Vi var innom dette blant annet i hyttetråden til Hornlyd, der jeg anbefalte ham å vurdere å konstruere en bassdel til høyttalerne som egentlig ikke fungerer normalt fordi den har for lav Re, også emulere at forsterkeren har høyere utgangsimpedans ved hjelp av EQ. Dette gir høyere virkningsgrad men krever da også at man har tilgang på et litt større spekter av spenning og strøm.
Til en vanlig subwoofer er dempingsfaktoren nesten uviktig, så lenge man befinner seg nær spenningsdrift. Men da er det viktig at den holder seg konstant gjennom hele perioden, også ved nær max effekt. Det finnes en del forsterkere med ekstreme tall for utgangsimpedans, og en del med langt mer moderate tall, og mange av dem fungerer påfallende likt. Det finnes også en del både med ekstreme og moderate tall som fungerer påfallende dårlig. Disse tallene er målt ved hjelp av en resistiv last. Man kan også i teorien måle dette ved et større reaktivt spekter, altså med litt spoler og kondensatorer ved å lage seg en kunstig reaktiv last. Men det er ekstremt viktig at man også inkluderer hvordan dette påvirker momentan gain, for man kan lett ende opp med ok tall både for reaktive, resistive og induktive laster, men allikevel ser man at gain påvirkes momentant av dette, noe som i sin tur medfører intermodulasjonsforvrengning og får det til å høres ut som om forsterkeren er nummeret før å gi opp.
