får deg til å oppfatte den nye tanken du ønsker å ha om deg selv. Velger du mere penger, gi bort penger. Du gir da av ditt overskudd. Gjør du det nok mange ganger vil du oppfatte deg selv som rik og har nok. Dette blir da din virkelighet. Universet har da svart på din befaling. Det ironiske er at det er først når du slutter å bekymre deg om verdslig fremgang, åpner du opp for at dette kan komme til deg.
Et gammelt ordtak sier: "alt det du gir ut fra deg, kommer tilbake til deg". Kanskje det er mer bokstavelig ment enn hva vi tror?

Vær og vind kan du påvirke når du har en sikker viten om at resultatet allerede er produsert.

Ah, her er du inne på endel vesentligheter.

Hvis man vil påvirke sine omgivelser til å følge ens vilje finnes der endel gode prinsipper for dette.

Et godt hjelpemiddel hvis man vil oppnå en viljestyrt endring, er å innse at denne allerede har inntruffet, og hfullstendig ta konsekvensen av dette. Denne formelen virker kun hvis man helt og holdent er overbevist om dette, det minste fnugg av tvil er nok til å bryte magien. Det krever litt trening men det er store potensialer bak dette enkle prinsippet.

Affirmasjoner virker kun hvis du vet at det er sånn. Det hjelper ikke med sterk tro og håp. Du må VITE at det er sånn. Dette er tanken bak tanken. Det nytter ikke å lure seg selv Derfor sises det at det å reversere tanke - ord- gjerning- er den korteste vei. Uansett, du forandrer ikke ditt tankegods over natta! Det har tatt mange generasjoner å forme mitt og ditt tankemønster.

 

[Øivind]

There may be trouble ahead
But while there's moonlight and music
And love and romance
Let's face the music and dance

Synes denne også er passende (med tanke på law of attraction, osv):

Our deepest fear:
Our deepest fear is not that we are inadequate.
Our deepest fear is that we are powerful beyond measure.
It is our light, not our darkness that most frightens us.
Your playing small does not serve the world.
There is nothing enlightened about shrinking so that other people won’t feel insecure around you.
We are all meant to shine as children do.
It’s not just in some of us; it is in everyone. And as we let our own lights shine, we unconsciously give other people permission to do the same.
As we are liberated from our own fear, our presence automatically liberates others.

 

[Espen R]

There may be trouble ahead
But while there's moonlight and music
And love and romance
Let's face the music and dance

Synes denne også er passende (med tanke på law of attraction, osv):

Our deepest fear:
Our deepest fear is not that we are inadequate.
Our deepest fear is that we are powerful beyond measure.
It is our light, not our darkness that most frightens us.
Your playing small does not serve the world.
There is nothing enlightened about shrinking so that other people won’t feel insecure around you.
We are all meant to shine as children do.
It’s not just in some of us; it is in everyone. And as we let our own lights shine, we unconsciously give other people permission to do the same.
As we are liberated from our own fear, our presence automatically liberates others.

Har ikke lest den før. Den er skjønn!

 

[roffe]

En livsløgn blir først en livsløgn hvis du blir klar over at du lever etter en livsløgn.

Dette er jeg helt uenig i. En livsløgn er man ikke bevisst klar over. Man er enten ikke klar over den i det hele tatt, eller så er den på grunn av skam eller andre årsaker skjøvet over i det underbevisste.

 

[Ketil]

Eksisterer det en virkelighet utenfor oss selv? Ja, øyensynlig så gjør det det. Men eksisterer denne virkeligheten uavhengig av oss eller avhengig av oss?

Hva med alternativet: "virkeligheten strukturerer vår observasjonsevne"?

Indikerer ikke dette også et samspill mellom observatør og det observerte, altså en subjektiv opplevelsesmåte. Eller misforstår jeg?

I det første tilfellet der virkeligheten eksisterer uavhengig vil det være snakk om en objektiv virkelighet, eller en fasit om man vil som eksisterer uavhengig av observatøren. I det andre tilfellet vil det være snakk om en subjektiv virkelighet der noe utenfor observatøren eksisterer i et samspill med denne.

For å undersøke om det kan eksistere en objektiv virkelighet i form av en fasit utenfor observatøren mener jeg at man i første omgang må undersøke forholdet mellom observatøren og det observerte. I denne sammenheng mener jeg det er relevant å introdusere begrepet tolkning. Tolkning er den prosessen som skjer i samspillet mellom observatøren og det observerte. En tolkning er observatøren sin beskrivelse av det observerte. En tolkning må sies å være subjektiv i den forstand at observatøren beskriver det observerte i henhold til sine referanser.

Spørsmålet blir så om det kan eksistere en observasjon som ikke samtidig er en tolkning. Dette vil i tilfelle være kriteriet for at en objektiv virkelighet kan eksistere.

Her bør vi være obs. på at vi teoretisk ikke blander sammen på den ene siden den menneskelige erkjennelsesevne og påstander om egenskaper om virkeligheten, og på den andre siden personlige opplevelser og oppfatninger (les: psykologi). Tror du står i fare for dette her. Hvis man blander sammen dette kan man i prinsippet stå i fare for å havne i den posisjon at virkeligheten varierer med den enkeltes psykologi.

Men på hvilken måte skal man skille de to observasjonsformene? Sett at jeg observerer to fugler i luften som jeg synes er vakre. Er det noen forskjell mellom observasjonen "to fugler" og "vakre fugler"? En annen person kunne si at han samtidig med meg observerer tre fugler som er stygge. Står observasjonen tre versus to sterkere i kontrast til hverandre enn vakker versus stygg?

Eksisterer det en gitt virkelighet forut for observasjonen slik at man passivt observerer en allerede eksisterende virkelighet, eller skapes det som kalles virkelighet i det øyeblikket observasjonen gjøres, slik at man egentlig er en aktiv skaper av sin egen virkelighet?

På en måte kan man kanskje si at vi lures til å tro at vi passivt iakttar en eksisterende virkelighet, mens vi aldri forstår at vi egentlig alltid skaper en vår egen virkelighet i det øyeblikket iakttagelsen gjøres.

Vil det være mulig for en observatør å gjøre en observasjon uten å ta i bruk egne referanser? Nei.

Eksisterer den nøytrale observatør som observerer uten å referere det observerte til noe inni ham selv?
Hva mener du med "noe inni ham selv"? Er det å være menneske et brudd på nøytralitet, eller hinsides nøytralitet? Kan eksistens være noe objektivt som alle levende mennesker deler, og dermed dele en felles referanse på et eller annet plan? Hvor langt skal vi strekke kravet til nøytralitet i det enkelte tilfelle?

Den nøytrale observatør blir da den tomme observatør som uten innhold og referanser observerer noe utenfor ham selv. Men den tomme observatør blir da en ikke-eksisterende observatør, et skall uten innhold. Med andre ord vil den nøytrale observasjon kreve en ikke-eksisterende observatør som gjør en ikke-eksisterende observasjon.

Det ser ut til at kravet ditt til nøytralitet er svært strengt, og at du trekker den konklusjon at det i prinsippet (dvs. i alle tilfeller, både hypotetisk og praktisk) ikke kan være mulig å ha en nøytral observasjon eller posisjon

Nøytralitet som begrep finner bl.a. sin mening innen nedfelte "praksiser" om ting. Jeg finner det meningsløst å betvile nøytraliteten f.eks. når en meteorolog sier, "på Blinderen var det 5 mm. nedbør siste døgn". Derimot blir det meget interessant å se nærmere på nøytralitet når en hifi-selger forteller meg at "jeg mener at skal du ha et relativt nøytralt, godt anlegg må du opp i prisklassen rundt 100 000, det sier jeg av erfaring".
Setter vi nøytralitetsbegrepet (eller objektivitet for den saks skyld) på båten blir alternativet verre, dvs. vi blir prisgitt den individuelle psykologi og (egen-) interesse.

Grunnen til at du ikke betviler meteorologen når han sier at det har regnet 5 mm på Blindern er at både du og meteorologen har de samme referanser. Ut fra de referansene er det ikke noen grunn til å betvile hans nøytralitet. Du, jeg, meteorologen og resten eksisterer innenfor de samme begrepsrammene som vi alle har blitt enige om. Vi har definert oss forskjellige rammer innenfor det ubegrensede potensialet som universet er. Vi har bygget oss sandslott ut av universets uendelige lekekasse med sandkorn.

Andre steder bygger de andre sandslott, ubegripelige for oss.

 

[Nailhead]

"Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, Halfway Mountain. Det rager op i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje noe høiere enn det er. Jeg anslår det til bortimot 800 meter, og det tar en dags marsj å komme rundt det nede på lavlandet. Jeg har vært rundt det på en jakttur, og det er rart å se hvorledes et sånt fjell er blitt noe helt annet enn før hver gang man har beveget sig et stykke og ser på det igjen. Tusen forskjellige beskrivelser kan du få av Halfway Mountain og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si dig dette nu, at fjellet er stort og mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet hvor han lå."

Epilog fra "En flyktning krysser sitt spor" av Aksel Sandemose

 

[frans]

Ayn Rand var en selvopptatt absoluttist og elitist som i alt for stor grad benyttet sannsynlighet som fakta. Det er umulig å diskutere filosofi med Ayn Rand-tilhengere, nettopp på grunn av denne "det er innlysende at"-holdningen. Det mest feilaktige med Ayn Rands logikk er at mange påstander som ikke er verifisert med 100% sikkerhet (men basert på at "det er innlysende") brukes for å bygge logiske argumenter som igjen presenteres som fakta som man igjen bygger argumentasjon på. Problemet er at slik logisk argumentasjon blir som et korthus. Hvis et av "det er innlysende"-argumentene viser seg å være feilaktig, så faller all logisk argumentasjon som bygger på det sammen.

Slike "det er innlysende"-argumenter kalles aksiomer. Problemet er at enkelte aksiomer (grunnsetninger som aksepteres uten bevis) viser seg å være feilaktige.

Hvis du leste hva jeg skrev kl. 14.00 så kan du se mitt syn - også på Ayn Rand.

Grunnen til at jeg trakk inn henne her var at jeg er enig i en god del. Det gjelder at det eksisterer en virkelighet uavhengig av oss. Det er ikke slik at jorden slutter å snurre rundt når man har falt i søvn og verden akkurat er den samme når man våkner - selv om det skulle være "ønsketenkningen".

Er enig i aksiomene i hennes teorier er kontroversiell. Det synes likevel å være mye fornuft i hennes form for objektivisme, men det reiser også endel andre problemstillinger. Eksempelvis mener hun at tenkning må være underordnet "virkeligheten" og dermed kan man også se på tenkning som noe sekundært av virkeligheten. Hva med sansene? Vil de være primære eller sekundære de også? Tror at man kan tolke Ayn Raynd slik at sansene også må anses som primær og dermed "virkeligheten", mens tenkningen er sekundær og ikke den objektive virkeligheten.

En konsekvens av det siste vil være at sansene representerer en mere objektiv virkelighet enn den tenkte virkelighet. Følgelig vil sansene være mer pålitelig enn tenkningen (fortolkningen av virkeligheten). Hifi-relatert blir det slik at man da kan stole mere på synet og hørselen enn hva man tenker.

Man kan også trekke det dit at dersom man er uenige om ting, så er det ikke nødvendigvis fordi vi sanser forskjellig, men fordi vi tenker forskjellig. Og jeg er helt enig med hennes syn på fri vilje. Med den "frie vilje" kan vi tenke oss en annen virkelighet enn den virkelige virkelighet.

 

[topline]

"Den objektive virkelighet; en bløff ?"

Dette er et spørsmål, ikke sant?
Det forutsetter da at det er noe som heter "objektiv virkelighet", hvis ikke vil det ikke være noe stille spørsmål ved?

Så kan man si at det er ikke noe som heter objektiv virkelighet, da blir det heller ikke noe å diskutere rundt et abstrakt menneskeskapt begrep.

Jeg velger å se på det sånn.

Vi skaper derimot vår egen virkelighet inne i hodene våre. Vi kan spørre oss selv hvor lever vi?
For noen vil svaret være "i helvete"........andre kan oppleve å være i paradis.....verden rundt er uansett uforandret.......men vår tro bestemmer hvor vi er.

 

[Øivind]

men vår tro bestemmer hvor vi er.

..og i stor grad også vår framtid, som kan bli bedre/mindre bra i den virkelige verden.

 

[roffe]

Eksempelvis mener hun at tenkning må være underordnet "virkeligheten" og dermed kan man også se på tenkning som noe sekundært av virkeligheten. Hva med sansene? Vil de være primære eller sekundære de også? Tror at man kan tolke Ayn Raynd slik at sansene også må anses som primær og dermed "virkeligheten", mens tenkningen er sekundær og ikke den objektive virkeligheten.

En konsekvens av det siste vil være at sansene representerer en mere objektiv virkelighet enn den tenkte virkelighet. Følgelig vil sansene være mer pålitelig enn tenkningen (fortolkningen av virkeligheten). Hifi-relatert blir det slik at man da kan stole mere på synet og hørselen enn hva man tenker.

Det vil også være en problemstilling å avgjøre hva som er en direkte sansing av virkelighet, og hva som er resultat av fortolkning av disse sansesignalene. Vi kjenner eksempelvis ikke at trommehinnen beveger seg fram og tilbake i mer eller mindre samsvar med luftsvingningene som vi kaller lyd. Det vi i vår bevissthet oppfatter som lyd i vår bevissthet (toner, støy etc) er fortolket ganske langt vekk fra den fysiske påvirkningen av luftens bevegelser mot ørets sensorer.

Jeg vil trekke det så langt som å si at den menneskelige bevissthet ikke har kontakt med sansenes sensorer i det hele tatt, men forholder seg kun til fortolkede resultater fra disse.

 

[Parelius]

Noen som kan si noe på walisisk?

 

[Espen R]

Noen som kan si noe på walisisk?

Duffy kan.

 

[Lille_Adam]

Noen som kan si noe på walisisk?

Paham ddylu Fi?

 

[Espen R]

Noen som kan si noe på walisisk?

Paham ddylu Fi?

Jeg elsker deg?

 

[Lille_Adam]

Brofi ail... :

 

[Ketil]

"Den objektive virkelighet; en bløff ?"

Dette er et spørsmål, ikke sant?
Det forutsetter da at det er noe som heter "objektiv virkelighet", hvis ikke vil det ikke være noe stille spørsmål ved?

Så kan man si at det er ikke noe som heter objektiv virkelighet, da blir det heller ikke noe å diskutere rundt et abstrakt menneskeskapt begrep.

Jeg velger å se på det sånn.

Vi skaper derimot vår egen virkelighet inne i hodene våre. Vi kan spørre oss selv hvor lever vi?
For noen vil svaret være "i helvete"........andre kan oppleve å være i paradis.....verden rundt er uansett uforandret.......men vår tro bestemmer hvor vi er.

Objektiv virkelighet slik det vanligvis oppfattes refererer til at det eksisterer noe utenfor en observatør uavhengig av observatøren. Det er denne forestillingen jeg har prøvd å stille spørsmålstegn ved. Jeg heller til den oppfatning at dette "noe" utenfor observatøren alltid vil være avhengig av observatøren, ikke uavhengig. Derfor bruker jeg begrepet potensiale og realisert potensiale om det som ellers kalles objektiv virkelighet.

 

[Ketil]

"Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, Halfway Mountain. Det rager op i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje noe høiere enn det er. Jeg anslår det til bortimot 800 meter, og det tar en dags marsj å komme rundt det nede på lavlandet. Jeg har vært rundt det på en jakttur, og det er rart å se hvorledes et sånt fjell er blitt noe helt annet enn før hver gang man har beveget sig et stykke og ser på det igjen. Tusen forskjellige beskrivelser kan du få av Halfway Mountain og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si dig dette nu, at fjellet er stort og mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet hvor han lå."

Epilog fra "En flyktning krysser sitt spor" av Aksel Sandemose

Mange filosofiske spørsmål og problemstillinger er sikkert behandlet i litteratur og kunst generelt som tanker iblandet den menneskelige erfaring. På en måte føles dette som den rette måte å behandle slike spørsmål. Nesten som å få vitaminer gjennom sunn mat heller enn kosttilskudd.

 

[Ketil]

I samme slengen kan man jo diskutere begrepet tid. Eksisterer tid? Eller er dette et par "briller" vi mennesker bruker for å forstå verden rundt oss?

Hvis man tenker seg et sted der absolutt ingen forandring skjer, er det da meningsfullt å bruke begrepet tid? Kan man si at det som egentlig eksisterer er forandring?

Tidligere var det vanlig å bruke CRT skjermer til databruk. Disse oppdaterte bildet på skjermen f.eks. 75 ganger i sekundet uavhengig av om det var noen forandring på skjermen eller ikke. Så overtok LCD skjermene. Disse oppdaterer kun de pikslene på skjermen hvor det har skjedd en forandring.

Hvis dataskjermen er virkeligheten er det da meningsfullt å telle antall oppdateringer av skjermbildet fra en forandring til en annen? Eller er forandringen av skjermbildet det egentlig meningsfulle?