Tror du skriver for døve ører her…
|
Digitale avspillere dCS Varése Dac...en ny standard innen digital lyd
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Tror LeeS over på Hoffman forum er litt oppgitt over et par stykker med manglende referansepunkter IRL
Leste litt på Hoffman tråden og skjønner hva du mener Balle. Jeg blir fremdeles oppgitt over at vi som klarer å lese et FFT plot og en dB skala nedgraderes til å ikke være opptatt av god lyd. Oppfatningen er gjerne at vi ikke har hørt på noe bedre enn en Topping til et par tusen og at det er referansen. Ja, ja.
Det hadde sikkert vært gøy, hvordan ser du det for deg og hvem har fasit på hvordan en lytter? Denne hobbyen er vel så individuell som det går an å få en hobby med alle subjektive meninger om hva en liker og ikke.
Jeg har lest den tråden også,Tror LeeS over på Hoffman forum er litt oppgitt over et par stykker med manglende referansepunkter IRL
Welcome to How to Listen!
Overview How to Listen is a desktop software application developed by the Harman Internationa l R&D group for the purpose of training an...harmanhowtolisten.blogspot.com
SoundGym | Audio Ear Training Online
Audio ear training for recording musicians and sound engineers. Get a daily sound workout, enhance your listening skills, and get better results in the studio.www.soundgym.co
Philips Golden Ear er dessverre borte…
Forsøk på en slags fellesnevner her.
For øvrig virker det på meg som ingen liker uklar og tynn lyd. God lyd er en ganske felles forståelse , ulikheten ligger ofte i hvor mye bass folk liker, noen vil ha kinolyd og bassnivå som for andre grøter til lyden …. Andre liker ikke så mye bass . Mye tilvenning her tror jegSist redigert:
Etter mange år med denne debatten - perfekt vs forvrengt lyd - opplever jeg at det beste er å bare akseptere at vi har forskjellig innstilling til hva som gir best resultat. Det er litt som politikk, egentlig, der vi har våre mer og mindre fasttømrede syn på hva som gagner verden og samfunnet mest.
Hver og en av oss søker etter en eller annen form for "nirvana", og det er åpenbart for meg at grovt sett skiller vi oss i to grupper, der den ene vil skape målbart best mulig gjengivelse i rommet og elektronikken, og den andre leter etter en eller annen nål i høystakken der "opplevelse" og "magi" er det nokså diffuse målet med hele greia.
Dette kommer vi nok aldri til å enes om, ganske enkelt.
For ordens skyld, dette er er bare delvis korrekt når man snakker om Forventingsbias. Så i beste mening...
Pr def er Forventningsbias en kognitiv eller metodisk skjevhet der forhåndsantagelser påvirker hvordan man innhenter, tolker eller vurderer data, ofte ubevisst, og særlig i retning av det man forventer å finne. Kilde APA Dictionary of Psychology (American Psychological Association)
Når man diskuterer Forventingsbias, er det viktig at alle har en omforent forståelse av hva det er.
Påstand 1:
Forventningsbias kan gjøre at vi forventer null forskjell, men opplever kjempestor forskjell som ikke er der.
Dette er ikke Forventningsbias. Forventningsbias gjør at persepsjonen justeres i retning av det man forventer. Mao. hvis du ikke forventer noen som helst forskjell, vil du være mindre sensitiv for forskjeller, selv når de finnes. Å "oppleve stor forskjell som ikke er der" krever en forventning om forskjell, ikke en forventing om null forskjell.
Påstand 2:
"Forventningsbias kan gjøre at vi opplever noe som veldig mye dårligere når vi forventer at det skal være bedre, selv om ingen ting er endret."
Dette er heller ikke Forventingsbias. Forventningsbias ville i dette tilfellet gjøre at vi opplever noe som bedre enn det egentlig er, fordi vi forventer at det skal være bedre. Å oppleve noe som dårligere enn forventet faller ikke inn under definisjonen og kan heller tolkes som en reaksjon på forventningsbrudd.
Påstand 3:
"Forventningsbias kan gjøre at vi sliter med å høre forskjell når det er stor forskjell."
Dette kan være riktig. F.eks. i tilfeller hvor man forventer at det ikke er forskjell, kan forventningsbias gjøre at man overser eller nedtoner reell forskjeller.
Resten av argumentasjonen over er jeg enig i. Legg merke til at jeg ikke prøver å eie sannheten. Hensikten min er å belyse hva Forventingsbias er så vi snakker om det samme
Det er rimelig SpotOn
Mange har ikke muligheten til å balansere ut signalet
i eget system så løsningene blir som regel å bytte komponenter.
Vi som har full kontroll behøver bare å spørre lytteren:
"Hvor mye bass vil du ?" og justere DSP deretter og
det funker hver gang. De fleste får også lytte med litt
mer bass og smilet vokser hver gang - det er noe som
aldri er til å ta feil av når musikk-elskere får oppleve noe nytt
Det er ingen fasit på hvordan en lytter.
Innspillet er vel mer en utfordring til å
finne ut at det er flere metoder som kan
benyttes for å endre opplevelsen. Hvilken
metode som passer den enkelte blir da
enklere etter at man kan bevisstgjøre
flere metoder under de samme forhold
for lytting. Vi har subjektivt en mening
om god lyd, men ved å dele erfaring kan
man få et inntrykk av hvordan andre oppfatter
dårlig lyd og vice versa når man er samlet.
Meningene har en tendens til å tilsløre vurderinger av lydkvalitet.
Harman Kardons lyttetrening kan være et sted å begynne:
Welcome to How to Listen!
Overview How to Listen is a desktop software application developed by the Harman Internationa l R&D group for the purpose of training an...(jeg har ikke sjekket om programmet fortsatt er tilgjengelig for allmuen)
How to Listen: A Course on How to Critically Evaluate the Quality of Recorded and Reproduced Sound
Next month, I will be giving a one day course on How to Listen at the 2011 ALMA Winter Symposium in Las Vegas,held Jan. 4th and 5th, just...seanolive.blogspot.com
EDIT Klippel har også en fin øretets:
https://www.klippel.de/listeningtest/
Mvh
KJSist redigert:
@KJ , du må stå opp litt tidligere se post 1088.Mener dere med forventningsbias det som heter confimation bias på engelsk? Som i så fall heter bekreftelsestendens på norsk.
Det er mange ulike typer skjevheter som kan være releavnte avhengig av kontekst mm:For ordens skyld, dette er er bare delvis korrekt når man snakker om Forventingsbias. Så i beste mening...
Pr def er Forventningsbias en kognitiv eller metodisk skjevhet der forhåndsantagelser påvirker hvordan man innhenter, tolker eller vurderer data, ofte ubevisst, og særlig i retning av det man forventer å finne. Kilde APA Dictionary of Psychology (American Psychological Association)
Når man diskuterer Forventingsbias, er det viktig at alle har en omforent forståelse av hva det er.
Påstand 1:
Forventningsbias kan gjøre at vi forventer null forskjell, men opplever kjempestor forskjell som ikke er der.
Dette er ikke Forventningsbias. Forventningsbias gjør at persepsjonen justeres i retning av det man forventer. Mao. hvis du ikke forventer noen som helst forskjell, vil du være mindre sensitiv for forskjeller, selv når de finnes. Å "oppleve stor forskjell som ikke er der" krever en forventning om forskjell, ikke en forventing om null forskjell.
Påstand 2:
"Forventningsbias kan gjøre at vi opplever noe som veldig mye dårligere når vi forventer at det skal være bedre, selv om ingen ting er endret."
Dette er heller ikke Forventingsbias. Forventningsbias ville i dette tilfellet gjøre at vi opplever noe som bedre enn det egentlig er, fordi vi forventer at det skal være bedre. Å oppleve noe som dårligere enn forventet faller ikke inn under definisjonen og kan heller tolkes som en reaksjon på forventningsbrudd.
Påstand 3:
"Forventningsbias kan gjøre at vi sliter med å høre forskjell når det er stor forskjell."
Dette kan være riktig. F.eks. i tilfeller hvor man forventer at det ikke er forskjell, kan forventningsbias gjøre at man overser eller nedtoner reell forskjeller.
Resten av argumentasjonen over er jeg enig i. Legg merke til at jeg ikke prøver å eie sannheten. Hensikten min er å belyse hva Forventingsbias er så vi snakker om det samme
Bias - Wikipedia
en.wikipedia.org
Bekreftelse, attribusjon, apofeni, forankring etc.List of cognitive biases - Wikipedia
en.wikipedia.org
Det er ikke gitt å forstå hvilke varianter som trer inn i konkrete tilfeller. Forenkel hets skyld kan det værer greiest bare kalle det bias, eller kognitiv bias uten å angi typen.
mvh
KJ
Jeg føler du beskriver behovet litt her når du blander inn smak. Ser for deg en lydtekniker som har til oppgave å få en innspilling til å låte mest mulig naturlig på tvers av mest mulig utstyr.
Dersom man har solid lyttetrening vil man etter kort tid forstå hva et oppsett gjør feil. Måten dette virker på er ved at man har trening i å gjenkjenne ting i lydbildet som ligger ved bestemte frekvenser, bestemte typer forvrengning osv. Man vil da også ha trening i å plassere hvordan dette vil låte på et stort spekter av andre innspillinger.
Trente lyttere finner man ofte blant lydteknikere med mye erfaring. Samtidig finner man lydteknikere med ligger stort ego og like lite peiling som de største "kabel, strømrens og tweak"-predikantene. Så her må man håndplukke.
Forskjellen på en godt trent lytter og en som ikke er det er simpelthen tiden det tar å forstå hva som skjer i lydbildet. Det er ikke mer komplisert enn at man har en verktøytavle der noen har fjernet et verktøy. Den trente lytteren er lommekjent og vet hva som skal være på hver krok. Den utrente har aldri sett denne tavla før og prosessen med å filosofere seg frem til hva som kan mangle kan ende i mange ulike retninger og ta lang tid.
Siden vi ikke er psykologer og ikke diskuterer psykologifaget tror jeg det har sine fordeler å ikke komplisere dette språklig. Allikevel er jeg nysgjerrig på hva som ville være riktig terminologi. Jeg antar du har en ide om det også?For ordens skyld, dette er er bare delvis korrekt når man snakker om Forventingsbias. Så i beste mening...
Pr def er Forventningsbias en kognitiv eller metodisk skjevhet der forhåndsantagelser påvirker hvordan man innhenter, tolker eller vurderer data, ofte ubevisst, og særlig i retning av det man forventer å finne. Kilde APA Dictionary of Psychology (American Psychological Association)
Når man diskuterer Forventingsbias, er det viktig at alle har en omforent forståelse av hva det er.
Påstand 1:
Forventningsbias kan gjøre at vi forventer null forskjell, men opplever kjempestor forskjell som ikke er der.
Dette er ikke Forventningsbias. Forventningsbias gjør at persepsjonen justeres i retning av det man forventer. Mao. hvis du ikke forventer noen som helst forskjell, vil du være mindre sensitiv for forskjeller, selv når de finnes. Å "oppleve stor forskjell som ikke er der" krever en forventning om forskjell, ikke en forventing om null forskjell.
Påstand 2:
"Forventningsbias kan gjøre at vi opplever noe som veldig mye dårligere når vi forventer at det skal være bedre, selv om ingen ting er endret."
Dette er heller ikke Forventingsbias. Forventningsbias ville i dette tilfellet gjøre at vi opplever noe som bedre enn det egentlig er, fordi vi forventer at det skal være bedre. Å oppleve noe som dårligere enn forventet faller ikke inn under definisjonen og kan heller tolkes som en reaksjon på forventningsbrudd.
Påstand 3:
"Forventningsbias kan gjøre at vi sliter med å høre forskjell når det er stor forskjell."
Dette kan være riktig. F.eks. i tilfeller hvor man forventer at det ikke er forskjell, kan forventningsbias gjøre at man overser eller nedtoner reell forskjeller.
Resten av argumentasjonen over er jeg enig i. Legg merke til at jeg ikke prøver å eie sannheten. Hensikten min er å belyse hva Forventingsbias er så vi snakker om det samme
Jeg brukte begrepet forventningsbias av følgende grunn (og dette skriver jeg bevisst uten å konsultere wikipedia eller andre ordbøker):
- Bias ser jeg på som et begrep som beskriver et fenomen der vi har fått informasjon om det som skal skje.
- Når jeg la til "forventning" er det fordi jeg mener det er viktig å understreke at det da altså har ført til at vi forventer noe. Men i de fleste sammenhenger mener jeg uttrykket bias beskriver en form for forventning, så det er litt redundant å bruke de sammen.
- Dersom jeg hadde brukt uttrykket bekreftelsesbias mener jeg elementet av forventning om at det som skal skje går i samme retning som man forventer er styrket. I mitt hode ser jeg da for meg at man noe mer aktivt leter for å finne positive svar.
- Jeg vil gjerne holde litt fast ved denne terminologien, og jeg skal forsøke å dykke bittelitt dypere i hvorfor nedenfor. Det er nemlig slik at vår forventning til hvordan forventning fungerer er noe innsnevret, og det er spesielt dette som kan medføre en liten tabbe ift analyse av lyd.
Jeg var med på en ganske sjokkerende opplevelse en gang, og jeg hadde denne i tankene da jeg skrev nevnte påstand. Testen gikk ut på følgende:
- Vi lyttet til musikk gjennom en CD-spiller.
- Det ble lagt en "Holfi The Magician" på plata, og vi lyttet til samme spor på nytt.
- Vi var flere som forventet at spilleren skulle gjengi musikken uten opplevd forskjell.
- Vi var flere som ble slått i bakken av den enorme forskjellen.
- Vi hentet en identisk CD-spiller og en identisk CD, og koblet den på en annen inngang på preampen.
- Forskjellen var nå borte. Vi klarte aldri å gjenskape noen forskjell etter dette.
Her er det minst tre nivåer av bias involvert. For det første har vi en bevisst forventning om at det ikke skal være forskjell i lyden. Videre ligger det også et element frykt for at verden ikke fungerer slik man forventer, og når man er relativt trygg på det man forventer kan fallhøyden også føles tullete stor. Til slutt, når vi har hørt at det ikke er forskjell, så er vi relativt trygge på at vi har fasiten i hånd, men slikt kommer heller ikke uten rykende fersk bekreftelsesbias.
I de to første er det hevet over en hver tvil at vi har informasjon. Det er videre hevet over en hver tvil at vi ikke forventer å høre forskjell. Til slutt er det hevet over en hver tvil at vi er flere som har en så sterk opplevelse av å oppleve forskjell at hadde det vært et tweak vi trodde det minste på så hadde vi kanskje ikke forfulgt tankerekken videre og sjekket, og vi ville vært villedet til å tro på noe som ikke eksisterte. Det at vi tross alt allerede den gangen var sett på som pragmatikere ville trolig gjort vår historie enda mer troverdig om vi hadde fortalt om voldsomme lydforskjeller.
Så jeg mener at om vi legger psykologifaget til side og ser på yttrykket "bias" som "man har informasjon om hva som angivelig er gjort" og uttrykket forventning som "denne informasjonen, bevisst eller ubevisst, skaper en eller annen form for forventning".
Fint at du utreder begrepene, og at dette med Forventningsbias slår ut i begge retninger.
La oss kalle de for Den Troende og Fornekteren:
Den Troende forventer en forbedring og søker i lyttetesten å få dette bekreftet, med fare for overvurdering.
Fornekteren tror ikke på noen forbedring, og vil i lyttetesten være motvillig til å akseptere eventuelle forbedringer.
Det er nettopp derfor målinger er nyttige som en objektiv målestokk , man må bare passe på å få med målinger som er relevante, og det finnes standarder for slikt. og så hjelper det å vite hvor de hørbare grensene går.
Nå mente du kanskje ikke som en direkte oppfølging til Armand sitt innlegg, men egentlig så peker du litt på det som jeg tror han mener er en liten utfordring: selv om man forstår det tekniske i forholdsvis stor grad, og derfor søker å måle for å se hvordan dette ser ut i forhold til hva man hører, så betyr det ikke at man ikke aktivt bruker hørselen i tillegg til målingene.Etter mange år med denne debatten - perfekt vs forvrengt lyd - opplever jeg at det beste er å bare akseptere at vi har forskjellig innstilling til hva som gir best resultat. Det er litt som politikk, egentlig, der vi har våre mer og mindre fasttømrede syn på hva som gagner verden og samfunnet mest.
Hver og en av oss søker etter en eller annen form for "nirvana", og det er åpenbart for meg at grovt sett skiller vi oss i to grupper, der den ene vil skape målbart best mulig gjengivelse i rommet og elektronikken, og den andre leter etter en eller annen nål i høystakken der "opplevelse" og "magi" er det nokså diffuse målet med hele greia.
Dette kommer vi nok aldri til å enes om, ganske enkelt.
Jeg opplever selv det at dersom man måler og diskuterer dette i forsøk på å få litt økt innsikt, så blir man av enkelte (som kanskje ikke har samme tekniske forståelse) avfeid litt som om man ikke tar lyttingen seriøst.
Det er vel dette som enkelte her påpeker i forhold til Varese, at målingene på de beste DAC’ene tilsier at hørbare forskjeller bør være minimale til ikke eksisterende. Så blir jo bevisbyrden da kanskje lagt over til de som ønsker å bevise det motsatte ved å gjøre en blindtest? Det er jo overraskende få blindtester å spore i en hobby (og industri) som burde vært veldig lyttefokusert.
Greit å ha begreper utredet ja:
Den Troende er de som tror på flat earth og Bigfoot sin eksistens.
Fornekteren er de som ikke tror på flat earth og Bigfoot.
Jeg har IKKE forventningsbias heldigvis. Samme gjelder alle hifi testere og youtubere også, og aller mest spesielt de testerene som har "forkjærlighet for enkeltmerker" og får tilsendt et nytt produkt dyrere "og bedre" enn tidligere. Da finnes det ihvertfall ikke noe snev av forventningsbias.... Det er godt å vite.
For ikke å snakke om de som følger disse og deler synet på ting...Sist redigert:
Og gjelder vel på akkurat samme måte hos de som fronter perfekte målinger
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.472
- Antall liker
- 2.955
Finnes det noen her inne som mener at å kjøpe en DAC til enten 3 millioner, 500k eller 200k er en fornuftig investering i et anlegg?
Og mener man dette bør komme foran høyttalere som er løpetidskorrigert med aktiv deling og et dedikert rom som er svært godt behandlet akustisk?
I så fall tenker jeg på det gamle brettspillet der man trakk kortet: "Rykk tilbake til start".
Fristende å tro det gjelder alle veier.
Men det jo så enkelt at selv om Amir hos ASR forventer at en ny Topping-dings måler knallbra, fordi mange andre dingser derfra har målt bra, så vil det jo raskt vises i målingene. -Med målingene og resultatet kommer dermed fasiten på om man hadde rett eller galt i utgangspunktet.
Alle de som "ikke er så opptatt av målinger", men gjerne har sterke meninger på hvordan ting er, de er jo også de som oftest sitter igjen med sårede følelser av å ikke bli trodd.
Da er det jo lett å forsøke å snakke ned disse målingene som ikke stemmer med hva man selv synes.
Leste et innlegg fra en hi-fi journalist der en produsent av kabler fortalte om en test der de fremmøtte trodde de skulle lytte til en strømkabel. Produsenten hadde delt gjestene opp i tre grupper, de som mente kabler utgjorde en forskjell, de som mente det kunne utgjøre en forskjell og de som mente at kabler ikke utgjorde noe forskjell.
Det de ikke visste var at bak duken som skjulte racket ble det ikke byttet strømkabel men fase på den ene høyttaleren. Det viste seg da at de to første gruppene hørte at her skjedde det noe, mens de siste ikke kunne høre noe forskjell. De trodde jo at de skulle høre på forskjellige strømkabler og deres bias sa da klart og tydelig at det ikke skulle være noe hørbar forskjell.
Så som du skriver så kan dette slå begge veier.Flott røverhistorie som beviser at ingeniører som ikke tror på strømkabelbytte har så dårlig hørsel og så lite greie på musikk at de ikke klarer å høre at en høyttaler spiller i motfase en gang. Disse ingeniørene får holde seg bak kalkulatorene sine der de hører hjemme og overlate musikklytting til kunstnere som virkelig klarer å høre forskjell.
Det hadde jeg vært helt enig med deg i hvis det var sånn fakta var med tanke på disse evigvarende diskusjonene. Men det er jo ikke sånn det utarter seg i disse trådene. Det er oftest motsatt, nemlig at den såkalte måle mafiamafiaenhele tiden kommer inn i tråder der det er omtalt dyre komponenter. Her skal det bankes inn att alle som kjøper dette dyre fjaset er idioter og at alle som ikke kjøper topping og disse andre produktene med fantastiske målinger har forstått verden.Fristende å tro det gjelder alle veier.
Men det jo så enkelt at selv om Amir hos ASR forventer at en ny Topping-dings måler knallbra, fordi mange andre dingser derfra har målt bra, så vil det jo raskt vises i målingene. -Med målingene og resultatet kommer dermed fasiten på om man hadde rett eller galt i utgangspunktet.
Alle de som "ikke er så opptatt av målinger", men gjerne har sterke meninger på hvordan ting er, de er jo også de som oftest sitter igjen med sårede følelser av å ikke bli trodd.
Da er det jo lett å forsøke å snakke ned disse målingene som ikke stemmer med hva man selv synes.
Ja, men ikke til 3 mill, og nei
..som jeg har opplevd mer enn en gang på messer - anlegg i motfase. Det er riktignok noen år siden sist. Å høre det er latterlig enkelt hvis du sitter greit, men mange sliter med å oppfatte så store feil hvis de sitter uoptimalt.
Hvorfor tror du det var ingeniører jeg snakker om for det sier da historien vitterlig ingenting om.
Det er vel et godt eksempel ja. Såret selvfølelse gir gjerne utslag i definering av en motpart: eks "målemafiaen".
Setter man folk i bås, da får man akseptere de reaksjoner man ønsket å fremprovosere.
Fordommer, forventninger og synsing blir veldig enkelt bekreftet eller avkreftet med målinger og tester.
Også mange påstander om gitte fantastiske egenskaper i diverse kostbare haifai utstyr, kan enkelt verifiseres i test eller målinger.
-ASR tar ofte for seg disse påstandene og verifiserer de med målinger. Påstandene blir oftest avkreftet merkelig nok.
Saken er nok så enkel at om produsentene, eierene og tilhengere av disse dyre haifai merkene/enhetene hadde sluttet å markedsføre/skryte av de med allverdens fantasiske ting de ikke kan dokumentere, ja da hadde jo ikke vært noen sånne diskusjoner.
Bare som et lite gjesp på sidelinja. Orker ikke lese gjennom tråden. Men denne DCS dacen, måler ikke den bra da….?
Enig.
Alle er nok opptatt av hva som gir "best" resultat, og at rørlyd med en passende dose 2 harmonisk forvrengning kan være forførende på en del musikk er jeg helt enig i. Det blir en smakssak, og det er ingen vits å diskutere om blåbær eller bringebær er best.
Enig. Dette blir vi IKKE enige om, og jeg tror det handler om mennesketyper. Vi er tross alt ganske forskjellig skrudd sammen, og det er nok en god ting.Hver og en av oss søker etter en eller annen form for "nirvana", og det er åpenbart for meg at grovt sett skiller vi oss i to grupper, der den ene vil skape målbart best mulig gjengivelse i rommet og elektronikken, og den andre leter etter en eller annen nål i høystakken der "opplevelse" og "magi" er det nokså diffuse målet med hele greia.
Dette kommer vi nok aldri til å enes om, ganske enkelt.
"Ingeniørene" klarer ikke å la noe ligge og bare si: "ja, ja så det var slik det var ja". De har et brennende ønske om å forstå hvorfor ting er som de er i fysikkens verden. Alt har en forklaring og nysgjerrigheten blir ikke stilt før sammenhengen er forstått, målt, dokumentert og aller helst begrunnet med matematiske formler og vist som grafer og diagrammer.
"Ingeniørene" har erfart at skal man løse et problem så er det effektivt å være metodisk og kritisk, og det er den tilnærmingen de naturlig velger når de skal angripe "problemet" med et Hi-Fi system også.
Men nå ble jo dette litt på siden av det som var tema. Påstanden her at denne DAC'en er enda bedre enn den forrige på grunn av enda bedre teknologi og klokker og ingeniørkunst. Det mange er kritiske til er hørbarheten av disse forbedringene. Hvor små endringer er det virkelig mulig å høre liksom?
Jeg kom inn i en av byens High-end butikker for en lytt på et nylig satt opp demo av et anlegg til en mllion eller mer, og hørte med en gang at fasen var snudd på en kanal-, Sa i fra til betjeningen som sa et dette var riktig satt opp så det kunne ikke stemme. Vel en time senere hadde de sjekket og måtte skyldbetinget innrømme at jo, de hadde byttet om + og - på en høyttaler..... Så alle kan ta feil,men det er jo lett hørbart da -om fasen er feil mener jeg,,
Da hadde alle gått hele dagen og skrytt av det fantastiske anlegget.. men 80% hadde hørt det med høyttaler ute av fase
Jeg mente ikke at det faktisk var ingeniører – jeg brukte ironi for å peke på hvor konstruert historien virker. Hvis en tredjedel ikke hørte en fasefeil, sier det mer om fortellingens troverdighet enn om folks hørsel.
Den historien var jo skikkelig troverdig. Men det er jo det som går igjen i kabelverdenen, løgnene sitter så løst at man utelukkende sier det som kan gi salg, uavhengig av om det er sant eller ei. Man kan jo bare forestille seg hvilken total mangel på seriøsitet og integritet som fikk Nordost til å lage en CD med samme sporet gjentatte ganger og 0,5dB økning for hver gang, slik at man kunne stille på messe og si "hei, se, vi endrer ikke volumet, og allikevel endrer lyden seg!".
Så burde jo de som gjengir disse historiene kanskje reflektere over at når de ser en vakker kvinne bli saget i to på scenen, for så å bli satt sammen igjen før hun lettkledd danser rundt på gulvet til lyseffekter, røyk og dramatisk musikk, så er det ikke heeelt sikkert at hun faktisk ble saget i to, selv om det så slik ut. Det finnes kanskje en annen forklaring?
Det som gjør historien over så tåpelig er at ingen unngår å legge merke til at absolutt all bass blir dempet med minst 20dB, og lydbildet totalt mangler fokus, blir ullent og rart, og pinpointingen forsvinner fullstendig. Historien har EN hensikt, og det er å fortelle folk at "hvis du tror du hører forskjell så er det fordi du er dyktigere til å lytte enn de som ikke tror det er forskjell". -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…