M
MusicBear
Gjest
Noen sverger til bratte avskjæringer, andre slakke. Noen mener liten overlapping er bra, andre motsatt.
For det første, jeg mener tonal klangbalanse i en høyttaler er en av grunnpilarene i å oppnå god lyd. Som igjen (slik jeg ser det) betyr bruk av tilnærmet like elementer fra bass til lang topp i diskantnivå. Altså; papp-kon i bassen betyr at mellomtonen må ha det samme, helst element fra samme produsent og i samme serie/type element-konstruksjon.
Selv teker jeg (under forutsetning like elementer) at store overlappinger rundt felefrekvensen bør eliminere dipper.
Og jeg mener generelt at mellomtoner bør spille så høyt oppover som mulig, bl.a. for å få hele stemmegjengivelsen over disse.
Under forutsetning like elementer (dvs. lik tonal klangbalanse) som skal deles mot hverandre, hva mener dere er best?
Steile avskjæringer? Slakke?
Stor overlapping av avskjæringen? Liten?
For det første, jeg mener tonal klangbalanse i en høyttaler er en av grunnpilarene i å oppnå god lyd. Som igjen (slik jeg ser det) betyr bruk av tilnærmet like elementer fra bass til lang topp i diskantnivå. Altså; papp-kon i bassen betyr at mellomtonen må ha det samme, helst element fra samme produsent og i samme serie/type element-konstruksjon.
Selv teker jeg (under forutsetning like elementer) at store overlappinger rundt felefrekvensen bør eliminere dipper.
Og jeg mener generelt at mellomtoner bør spille så høyt oppover som mulig, bl.a. for å få hele stemmegjengivelsen over disse.
Under forutsetning like elementer (dvs. lik tonal klangbalanse) som skal deles mot hverandre, hva mener dere er best?
Steile avskjæringer? Slakke?
Stor overlapping av avskjæringen? Liten?