Lurte litt på om streiken burde diskuteres her eller i en egen tråd. min konklusjon så langt er at så lenge det er streik spilles det ikke foppall og da er denne tråden "ledig"! ;D
Som fagforeningsmann har jeg sympati med alle som ser det nødsaget å gå til streik. Streik er ikke et virkemiddel man tyr til lett. Hva denne streiken egentlig dreier seg om vet jeg ikke ut over det jeg leser i avisene, og der står det om sko! Min erfaring er at avisene IKKE formidler hele grunnlaget for noe som helst, streik inkludert. De skriver og vinkler ut fra hva som selger mest, PUNKTUM! Som i krig er sannheten det første som blir borte i en streik.
Men la oss nå ta dette med skoene. Det er forståelig at de beste spillerne ønsker å kunne velge egne sko. Det vil gi penger på konto. De spillerne som ikke er like gode vil selvsagt ikke få like mye. Da er vi inne på dette med "solidaritet". En fagforening fungerer solidarisk ved at de medlemmer som kan bruke makt "hjelper" de medlemmene som ikke har den samme muligheten.
Så har vi dette med et foppal
lag. Jeg trodde i min enfoldighet at et
lag betydde at man var "sammen om noe". Hadde de samme målsetninger og drar lasset sammen. Men stemmer dette hvis de beste spillerne ønsker mer av skosponsingen på egen konto på bekostning av
laget som enhet og på bekostning av de ikke fullt så gode spillerne?
Det er vel hevet over enhver tvil at hvis hver spiller skal ha sin egen private skosponsoravtale vil dette føre til at klubben/laget får mindre intekter. Dette vil gå utover all virksomhet i klubben, massører og annet medisinsk støttepersonell, administrativt personell, ungdomssatsing etc etc. Ergo vil de få beste som virkelig er interessante for skoprodusentene få noe mer penger mens alle andre må betale denne "regningen" ved at de får ta det tapet klubben får med tapte skosponsoravtaler. Man kan vel ikke se for seg at de best betalte spillerne vil akseptere lønnsnedgang som tilsvarer deres økte personlige sponsorintekter? Og selv om de gjorde det vil klubben måtte ta et tap her.
Er jeg bare veldig naiv eller er det ikke lenger noen spiller foppall fordi de "hører hjemme i klubben"? I gamle dager, ( Jo Baluba jeg er så gammel

) spillte du på Rosenborg hvis du "sognet til klubben" ut fra bosted i byen. Du spillte på Strindheim om du bodde på den siden av byen. Etter som Rosenborg vokste tok de til seg spillere med ambisjoner, som bodde andre steder i byen og faktisk også i Sør Trøndelag, på det grunnlag at vedkomemnde var dyktig, men likevel var det en lokal tilknytning. På grunn av NTH og andre høyere skoler i byen fikk man noen flinke spillere som var innflyttere som studenter. Så begynte man å "lete etter" talenter fra andre steder, sørget for at de fikk jobb og husvære, og så brøt Helvete løs med "proff status". I dag er det jo bare, eller i allefall nesten bare, leiesoldater som kun tenker på egen karriære og egen utvikling lønnsmessig! Sitter med en følelse av at dette med en
solidarisk enhet som "klubben" er blitt borte!?
Og da er mitt prisippielle spørsmål, hvorfor i huleste går slike "superego" sammen i en, i utgangspunktet solidarisk enhet som en fagforening?? For meg rimer dette ikke, det føles på så mange måter prinsippielt feil! Det at de som har mest skal "ofre" de som har minst for å få mere selv er IKKE fagforening slik jeg ser det!
Hva synes folket?