Mini demo av RAKK-dac med rør forforsterker.
Jeg er en av de heldige som har opplevd gormj`s nyeste kreasjon.
Oppsettet var følgende:
Usher BE-10
RAKK-dac med rør forforsterker (DIY)
Onkyo 9755 (effekttrinn)
Onkyo 7555 (CD)
Airport Express (wav)
+ diverse kabler
Spilleliste:
Little wing - Stevie Ray Vaughan (
http://open.spotify.com/track/36RlHKPmB8uiS422NQWsTi )
E du den du e - Bjørn Eidsvåg (
http://open.spotify.com/track/2ANB7qeI30gJvz4HN6RRLw )
The man in the long black coat - Bob Dylan (
http://open.spotify.com/track/6akjKj09Gy1OjmpupgLMTq )
Opplevelsen:
Det hele begynnte med at Gorm, stolt viste fram innstiden av forforsterkeren.
Som på bildene i tidligere innlegg er alt på stell! Chassiet er en historie for seg selv, stort og tungt med enkelt og ryddig front design! Innsiden er ryddig og systematisk! Skyhøy gåsehudfaktor hele veien! og man må bare elske box i box løsningen!
Little wing - Stevie Ray Vaughan:
fra første tone kommer ut av Stevie`s gitar hører man fløyel å silke i toppen! uten at dette går ut over Stevies noe metalliske gitar lyd! du hører alle anslag klart som dagen. all romklang både på gitar og trommer kommer klart,
man hører vært eneste kvadrat av rommet, vær eneste bevegelse Stevie gjør på gitaren!
en fryd for øret!
E du den du e - Bjørn Eidsvåg
jeg og Gorm har sittet i mange timer og testet elektronikk sammen, og aldri uten og komme innom vår felles fascinasjon for Bjørn Eidsvåg! alle som har hørt "Pust" albumet vet hva vi snakker om den kontrolerte behagelige stemmen og og den enda mer (om mulig) behagelige gitaren!
igjennom Usher Be-10 har dette hørtes bra ut lenge men aldri så bra som dette.
harmonien i lydbildet er fram i rommet, det føles som Bjørn har arrangert intim konsert i stuaog tatt med hele bandet på besøk!
man får nesten lyst til å gå fram å si takk i det låten er ferdig!
The man in the long black coat - Bob Dylan
Denne låten har lenge vært et fast demo spor på Gorm`s lyttekvelder eller når nytt utstyr skal testes!
gitaren på begynnelsen låter krem, å når munnspillet gjør sin entre blir man bare sittende med tenna på tørk.
så fantastisk mye luft i toppen, å når Bob begynner å synge er alt fullkomment du hører en stemme karakter av de skjedne.
stemmen er til og ta å føle på! og den lekne panningen på gitaren mellom høyre å venstre låter lekne enn noen gang! man forstår med ett hva som gikk igjennom hode på Mark Howard, Malcolm Burn og Greg Calbi når de spillte inn mikset og mastret "Oh mercy"! man hører vær eneste lille ting som skjer i lydbildet!
helt til slutt:
alt i alt en særdeles koselig kveld. det et alltid like koselig å komme på lytte eller familie besøk hos Gorm og familien! neste gang får vi vell tid til en lengre lytte session med flere og ikke minst nye låter! ;D
-----
Tony (tcm)